Rønnåsmyra naturreservat i Grue kommune

Vi kan reparere flere elver, blomsterenger og myrer!

Erfaringen med naturrestaurering så langt er at folk er positive og at det fungerer. Vi har alt å tjene på å reparere flere naturområder, og fremover trengs det flere hender og folk i naturens tjeneste.

Vi er nå inne i det andre året av FNs tiår for naturrestaurering. Hvordan står det egentlig til i Norge? «Vi har jo så mye natur å ta av» får vi ofte høre. Stemmer egentlig det?

Internasjonalt er det en kjensgjerning at enorme naturarealer er ødelagt av menneskelig påvirkning. FNs klimapanel regner med at bare 28 % av verdens isfrie landareal er lite påvirket av oss mennesker. Siden 1970 har arealendringer vært en av de største årsakene til tap av naturmangfold ifølge FNs naturpanel.

I Norge er situasjonen noe annerledes. Vi har fortsatt mye natur. Likevel er det kun 11,5 % av Norges landareal som kan kalles villmarkspreget. Særlig i lavlandet og i Sør-Norge er det lite villmark igjen, mens det i Nord-Norge og Finnmark fortsatt er større villmarksområder.

Arealendringer, altså når vi bygger vei, industriområder eller lar blomsterenga gror igjen, er den største årsaken til at planter og dyr havner på rødlista som truede.

Fremover vil det å reparere, eller restaurere natur, være like viktig som spørsmålet om å bevare det vi har igjen.

Intakt natur er viktig både for å ta opp klimagasser og for å beskytte oss mot effektene av klimaendringer. Sammen med bevaring av naturmangfold utgjør intakte naturområder et kinderegg! Bevaring og restaurering av natur beskytter oss mot klimaendringer, reduserer klimagassutslipp og tar vare på planter og dyr.

Det bør være liten tvil om at det er viktig å restaurere natur, også i Norge. Myndighetene har satt seg et mål om at 15 % av ødelagte naturområder skal restaureres innen 2030.

Erfaringene med naturrestaurering i Norge så langt er gode. I Orklavassdraget i Trøndelag har for eksempel fire elver igjen fått ørreten tilbake, uten at det har gått på bekostning av næring eller landbruk rundt elva. Med relativt enkle grep har man altså lykkes med å skape rom for både folk og fisk.

Denne type prosjekter er kjempeviktig for å øke forståelsen for hvordan vi kan bedre samspillet mellom natur og menneske. Det er mulig å forene våre behov med tiltak som gir planter og dyr gode vekstvilkår. Det å rydde opp i elver, grøfter og vassdrag vil mange se på som fornuftig vedlikehold vi bør ta oss tid og råd til.

En undersøkelse av folks holdninger til restaurering av natur vise at folk er positive, og at det er et ønske om økt utbredelse av natur- og kulturlandskaper.

Naturrestaurering kan bidra til økt omsorg og forståelse for våre felles naturverdier.

Særlig reparasjon av myra har vært prioritert, og et eksempel på vellykket myrrestaurering kan du høre om i Naturviterpodden. Myra er et karbonlager som bremser utslipp av klimagasser. Samtidig motvirker myra effektene av klimaendringer ved å demme opp for flom. Myra er også et trygt tilholdssted for insekter og fugler.

Restaurering i Rønnåsmyra naturreservat i Grue kommune i Innlandet. Statsforvalteren i Innlandet gjennomfører prosjektet sammen Statens naturoppsyn.
Foto: Kjølv Ø. Falklev, Statens naturoppsyn/Miljødirektoratet.

Fremover må vi løfte blikket og se etter flere og nye områder vi kan reparere. Suksessen til restaureringsprosjektene gjennomført så langt gir inspirasjon.

Da er det spesielt tre ting som er viktig. Vi må kartlegge bedre, så vi får god oversikt. Vi må ha dyktige fagfolk i kommunene og forvaltningen som kan kartlegge og som har fagkompetansen til å gjøre restaureringen riktig. Ikke minst må de ha tid og ressurser til å utføre dette viktige oppdraget. Da trengs det flere folk.

Vi har alt å vinne på å styrke vår egen innsats for å reparere og ta bedre vare på naturen.


Se dronebilder fra Rønnåsmyra naturreservat i Grue kommune: 

Les mer om følgende emner:

Laster kommentarfelt ..