Dagfinn Svadberg Hatløy, forbundsleder i fagforeningen Naturviterne

Naturviternes forventninger til statsbudsjettet 2020

Regjeringens forslag til statsbudsjettet er rett rundt hjørnet. Vi forventer en opptrapping i blant annet omstillingsmidler, klimatilpasning og miljøvern.

Mandag 7. oktober kommer regjeringens forslag til statsbudsjett for 2020. Naturviterne mener vi må intensivere satsingen på grønn, bærekraftig og kunnskapsbasert verdiskaping. Særlig viktig er det å styrke klimatilpasningsarbeidet i den lokale og nasjonale forvaltningen. 

– Naturviterne forventer et statsbudsjett med tydelig og forpliktende grønn profil, sier Dagfinn S. Hatløy, forbundsleder i Naturviterne. – Norge må omstille seg raskt nok til mer bærekraft og til et samfunn som tar naturens tålegrenser på alvor. Det krever klima- og miljøutfordringene, og både unge og eldre generasjoner forventer det av oss. 

Naturviterne følger hvert år med på de sakene som berører våre medlemsgrupper og tiltak som bidrar til en bærekraftig verdiskaping og til det grønne skiftet. 

Her følger en oversikt over saker Naturviterne har forventninger til og som vi følger spesielt:

Omstillingsmidler

Mange i offentlig sektor er i omstilling og vil oppleve store endringer de kommende år. Statens vegvesen, Fylkesmannen, fylkeskommunen og kommunene kan nevnes. Det er viktig at det settes av midler til å bygge opp nye kulturer og at det sørges for bevilgninger som gjør de i stand til å opprettholde et høyt faglig nivå og kapasitet på sine leveranser og sine samfunnsoppdrag, slik at det er mulig å innfri politikernes forventninger.

Klimatilpasning

Arbeidet med klimatilpasning må forsterkes og intensiveres. Store nedbørsmengder på kort tid får stadig oftere store konsekvenser. Skred og flom i Jølster og Surna er ferske eksempel, men også mange andre steder har fått ras og skred med store konsekvenser lokalt. Klimatilpasning spiller en avgjørende rolle i den lokale forvaltningen og det må stilles krav til kommunene om at de har kompetanse både til kartlegging og implementering av nødvendige tiltak.

Klimatilpasning er kostbart, men å forebygge er billigere enn å reparere naturskader. Rapporten «Føre var eller på stedet hvil» (2015) fra Vestlandsforskning viser for eksempel at forebygging ville kostet en tiendedel av faktiske kostnader til gjenoppbygging etter flommen i Gudbrandsdalen i 2013.

Regjeringen må styrke samfunnets robusthet mot konsekvensene av klimaendringene og øke bevilgningene til flom- og skredsikring for statsbudsjettet 2020, i samsvar med NVEs satsingsforslag pålydende minst 205 millioner kroner utover dagens nivå.

Det blir spennende å se hvordan midler til klimatilpasning blir prioritert i år. Ansvaret er fordelt på mange departementer og direktorater. I fjor opplevde vi mye god retorikk på feltet, men dette ble i begrenset grad fulgt opp med friske penger. 

Les Naturviternes klimapolitiske dokument

Miljøvern

  • Miljøvernarbeidet må være kunnskapsbasert. Kommunene har bygget ned kompetansen på miljø, forurensing og naturmangfold. Vi opplever at naturviterkompetanse som finnes i kommunene for ofte blir brukt til saksbehandling som i beste fall tangerer denne kompetansen.
  • Videre satsning på landsdekkende økologisk grunnkart er viktig for kunnskapsbasert forvaltning og politiske vedtak lokalt og nasjonalt.
  • Verneområder og kulturlandskap gror igjen. Naturmangfoldet trues av naturlige prosesser og utbygging. Det er derfor viktig at det stilles nok ressurser til rådighet for kartlegging av status i aktuelle områder, at det planlegges faglig forsvarlige skjøtselstiltak og at det gjennomføres skjøtsel og bruk som holder områdene på et ønsket suksesjonstrinn. Dette kan gjøres i samarbeid med landbruket. Miljødirektoratet må få styrket sine ressurser.

Les naturviternotatet om naturmangfold

Energipolitikk

  • Landbasert vindkraft har vært et av de store temaene i 2019. Vi tror at mye av denne debatten, og utbyggingene, kunne vært unngått om naturviterkompetansen hadde blitt tatt bedre i bruk tidligere i prosessene. Kartlegging av områder som diskuteres endret, uavhengig formål, må kartlegges over et lengre tidsrom og over ulike årstider. Ikke minst er det viktig at myndighetene begynner å ta naturverdiene mer på alvor og at natur vinner over kortsiktig økonomisk gevinst.
  • Bevilgningene til sentrale aktører som Enova og NVE må økes betydelig. Det samme må midler til de etater som er ansvarlige for kartlegging av naturområder som foreslås disponert til utbygginger.
  • Virkemidler fra Enova til økt satsning på energieffektivisering (Enøk) og solenergi må styrkes.
  • Skatteregimet må endres slik at det blir mer lønnsomt å oppruste eksisterende vannkraftanlegg. 

Kommuneøkonomien

Kommunesammenslåinger ved årsskiftet må følges opp med midler til omstillingskostnader. På lang sikt kan muligens kommunereformen bety besparelser, men på kort sikt må fokuset være på å opprettholde kvalitet eller forbedre denne der det er mulig. Naturviterkompetansen i kommunene må styrkes og opprettholdes.

Grønn forvaltning

Direktorater som er helt sentrale i det grønne skiftet, som Landbruksdirektoratet, Miljødirektoratet og Fiskeridirektoratet må få betydelige utvidete rammer slik at disses helt avgjørende rolle i omstillingen kan oppfylles.

Mattrygghet

  • Mattilsynet må ha tilstrekkelige ressurser til å gjennomføre importkontroll ved grensene og ved matproduksjon innenlands. Blant annet gjør endrete klimaforhold det mulig for uønskede arter å etablere seg i Norge. Naturviterne mener situasjonen i dag viser et gap mellom oppgavene til Mattilsynet og de ressurser de har fått tildelt.
  • Høstens utbrudd av sykdom blant hunder ga oss også et eksempel på Mattilsynets sentrale rolle og vi mener at Mattilsynet må få økonomiske muskler til å kunne gjennomføre alt som er lagt til tilsynet. Miljøutfordringer i oppdrettsnæringen og dyrevelferdsutfordringer både i fiskeoppdrett og husdyrproduksjon, fordrer også nok midler til Mattilsynet.

Les naturviternotatet om folkehelse

Høyere utdanning

  • Bevilgningene til universitetene må styrkes. Særlig gjelder det midler til infrastruktur, som er vesentlig i forhold til effektiv naturvitenskapelig forskning som kan resultere i et grønnere samfunn og grønne arbeidsplasser.
  • Forskningsinstituttene med Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) i spissen må få økte midler. Forskningsinstituttene gjør en svært viktig innsasts for å skape lønnsomme grønne næringer i tett samarbeid med næringslivet.
  • Etter- og videreutdanning må være et satsingsområde. Naturviterne håper det kommer signaler som viser at Regjeringen ser betydningen av å legge til rette for dette, både gjennom nye ordninger og gode finansieringsalternativer. 
  • Studiefinansiering og tilgang på studenthybler må styrkes.

Transport

  • Omlegging til en større andel buss- og sykkelreiser, samt å gå til fots, krever langt høyere utbyggingstakt av gang- og sykkelveier og kollektivfelt.
  • I 2018 var 14 prosent av togavgangene forsinket, og togforsinkelser er for mange en integrert del av hverdagen. Det må satses nok midler til å sikre et velfungerende togsystem og en forutsigbar pendlerhverdag. 

Fjellstyrene

Landets 94 fjellstyrer administrerer jakt og fiske og driver omfattende tilrettelegging for annet friluftsliv på nær 30 mill. daa statsallmenning i Sør- og Midt-Norge.

  • Statsallmenningene har stor betydning for friluftsliv og folkehelse og for å sikre god og rimelig tilgang på jakt og fiske. Skal fjellstyrene opprettholde nødvendig kompetanse og kapasitet for å videreføre og styrke sitt arbeid, må støtte i statsbudsjett økes.

Jordvern

  • Nasjonalt jordvernmål må stå fast og gjennomføres. Omdisponering av dyrka mark må skjerpes fra i dag 4 000 dekar årlig til maksimalt 3000 dekar årlig.
  • Det må innføres søknadsplikt for opsjonsavtaler om kjøp av dyrka og dyrkbar jord for utbygging,
  • Beredskapslagring av matkorn må etableres.

Økt skattefradrag for fagforeningskontingent

  • Skattefradraget for fagforeningskontingent må økes vesentlig
  • Skattefradraget for fagforeningskontingent må minst følge pris- og lønnsveksten

Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen)

Regjeringen har i hele sin periode kuttet generelt i budsjett til staten. Denne ABE-reformen er etter Naturviternes sin vurdering ingen reform. Den er lite målrettet og den inneholder ingen kriterier eller resultatmål som gjør at effekten kan måles. ABE-kuttene går utover årsverk og faglig produksjon, også innen regjeringens satsingsområder. Naturviterne forventer at ABE- kuttene opphører og at omstilling i stat må gjøres mer målrettet og med bedre medvirkning fra de ansatte. 

Les mer om Naturviternes politikk

Laster kommentarfelt ..