Statsbudsjettet 2021 må gi et grønt taktskifte

Statsbudsjettet 2021 må gi et grønt taktskifte

Naturviterne forventer et grønt taktskifte både nasjonalt og lokalt. Regjeringen må intensivere satsingen på bærekraftig og kunnskapsbasert verdiskaping og styrke naturviterkompetansen i forslaget til statsbudsjett for 2021, sier Dagfinn Svadberg Hatløy, forbundsleder i Naturviterne.

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021 legges frem onsdag 7. oktober kl. 10.00 og kan følges på regjeringen.no:

Naturviternes forventninger til Statsbudsjettet 2021

— Naturviterne forventer et statsbudsjett som tydelig viser et #grønttaktskifte for Norge, både nasjonalt og lokalt. Skal vi skape verdier av naturen må vi også sikre naturen, sier Hatløy.

Klimakrisen og naturkrisen henger sammen og må løses sammen. Klimaendringer legger press på naturen og naturkrisen forsterker klimaendringene. Naturviterne ønsker å bidra med løsninger som kan forene natur- og klimautfordringene. Utfordringene som klima- og naturkrisen utgjør, skaper også muligheter vi mener Norge må benytte seg av. Vi må bygge nye grønne næringer, gjøre bærekraft grunnleggende for norsk produksjon og eksport for å skape grønn verdiskaping og arbeidsplasser.

FNs naturpanel (IPBES) viser at verden står overfor en naturkrise som truer økosystemer og forsterker klimakrisen. Statsminister Erna Solberg har også understreket dette, senest på FN toppmøtet om natur mandag 28. september, der hun bl.a. sa at «å beskytte naturen er å beskytte økonomien vår». Sammen med 70 statsledere, krever Solberg at hele verden nå må samle seg om en plan for å redde naturen.

— Statsministeren og klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn fortjener honnør for sitt globale engasjement for naturen. Det er viktig at dette engasjementet følges opp nasjonalt. Det er ikke en tilstrekkelig erkjennelse av alvoret i naturkrisen – verken nasjonalt eller globalt. Naturen har i dag en for svak stemme, også i naturnasjonen Norge. Naturens tålegrense må være premiss for hele samfunnsutviklingen og de politiske vegvalg vi må ta framover, sier Hatløy.

Saker Naturviterne har forventninger til og som vi følger spesielt:

Natur:

Arbeid med natur og miljø må være kunnskapsbasert. Kommunene har bygget ned kompetansen på miljø, forurensing og naturmangfold. Vi opplever at deler av naturviterkompetanse som finnes i kommunene for ofte blir brukt til saksbehandling som i beste fall tangerer denne kompetansen.

Naturkrisen angår oss alle, globalt og lokalt.  Naturmangfoldet trues av naturlige prosesser og utbygging. Det må stilles nok ressurser til rådighet for kartlegging og planlegging av faglig forsvarlige skjøtselstiltak, bl.a. i samarbeid med landbruket.

Miljødirektoratet må få styrket sine ressurser.

Bioøkonomi og sirkulærøkonomi blir viktig for klimaomstilling og grønt taktskifte:

Norge må ha et mål om å bli klimanøytralt innen 2050. Vi må bygge og utvikle samfunnet gitt at Paris-avtalen og 1,5 graders målet blir nådd. Det vil kreve mye av oss alle, og Norge som samfunn.

Klimaomstilling gir oss muligheter. Bioøkonomien blir viktig for klimaomstilling og grønt taktskifte av Norge, framhever Klimaomstillingsutvalget. som nylig la ut sin rapport.

Sirkulærøkonomi og digitalisering gir stort potensiale til å øke og utvikle bioøkonomien i hele landet. Norge er en verdensnasjon for kyst- og hav, og vi har lang tradisjon for kunnskapsbasert forvaltning og verdiskapning av våre rike naturressurser på land.

Nye og bedre krav til plan og bygg, mer bruk av trevirke i bygg, mer design for gjenbruk og ombruk av bygg, har stort potensiale til reduksjon av klimautslipp i Norge.

Skal felleskapet og hele landet få nytte av omstilling og satsing på bærekraftige bioøkonominæringer, må vi lære av vår nasjonale politikk for petroleumsressursene på sokkelen, og regimet for vannkraft. Omstilling må være økologisk, sosial og økonomisk bærekraftig og komme felleskapet og nasjonen tilstrekkelig til gode.

Klimautstillingsutvalget er tydelig på at Norge må omstille mer enn det vi er vant til og har gjort til nå. Den norske modellen, samarbeidet i arbeidslivet, det vi kaller trepartssamarbeidet blir mer enn noensinne viktig for å lykkes. Fortsatt god medvirkning fra ansatte og samarbeidet mellom myndigheter, arbeidsgivere og fagforeninger, blir avgjørende for en nødvendig klimaomstilling og grønt taktskifte.

Klimatilpasning:

Arbeidet med klimatilpasning må forsterkes og intensiveres. Vi ser konsekvensene av et våtere, varmere og villere klima både i by og bygd. Klimatilpasning spiller en avgjørende rolle i den lokale forvaltningen og det må stilles krav til kommunene om at de har kompetanse både til kartlegging og implementering av nødvendige tiltak.

Statsbudsjettet må styrke samfunnets robusthet mot konsekvensene av klimaendringene og øke bevilgningene til flom- og skredsikring for statsbudsjettet i samsvar med NVE sitt satsingsforslag med minst 200 millioner kroner utover dagens nivå. Klimatilpasning er kostbart, men å forebygge er billigere enn å reparere naturskader. Forskning viser at forebygging kan koste en tiendedel av faktiske kostnader til gjenoppbygging etter flom.

Fjellstyrene:

Landets 94 fjellstyrer administrerer jakt og fiske og driver omfattende tilrettelegging for annet friluftsliv på nær 30 mill. daa statsallmenning i Sør- og Midt-Norge.

Statsallmenningene har stor betydning for friluftsliv og folkehelse og for å sikre god og rimelig tilgang på jakt og fiske. Skal fjellstyrene opprettholde nødvendig kompetanse og kapasitet for å videreføre og styrke sitt arbeid, må støtte i statsbudsjett økes.

Nasjonalt kartløft:

Vi må øke kunnskapsgrunnlaget om vår natur og naturressurser gjennom et Nasjonalt kartløft. Arbeidet med økologiske og marine grunnkart, jordsmonnkartlegging og faresonekart for flom og skred, må prioriteres og forseres. Vi trenger en «NTP» for et kartløft av Norge, en Nasjonal kartplan (NKP) med forutsigbar og langsiktig finansiering.

Kart er en del av vår digitale infrastruktur og Norge har organisert kartkunnskapen tilgjengelig for alle. Det er et nasjonalt fortrinn som kan utnyttes til omstilling, grønn verdiskapning, vekstfremmende aktivitet etter korona og kunnskapsbasert arealforvaltning. En bærekraftig verdiskapning på land og sjø er avhengig av tilgang på kunnskap.

Norge har rike naturressurser i verdensklasse og er en kartnasjon på høyt nivå, men økt tempo og mer kartlegging av natur og ressurser på land og sjø må prioriteres nasjonalt. Et nasjonalt blågrønt kartløft bør bli en viktig del av tiltakspakke for grønn omstilling og det grønne skifte framover etter koronakrisen.

Energipolitikk:

Bevilgningene til sentrale aktører som Enova og NVE må økes betydelig. Det samme må midler til de etater som er ansvarlige for kartlegging av naturområder som foreslåes disponert til utbygginger.

Virkemidler fra Enova til økt satsning på energieffektivisering (Enøk) og solenergi må styrkes

Skatteregimet for opprusting av eksisterende vannkraftanlegg må styrkes

Omstillingsmidler:

Mange i offentlig sektor opplever omstilling og store endringer på arbeidsplassen. Skal dette bli vellykket med nye geografiske enheter og endret organisering, må det følges opp med midler til å bygge nye kulturer og sørge for ressurser som gjør det mulig å opprettholde et høyt faglig nivå og kapasitet på samfunnsoppdragene, slik at innbyggere og politikere sine forventninger kan innfris.

Kommuneøkonomien:

Kommunesammenslåinger må følges opp med midler til omstillingskostnader.

Naturviterkompetansen i kommunene må styrkes og opprettholdes.

Grønn forvaltning:

Direktorater som er helt sentrale i det grønne skiftet, som Landbruksdirektoratet, Miljødirektoratet og Fiskeridirektoratet må få betydelige utvidete rammer slik at disses helt avgjørende rolle i omstillingen kan oppfylles.

Mattrygghet:

Mattilsynet må ha tilstrekkelige ressurser til å gjennomføre importkontroll ved grensene og ved matproduksjon innenlands. Blant annet gjør endrete klimaforhold det mulig for uønskede arter å etablere seg i Norge. Naturviterne mener situasjonen i dag viser et gap mellom oppgavene til Mattilsynet og de ressurser de har fått tildelt.

Mattilsynet må få økonomiske muskler til å kunne gjennomføre alt som er lagt til tilsynet. Miljøutfordringer i oppdrettsnæringen og dyrevelferdsutfordringer både i fiskeoppdrett og husdyrproduksjon, fordrer også nok midler til Mattilsynet.

Høyere utdanning:

Bevilgningene til universitetene må styrkes. Særlig gjelder det midler til infrastruktur, som er vesentlig i forhold til effektiv naturvitenskapelig forskning som kan resultere i et grønnere samfunn og grønne arbeidsplasser.

Forskningsinstituttene med NIBIO i spissen må få økte midler. Forskningsinstituttene gjør en svært viktig innsasts for å skape lønnsomme grønne næringer i tett samarbeid med næringslivet.

Etter- og videreutdanning må være et satsingsområde. Naturviterne håper det kommer signaler som viser at Regjeringen ser betydningen av å legge til rette for dette, både gjennom nye ordninger og gode finansieringsalternativer.

Studiefinansiering og tilgang på studenthybler må styrkes.

Transport:

Omlegging til en større andel buss- og sykkelreiser, samt å gå til fots, krever langt høyere utbyggingstakt av gang- og sykkelveier og kollektivfelt. Et velfungerende kollektivsystem er helt essensielt for å frakte folk i urbane områder til og fra jobb på en måte som reduserer vårt fotavtrykk. Korona-pandemien har vist oss hvor viktig det er å ha god kapasitet i kollektivtransportsystemet.

Samfunnsplanlegging – arealplanlegging:

Utdanningskapasitet og rekruttering til planfaglig utdanning må styrkes

Grønn bærekraftig omstilling av Norge både i privat og offentlig sektor, er grunnleggende avhengig av offentlig planlegging, samfunnsplanlegging, fysisk planlegging og bærekraftig arealplanlegging. Arealplanlegging både for bruk og vern, er en forutsetning for en rekke sektorovergripende samfunnsmål og politikkområder.

Gjennomføring av svært mange nasjonale og lokale politiske mål og ambisjoner er avhengig av tilstrekkelig kompetanse og kapasitet innen planfag i hele landet. Det gjelder by- og tettstedsutvikling, næringsutvikling, levende lokalsamfunn, klima og miljø, naturforvaltning, samferdsel, miljøvennlig transport, areal- og ressursforvaltning på land og kyst. Planfaglig kapasitet og kompetanse er viktig for god innbyggermedvirkning, er konfliktdempende og er en forutsetning for kunnskapsbasert forvaltning av våre rike naturressurser.

Strategidokumentet Hvordan øke utdanningskapasiteten i offentlig planlegging? har vurdert utfordringer og muligheter for økt kapasitet til planfag. Dokumentet er utarbeidet av KS, FUS (Forum for utdanning i samfunnsplanlegging) og KMD og ble levert KMD november 2019.

Rapporten konkluderte med side 12:

«Det er behov for en betydelig kapasitetsøkning når det gjelder utdanning av fagpersonale som kan løse plan- og analyseoppgaver iht. plan- og bygningsloven og øvrig planrelevant lovverk. Kartleggingene avdekket også at kommunene mangler tilførsel av, og tilgang til, flere typer planfaglig kompetanse: behovet er til stede når det gjelder overordnet strategisk planlegging, samfunnsplanlegging, økonomiplanlegging, areal- og fysisk planlegging.»

Økt skattefradrag for fagforeningskontingent:

Skattefradraget for fagforeningskontingent må øke til kr 4500 fra 01.01.21

Skattefradraget for fagforeningskontingent må minst følge pris- og lønnsveksten

Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen):

Regjeringen har i lang tid kuttet generelt i budsjett til staten. Denne ABE-reformen er etter Naturviternes sin vurdering ingen reform. Den er lite målrettet og den inneholder ingen kriterier eller resultatmål som gjør at effekten kan måles. ABE-kuttene går utover årsverk og faglig produksjon, også innen regjeringens satsingsområder. Naturviterne forventer at ABE- kuttene opphører og at omstilling i stat må gjøres mer målrettet og med bedre medvirkning fra de ansatte.

Les mer om følgende emner:

Laster kommentarfelt ..