Statsbudsjettet 2021 Et grønt taktskifte krever høyere tempo

Statsbudsjettet 2021: Et grønt taktskifte krever høyere tempo

— Regjeringen viser handling på klimatiltak, men vi savner et høyere tempo for naturens del i forslaget til neste års statsbudsjett. Dagfinn Svadberg Hatløy, forbundsleder i Naturviterne, kommenterer budsjettforslaget.

Dagfinn Svadberg Hatløy, forbundsleder Naturviterne

— Det er positivt å se at regjeringen i budsjettforslaget for 2021 vil styrke klimasatsingen med fangst, transport og lagring av CO2 og nye klimavennlige transporttiltak, men vi savner like helhjertede prioriteringer som kan bidra til å stanse naturkrisen, sier Hatløy.

Naturviterne kjemper for sakene som skal gi et grønt taktskifte nasjonalt og lokalt, og ønsker å bidra med løsninger som kan forene natur- og klimautfordringene.

Naturviternes kommentarer

God arealplanlegging er vesentlig for ivaretakelse av klima-og naturmangfold i kommunene. Dette forutsetter nok kompetanse og kapasitet lokalt. Regjeringen foreslår å etablere en ny tilskuddspost der kommunen kan søke om midler til å lage kommunedelplaner for natur. Bra, men beløpet på 1 million rekker ikke langt. Det viktigste er uansett god, langsiktig plan- og naturkompetanse og kapasitet i kommunene.

Klima

Statsbudsjettet foreslår å videreføre tilskuddsordningen Klimasats, men tilskuddsrammen halveres. Miljødirektoratet får 100 millioner kroner å fordele på nye lokale klimatiltak neste år. For 2020 har direktoratet fordelt 250 millioner kroner til 337 prosjekter i 154 kommuner og fylkeskommuner. 50 av disse millionene kom i revidert nasjonalbudsjett.

Siden Klimasats-ordningen ble etablert i 2016, har miljødirektoratet fordelt om lag 900 millioner kroner til 1.300 lokale og regionale klimatiltak. Dagens klimasatsordninger er en god og populær ordning. Naturviterne mener Klimasatsordningen må videreføres på dagens nivå.

Regjeringa vil øke investeringene i Nysnø med 700 millioner kroner i 2021. Nysnø investerer i selskaper som løser klimautfordringer på en smart og lønnsom måte. Naturviterne støtter en videre økning av investeringskapitalen til Nysnø.

Sirkulærøkonomi

Regjeringen foreslår 40 millioner kroner til oppfølging av den kommende nasjonale strategien om sirkulær økonomi.

Dette monner lite når det haster med å omstille økonomien fra bruk og kast til mer gjenbruk og ombruk, og en sirkulærøkonomi som kan bidra til å løse både klima- og naturkrisen.

Kutt i flom- og skredforebygging

Midler til flom- og skredforebygging deles ut til NVE over Olje- og energidepartementets budsjett. Det er satt av 319 millioner til flom- og skredforebygging i 2021-budsjettet. Det er 18 millioner mindre enn i 2020-budsjettet.

Det er svært skuffende at regjeringen ikke tar behovet for klimatilpasning og folks hverdag på alvor. 160 000 norske boliger ligger i områder med høy risiko for flom eller skred. Der vi bor, ferdes og virker stilles vi på nye prøver av et våtere og villere klima. Der det før var trygt å bygge og bo, kan klimaendringer nå gjøre det utrygt.

Flom- og skredforebygging har stor samfunnsnytte. Forskning viser at forebygging kan koste en tiendedel av faktiske kostnader til gjenoppbygging etter flom. Bare i 2019 førte naturskader fra uvær og flom til erstatningsutbetalinger for over 551 millioner kroner. Det koster å sikre mot flom og skred, men det vil koste mye mer å la være. Som nasjon har vi mye kunnskap om forebygging og håndtering av flom, nedbør og vannets veger.

Arbeidet med klimatilpasning må forsterkes og intensiveres. God arealplanlegging, kunnskap om natur og mer midler til forebygging trengs over hele landet.

Energipolitikk

Regjeringen vil åpne for at kraftselskap kan utgiftsføre investeringskostnader umiddelbart, og ikke over tid slik dagens regler er. Det vil tilføre selskapene bedre likviditet når de investerer både i nye kraftverk og i oppgraderinger. Dette er et positivt opprusting av eldre vannkraftanlegg til økt produksjon, uten vesentlig nye naturinngrep, kan bli mer lønnsomt. Naturviterne her pekt på at opprusting av eldre vannkraftverk, satsing på havvind og solenergi må prioriteres, i stedet for massiv nedbygging av natur fra vindindustrianlegg på land.

Bevilgningene til Enova blir økt i statsbudsjett. Det er positivt, men må også følges opp med satsing på energieffektivisering (Enøk).

Fjellstyrene

Landets 94 fjellstyrer administrerer jakt og fiske og driver omfattende tilrettelegging for annet friluftsliv på nær 30 mill. daa statsallmenning i Sør- og Midt-Norge.

Statsallmenningene har stor betydning for friluftsliv og folkehelse og for å sikre god og rimelig tilgang på jakt og fiske. Skal fjellstyrene opprettholde nødvendig kompetanse og kapasitet for å videreføre og styrke sitt arbeid, må støtte i statsbudsjett økes. Forslag til statsbudsjett 2021 kutter på midlene til fjellstyrene. Med pris og lønnsvekst gir dette en nedgang som må endres når Stortinget behandler statsbudsjettet. Det blir utfordrende for fjellstyrene å levere god forvaltning og rimelige tilbud når staten regulerer inntektene (statlig forskrift med prisrammer på jakt og fiske) og samtidig reduserer den statlige finansieringen.

Forskning

Det blir en realvekst på 2,1% til forskning. Regjeringen foreslår 40,9 milliarder til forskning, vekst med 2 milliarder fra budsjettet til 2020. Det brukes generelt for lite midler på naturmangfold og omstilling til et grønt næringsliv, det trenges et strategisk forskningsprogram for grønn økonomi.

Student – høyere utdanning

Regjeringen foreslår 1650 nye studentleiligheter for 2021. Regjeringspartiene Venstre og KrF har begge gått til valg på å bygge 3000 studentboliger i året, noe Granavolden-plattformen også har løftet opp. Regjeringen Solberg har til nå levert godt over 2000 studentboliger årlig. Statsbudsjettet sin satsing følger dessverre ikke opp dette.

Naturviterne er fornøyd med at antall studieplasser for høsten 2020 øker og at denne økningen videreføres til neste år, men skulle gjerne sett at plassene ble gjort permanente.

Vi er tilfredse med at regjeringen utvider perioden der man har mulighet til å ta studiepoeng mens man går på dagpenger frem til sommeren 2021. Naturviterne og Akademikerne jobber med å gjøre ordningen permanent.

Skattefradrag for fagforeningskontingent økes ikke

Den norske arbeidslivsmodellen og trepartssamarbeidet er basert på høy organisasjonsgrad. Statsbudsjett foreslår ingen økning i skattefradraget for fagforeningskontingent. Det er et dårlig signal fra regjeringen til fagforeningene og et organisert arbeidsliv, som har stått side ved side med regjeringen i håndteringen av korona-pandemien. Skattefradraget har stått stilt på kr 3.850 siden 2013. Hadde skattefradraget i det minste fulgt prisveksten skulle fradraget vært kr 4.500,- i dag.

Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen) må evalueres

Det er skuffende at Regjeringen viderefører ABE-kuttene med 0,5 % flatt kutt for alle statlige virksomheter. For Klima- og miljødepartementet innebærer dette f. eks en reduksjon på om lag 20 mill. kroner på driftspostene.

ABE-reformen er etter Naturviternes sin vurdering ingen reform. Den er lite målrettet og den inneholder ingen kriterier eller resultatmål som gjør at effekten kan måles. ABE-kuttene går utover årsverk og faglig produksjon, også innen regjeringens satsingsområder. Naturviterne og Akademikerne har bedt om at ABE- kuttene opphører og at omstilling i stat må gjøres mer målrettet og med bedre medvirkning fra de ansatte.

 

Les mer om følgende emner:

Laster kommentarfelt ..