Nytt fra Naturviternes Landsmøte 2017

Naturviternes Landsmøte 2017 valgte nytt hovedstyre for perioden 2017 - 2019: 
Fra venstre: Morten Ingebrigtsen Wedege (stat), Trygve Ulset (ansatte), Anne Thorine Brotke (nestleder), Dagfinn Hatløy (forbundsleder), Elisabeth Stenseth (Naturviterstudentene), Kim Viggo Weiby (privat), Jan Robert Brandsdal (kommune)

Resolusjoner vedtatt av Naturviternes Landsmøte 2017:

1: Fradrag for fagforeningskontingenten må økes til kr. 4.500,-

Det norske trepartssamarbeidet i arbeidslivet har vært avgjørende for velferdsstaten og et velfungerende arbeidsliv. Den norske modellen har vært en suksess og gitt oss et produktivt og organisert arbeidsliv. Men dette er under press.

Andelen som er organisert i fagforening er i flere bransjer synkende. Organisasjonsgraden i Norge har falt fra 53 % i 2004 til 51,9 % i 2014 (FaFo). I privat sektor er i snitt bare 38 % organisert. LO og YS har tapt andeler, mens Akademikerne og Unio har styrket sin posisjon.

Organisasjonsgraden i Norge er uansett vesentlig lavere enn våre nordiske naboer: Island 85 %, Finland 69 %, Sverige 68 % og Danmark 67 % (FaFo).

Sosial dumping og flere midlertidig ansatte utfordrer et trygt og produktivt arbeidsliv. Trygge ansatte er effektiv og innovative ansatte.

Betydningen av et velregulert arbeidsliv kan ikke overvurderes. Det avhenger av høy organisasjonsgrad. Skattefradraget for fagforeningskontingent ble økt fra kr 1800 til kr 3850 i periode 2005-2013. Siden har summen stått stille.

Naturviterne mener det må være et minstekrav at summen for skattefradraget for fagforeningskontingent må følge pris- og lønnsveksten.

Skattefradraget for fagforeningskontingent må økes til kr 4500 fra 01.01 2018.

2: Felleskapets eie av fisk og vern av matjord må grunnlovfestes

Felleskapet sin råderett, klok forvaltning og spredt eierskap til naturressursene har bygd det Norge vi kjenner i dag. Vi trenger grunnlovfestet vern av fisken i havet og matjorda.

Matjord er en ikke-fornybar ressurs. Kun 3 % av landarealet i Norge er dyrka jord, og bare 1/3 av dette er egna til matkornproduksjon. Dyrka jord må forvaltes som fellesskapet sin ressurs, slik at det sikrer nasjonal matproduksjon i dag og for framtidige generasjoner.

Havressursloven skal sikre fisken i fellesskapet sitt eie:

«§ 2 Retten til ressursane - «Dei viltlevande marine ressursane ligg til fellesskapet i Noreg.»

Enkeltpersoner eller selskaper kan i utgangspunktet ikke gis evigvarende fiskekvoter. Dette er likevel under sterkt press av praksis og sedvane, der et fåtall personer får hånd om store fiskekvoter og fellesskapets øvrige marine ressurser. En praksis over en rekke år har gitt et system med omsetning av kvoter sammen med fartøy. Dette truer kystflåten, fiskeleveranser, foredling på land lokalt og muligheten for rekruttering for unge fiskere. En fastslåing av havressurslova i Grunnloven vil forplikte politikere mer på vegne av fellesskapet.

Fortsatt god samfunnskontroll av naturressursene, både i sjø og på land, er nødvendig for verdiskaping i hele landet og for et grønt skifte som kommer hele befolkningen til gode.

Grunnlovfestet vern av fisken i havet og matjorda er nødvendig for å sikre dette.

3: Uttalelse fra Naturviterne; ny Jordbruksmelding

Regjeringen la 9. desember 2016 fram Meld. St. 11 (2016-2017) Endring og utvikling.  Meldingen foreslår omfattende endringer av dagens landbrukspolitikk, med nytt hovedmål, og avvikling og endringer av en rekke ordninger.

Jordbruket med tilhørende foredlingsindustri er en av de få komplette verdikjedene i Norge med 40 mrd kroner i omsetning i primærlandbruket og 132 mrd kroner i foredlingsleddet, og til sammen ca. 90.000 årsverk. Landbruket er avgjørende for bosetting, sysselsetting og verdiskaping i distriktene.

Naturviterne vil vise til at et samlet Storting tidligere har vedtatt fire overordnede mål for norsk landbrukspolitikk, og ønsker at disse fortsatt skal ligge fast:

• matsikkerhet
• landbruk over hele landet
• økt verdiskaping
• bærekraftig landbruk

Regjeringen løfter i meldinga opp «kostnadseffektiv matproduksjon» som et hovedmål for norsk landbruk. Naturviterne mener dette ikke kan overordnes Stortingets fire mål. Naturviterne mener at norsk jordbruk og matproduksjon må baseres på norske ressurser, og produseres på en bærekraftig og klimasmart måte. Dette forutsetter en landbrukspolitikk som legger til rette for en variert bruksstruktur og et aktivt landbruk over hele landet. Naturviterkompetansen er sentral i utvikling av et bærekraftig landbruk.

Naturviterne vil:

• at Stortingets overordna mål for norsk landbrukspolitikk skal ligge fast, og ikke underordnes et hovedmål om kostnadseffektiv matproduksjon.
• at det stimuleres til optimal bruk av alt jordbruksareal for å øke matproduksjon på norske ressurser.
• at norsk landbruk skal produsere klimasmart og trygg mat med basis i god dyrevelferd.
• avvise forslag til endringer i markedsordningene. Ordningene er grunnleggende for å sikre at mest mulig matproduksjon kan skje med utgangspunkt i norske ressurser.
• avvise forslag om avvikling av avløserordningen. Ordningen bidrar til å styrke kompetansen i landbruket, regulerte og ordna arbeidsforhold med kompetente avløsere og økt trygghet for at dyrevelferd og matsikkerhet blir ivaretatt.
• avvise å avvikle målet for økologisk produksjon og forbruk.
• videreføre opplysningsvirksomheten for kjøtt og egg over omsetningsavgiften.
• at det legges til rette for gode kompetansemiljø i offentlig forvaltning med nærhet til næringa. Det må beholdes tre forvaltningsnivåer i landbruket.
• at krav til lagring av norsk korn skal sikre tilstrekkelig beredskap.
• at man arbeider for å redusere matsvinn.

4: Forskning og styrket skogmyndighet er viktig i satsingen på bioøkonomi

Regjeringen la i 2016 fram sin bioøkonomi-strategi. God utnyttelse av skogressursene er et helt sentralt element for å lykkes. I løpet av de siste 80 årene har vi oppnådd en stor oppbygging av den fornybare skogressursen. Dette har ikke skjedd tilfeldig, men er et resultat av bevisst, strategisk satsing over tid. Forskning og kunnskapsbasert offentlig forvaltning har vært nøkkelen i denne ressursoppbyggingen. Skogens rolle i klimasammenheng har stor oppmerksomhet hos FNs klimapanel og har også fått økt forståelse i Norge.

Gjennom politikken som er ført de siste 10-20 årene, kan det dessverre oppfattes som om myndighetene mener at «skogoppdraget» er fullført. Skogmyndigheten er bygget kraftig ned og har fått reduserte virkemidler, både økonomisk og juridisk, og det satses langt fra nok på den skogrelaterte forskningen. Uten tung og god forskning og sterk skogmyndighet er det stor fare for at skogens positive rolle i klimasammenheng svekkes. Dette vil ha virkning i flere tiår framover.

Skogeieren sitter i dag igjen med lav netto etter en skogsdrift. Samfunnsverdien av tømmerhogst, gjennom verdiskaping i videreforedlingen og reetablering av skog som fanger karbon, er imidlertid stor. Substitusjonseffekten av å bruke trevirke i stedet for mindre klimavennlige ressurser har et stort uutnyttet potensiale.

Inntekten fra skogen betyr i dag lite for den gjennomsnittlige skogeieren, noe som kan gi seg utslag i lav interesse for skogbruk, og dermed liten motivasjon for et langsiktig og godt skogbruk. I dag opplever vi at ungskog hogges og arealene tas i bruk til andre formål, det plantes ikke eller det plantes for dårlig etter hogst og det gjøres for dårlig skogkulturarbeid. Samfunnet må sette inn de virkemidlene som skal til for å få en skogforvaltning som bidrar mest mulig positivt i det grønne skiftet. Virkemidlene må være rettet både mot primærskogbruket, logistikk, foredling og marked.

For å bidra til det grønne skiftet og utnytte skogens muligheter innen bioøkonomien, mener Naturviterne at:

• forskningen på skog og videreforedling av trevirke må styrkes.
• skogmyndighetene må styrkes for å kunne veilede skogeieren og sikre at skogressursen forvaltes mest mulig optimalt.
• både de juridiske og økonomiske virkemidlene rettet mot skogbruket må styrkes.