Prosjektgruppen Rapport Nordic Work Mobility report - Heidi Hännikäinen, Jacob Holmberg, Trygve Ulset, Maríanna H. Helgadóttir, Jacob Neergaard, Suvi Liikkanen, Hanne Jensen, Tobias Lundquist, Marjaana Kousa, Arja Varis, Christina Jägare.

- Styrk akademisk jobbmobilitet i Norden!

Nordisk samarbeid kan bli bedre når det gjelder å legge til rette for jobbmobilitet mellom landene. Naturviterne og de nordiske søsterforeningene har gått sammen om en rapport som belyser muligheter og utfordringer.

Bildet: prosjektgruppen nordisk jobbmobilitet:
Heidi Hännikäinen, Jacob Holmberg, Trygve Ulset, Marianna H.Helgadottir, Jacob Neergaard, Suvi Liikkanen, Hanne Jensen, Tobias Lundquist, 
Marjaana Kousa, Arja Varis, Christina Jägare.

Les rapporten i sin helhet her

Forside rapport Nordic Work Mobility report - Naturviterne

 

Kronikk publisert i Dagens Perspektiv

av Dagfinn Svadberg Hatløy, forbundsleder i Naturviterne

Akademisk jobbmobilitet i Norden

Det at vi kan utveksle arbeidskraft i Norden har flere positive effekter, blant dem kunnskapsdeling, økt mulighet til å drive motkonjunkturpolitikk i praksis samt utvidet forståelse mellom naboer.

Medlemmene av våre fagforeninger spiller en sentral rolle i overgangen til et grønnere samfunn. De har løsninger, kunnskap og kompetanse for en mer bærekraftig samfunnsutvikling.

Flere av konsekvensene av klimaendringene får lokale utslag, og ekspertise utvikles i lokale miljøer. Vi er sikre på at et mer dynamisk arbeidsmarked vil bidra til bedre beslutninger, der naboland lærer av hverandre.

Prosjektet ble startet da vi så at våre medlemmer som ønsket å jobbe i et annet nordisk land møtte på enkelte grensehindringer. Vi ville samarbeide for å identifisere problemer, gjøre beslutningstagere oppmerksomme på dem, og øke kunnskapen om hvordan det fungerer i våre naboland samtidig som vi foreslår løsninger.

De viktigste grensehindringene

Arbeidet med grensehindringer har blitt koordinert av Nordisk råd og er intensivert de siste årene. Samtidig har dette kanskje medvirket til at fokuset i hvert enkelt lands statsapparat har avtatt noe. Vi håper derfor at våre ledende politikere kan sette seg sammen for å se på hindringene som både vi og Nordisk råd adresserer.

Det kan se ut til at det nordiske samarbeidet er i ferd med å falle mellom to stoler med nasjonale interesser på den ene siden og internasjonale spørsmål på den andre.

Språkbarrierer er en av faktorene som begrenser det nordiske arbeidsmarkedet. Selv om mange av oss enkelt forstår hverandre er det litt verre når det kommer til det å ta i bruk det som tross alt er et fremmedspråk som arbeidsspråk, og da gjerne med krav til god og korrekt skriftlig fremstillingsevne. De nordiske naturviterfagforeningene oppmuntrer derfor våre fem regjeringer til å legge til rette for flere og bedre språkkurs for akademikere som ønsker å flytte på seg innenfor Norden. Vi ønsker også at våre nabospråk får økt oppmerksomhet i skolen.

Det vi erfarer når vi snakker med våre medlemmer, er at de største utfordringene ikke er knyttet til arbeidslivet, men til hverdagslivet. Det å flytte med barn, ser vi kan være utfordrende og tidkrevende for mange. Det er for eksempel vanskelig å søke om barnehageplass fra utlandet, og det er ikke alltid en barnehageplass står klar på dagen. De ulike landenes lovverk rundt foreldrepermisjoner er også forskjellig. Et mer samstemt regelverk er ønskelig.

Godkjenning av utdanning kan være et hinder. De fleste profesjoner og utdanninger er godkjente på tvers av landegrensene gjennom bilaterale, nordiske eller europeiske avtaler og lover. Likevel står noen fag utenfor. Det bør være mulig å forene systemet bedre.

Flere opplever det unødvendig tungvint å skaffe seg nødvendig identifikasjonsnummer, et såkalt D-nummer i Norge. Noe du trenger for blant annet å få åpnet en bankkonto og få utbetalt lønn. Med dagens digitale løsninger bør dette kunne ordnes på en enklere måte. Vi håper våre politikere kan ta tak i dette svært konkrete problemet og få løst det så raskt som mulig.

Færrest mulige hindre for å dra til et annet nordisk land for kortere eller lengre tid, vil være positivt

Motkonjunkturpolitikk

En god grunn for å øke mobiliteten på arbeidsstokken mellom de nordiske land er mulighetene dette gir for å få ned arbeidsledigheten.

Selv om ledighetstallene i Norge generelt er lave, har for eksempel biologer ofte problemer med å finne seg en relevant jobb. Færrest mulige hindre for å dra til et annet nordisk land for kortere eller lengre tid, vil være positivt. Mangler Norge viktig arbeidskraft som det er for mye av i et annet nordisk land, er det vår plikt som fagforening, både på vegne av våre medlemmer og samfunnet som helhet, å bidra til at barrierer bygges ned og at det blir enklere å flytte til et naboland for å jobbe.

Hva nå?

Presidentene i alle naturviterforeningene i Norden vil i Stockholm signerte nylig en rapport om mobilitet for arbeidstagere i Norden. Vi håper rapporten vil oppmuntre våre medlemmer, og også øvrige akademikere, til å vurdere andre nordiske land som interessante jobbmarkeder. Vi håper at grensehindringene vi har identifisert i rapporten og løsningene vi har foreslått, kan bidra til at de nordiske regjeringene prioriterer arbeid med å bygge ned grensehinder. Rapporten vil bli publisert på Naturviternes hjemmeside.

Naturviterne Norge vil sammen med de øvrige nordiske naturviterfagforeningene også undertegne en forbedret gjestemedlemskapsavtale. Avtalen vil gjøre det enklere for naturvitere å jobbe i annet nordisk land, bidra til å bygge ned barrierer og øke bruken av naturviterkompetanse i Norden.

Laster kommentarfelt ..