På høring i Stortinget om naturmangfold

Naturviterne deltok torsdag 7. april på høring i Stortinget om stortingsmeldingen «Natur for livet» (Naturmangfoldmeldingen).

Naturviterne Vebjørn Knarrum (forbundsleder) deltok torsdag 7. april på høring i Stortinget om stortingsmeldingen «Natur for livet» (Naturmangfoldmeldingen) Naturviterne og Vebjørn Knarrum (forbundsleder) deltok torsdag 7. april på høring i Stortinget om stortingsmeldingen «Natur for livet» (Naturmangfoldmeldingen).

Naturviterne er genuint opptatt av at beslutninger skal være kunnskapsbaserte, og at de som forbereder beslutningene har kompetanse og kapasitet til å gjøre denne jobben. Dette ble lagt frem for komiteen:

1: Økt kunnskap om natur gjennom å etablere et økologisk grunnkart

I dag er bare om lag 25 prosent av naturen kartlagt i Norge. God kjennskap til de ulike naturtypene, økosystemer og arter vil være god samfunnsøkonomi i eksempelvis arealplanleggingen, da dagens kunnskapshull forsinker plan- og konsesjonsprosesser og bidrar til et unødig høyt konfliktnivå. Ei viktig målsetting som også er nevnt i St.meldingen er å få på plass et «økologisk grunnkart», som vil bidra til å bevare natur som er særlig viktig for biologisk mangfold i Norge. Dette er bra, men framdriften vil stå og falle på årlige bevilgninger over Statsbudsjettet. Vi savner derfor i meldinga mer konkrete milepæler i kartleggingsarbeidet for å forplikte fremdriften.

I tillegg må viktige naturområder vernes, bl.a. ved videreføring av frivillig skogvern som St.meldingen peker på, og nødvendige skjøtselstiltak må gis tilskudd for å opprettholde naturmangfoldet i viktige kulturlandskap og verneområder. Her savner vi mer konkrete målsettinger og ambisjoner.

2: Tilstrekkelig kompetanse og kapasitet for å ivareta det biologisk mangfoldet

Arealinngrep og samfunnsutvikling skjer ute i kommunene. I kommunereformen er det en målsetting å gi kommunene større myndighet og bl.a. flere nye plan-, miljø- og landbruksoppgaver fra statlig og fylkeskommunalt nivå, samtidig som regionale myndigheters innblanding og mulighet for innsigelser langt på vei skal fjernes.

Naturviternes undersøkelse blant kommunale medlemmer, viser at ¼ av kommunene ikke benytter eller etterspør naturfaglig kompetanse i sin arealforvaltning. Vi viser også til NIVI Rapport 2014:1 Om plankompetanse og plankapasitet i kommunene, som oppsummerer at bare en ¼ av kommunene har prioritert å etablere fagmiljø og kapasitet til areal- og samfunnsplanlegging. Naturviterne er derfor bekymret for kommunenes prioriteringer og kapasitet til å jobbe med plan, miljø og landbruk selv etter en kommunesammenslåing. Vi er positive til større fagmiljøer som tenkt i kommunereformen, men det er ikke uten videre gitt at dette blir bedre enn i dag, og vi vet samtidig at miljø og landbruk har klare målkonflikter lokalt og nasjonalt. Vi ønsker derfor at Regjeringen i sammenheng med meldingen konkretiserer hvordan kompetanse og kapasitet skal sikres i kommunene, og at nasjonale målsettinger blir fulgt opp i praksis.

3: Tilstrekkelig forskning og utdanning for å sikre et bærekraftig jord- skog- og havbruk

Regjeringen har som mål i St.meldingen å klargjøre hva som menes med god økologisk tilstand i norske økosystemer basert på vitenskapelige og etterprøvbare kriterier innen utgangen av 2017.

Inngrep som bebyggelse og jord-, skog- og havbruk har i større grad endret den opprinnelige naturen og de naturgoder som intakte økosystem gir. En kommersiell produksjon av mat betyr nødvendigvis produksjon av et fåtall arter framfor mangfoldet. Likevel er det en kontinuerlig diskusjon om hvor bærekraftig denne naturbruken er fordi næringene setter fotavtrykk utenfor fiskemerder, jord- og skogteigene, og hvor skal grensene gå for et bærekraftig jord-, skog- og havbruk. Å avklare dette handlingsrommet vil også være viktig i det Grønne skiftet og å utvikle bioøkonomien, og vi mener at meldingen må peke på at forskning og utdanning innenfor miljø, landbruk og havbruk skal styrkes bl.a. gjennom grunnfinansiering og FoU.

Laster kommentarfelt ..