Dagfinn S. Hatløy, forbundsleder Naturviterne, har forventninger til Statsbudsjettet for 2019

Naturviternes forventninger til Statsbudsjettet 2019

Neste mandag kommer regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019. Naturviterne mener man må intensivere satsingen på grønn, bærekraftig og kunnskapsbasert verdiskaping. Særlig viktig er det også å styrke klimatilpasningsarbeidet i den lokale og nasjonale forvaltningen.

Regjeringen Solberg vil mandag 8. oktober legge frem sitt første forslag til statsbudsjett sammen med Venstre som budsjettpartner. Naturviterne forventer en ennå tydeligere og forpliktende grønn profil, sier Dagfinn S. Hatløy, forbundsleder i Naturviterne.

— Naturviterne følger hvert år med på de sakene som berører våre medlemgrupper og tiltak som bidrar til en bærekraftig verdiskaping og bidrar til det grønne skiftet. 

Her har følger en oversikt over saker Naturviterne har forventninger til og som vi følger spesielt:

Klimatilpasning:

Det går ingen vei utenom å tilpasse Norge mer til et klima i endring. Vi ser det tydeligere for hvert år som går: Ras, flom, styrtregn og tørke. Klimatilpasning spiller derfor en helt sentral rolle i den lokale forvaltningen.

Staten og nasjonale myndigheter har viktige oppgaver med å hjelpe kommunene i dette arbeidet. Tilskuddsordninger, kartlegging, varsling, sikring og beredskap er stikkord når prioriteringer og politikk skal lages på området. Naturviterne har lenge etterlyst mer politisk vilje til å sikre Norge mot flom- og skredskader.

Klimatilpasning er svært dyrt, men å forebygge er som regel billigere enn å reparere naturskader. Rapporten «Føre var eller på stedet hvil» (2015) fra Veslandsforskning viser for eksempel at forebygging ville kostet en tiendedel av de faktiske kostnadene til gjenoppbygging etter flommen i Gudbrandsdalen i 2013.

Når regjeringen nylig har vedtatt statlige retningslinjer for klimatilpasning, må dette også medføre friske penger til de ulike forvaltningsnivåene. Det blir spennende å se hvordan dette blir prioritert i år. Her er det mange departementer involvert, og bevilgningsnivået til NVE er kanskje det viktigste.

  • NVE har en liste over mulige sikringsprosjekter på over to milliarder kroner. Naturviterne mener det er svært god samfunnsøkonomi å forsterke arbeidet med forebygging.
  • NVE har i dag kun 13 stillinger til arealplanarbeid som skal dekke hele landet. Det er det samme antallet som i 2009, men saksmengden er fordoblet siden den gang. God arealplanlegging i kommunene er viktig forebygging og avgjørende for å sikre at vi ikke bygger og bor der det er mest utsatt for flom og ras i framtiden.

Miljøvern:

  • Miljøvernarbeidet må være kompetansebasert. Kommunene har bygget ned kompetansen på miljø, forurensing og naturmangfold. Vi opplever at naturviterkompetansen som finnes i kommunene ofte blir brukt til saksbehandling som i beste fall tangerer denne kompetansen.
  • Videre satsning på landsdekkene økologisk grunnkart er viktig for kunnskapsbasert forvaltning og politiske vedtak lokalt og nasjonalt.
  • Verneområder og kulturlandskap gror igjen. Naturmangfoldet trues av naturlige prosesser og utbygging. Det er derfor viktig at det stilles nok ressurser til rådighet for kartlegging av status i aktuelle områder, at det planlegges faglig forsvarlige skjøtselstiltak og at det gjennomføres skjøtsel og bruk som holder områdene på et ønsket suksesjonstrinn. Dette kan gjøres i samarbeid med landbruket. Miljødirektoratet må derfor få styrket sine ressurser.

Kommuneøkonomien:

  • I kommuneproposisjonen 2019 står følgende: Regjeringen legger opp til en realvekst i frie inntekter på mellom 2,6 og 3,2 mrd. kroner i 2019. Dette tilsvarer en vekst på mellom 0,7 og 0,9 prosent. I den samme proposisjonen står det at fylkeskommunen skal få mellom -1 og 1 prosent. Ingen av disse tallene tyder på en voldsom satsning, men frie midler er bare en del av bildet.  
  • Med kommunereformen og ønske om oppgaveoverføring til kommunene er det helt nødvendig at dette blir fulgt opp med midler. Om lag en tredel av våre medlemmer jobber i kommunal sektor og i den grad det er mulig å tolke signaler ut fra pengeflyten vil dette være et område det er naturlig å prioritere i vår kommentar til statsbudsjettet.

Mattrygghet:

  • Mattilsynet må ha tilstrekkelige ressurser til å gjennomføre importkontroll ved grensene og ved matproduksjon innenlands. Bl. a. gjør endrete klimaforhold det mulig for uønskede arter å etablere seg i Norge. Naturviterne mener situasjonen i dag viser et gap mellom oppgavene til Mattilsynet og de ressurser de har fått tildelt.

Høyere utdanning:

  • Naturviterne mener bevilgningene til universitetene må styrkes. Særlig gjelder det midler til infrastruktur, som er vesentlig i forhold til effektiv naturvitenskapelig forskning som kan resultere i et grønnere samfunn og grønne arbeidsplasser.
  • Etter- og videreutdanning må også være et satsingsområde. Naturviterne håper det kommer signaler som viser at Regjeringen ser betydningen av å legge til rette for dette, både gjennom nye ordninger og gode finansieringsalternativer.
  • Studiefinansiering og tilgang på studenthybler er et annet område som vil få vår oppmerksomhet.

Transport:

  • Transport av varer og personer er svært viktig for velferd og økonomisk aktivitet. Det er også en stor kilde til utslipp av klimagasser. Det må derfor være et mål å få mest mulig av persontransporten over på kollektivtransport og godstransport over på båt og bane.
  • I byer og tettbygde strøk er utfordringen at tilbudet til kollektivtransport, gang- og sykkelveier er for dårlig. Folk velger derfor ofte bil.
  • En omlegging til en større andel buss- og sykkelreiser, samt å gå til fots, krever en langt høyere utbyggingstakt av gang- og sykkelveier og kollektivfelt.

Grønne skatter og avgifter:

  • Finansdepartementets omlegging i retning grønne skatter og avgifter må fortsette. Det er et viktig grep for å styre forbruk og innovasjon i retning av bærekraftig bruk av ressursene. Produksjon og bruk av fornybar energi må stimuleres med gunstige avgifter og skatteordninger.

Fjellstyrene:

Landets 94 fjellstyrer administrerer jakt og fiske og driver omfattende tilrettelegging for annet friluftsliv på nær 30 mill. daa statsallmenning i Sør- og Midt-Norge.

  • Statsallmenningene har stor betydning for friluftsliv og folkehelse og for å sikre god og rimelig tilgang på jakt og fiske. Skal fjellstyrene opprettholde nødvendig kompetanse og kapasitet for å videreføre og styrke sitt arbeid, må støtte i statsbudsjett økes.

Frivillige kunnskapsorganisasjoner innen landbruk:

  • Ordningen med støtte til organisasjoner innenfor det landbruks- og matpolitiske området må opprettholdes. Det er støtte til mange små og store foreninger som gjør et viktig arbeid i hele landet; 4H, Det Norske Skogselskapet, Norske lakseelver, Oikos, Kvinner i skogbruket, Norges vel, Spire med mange flere. De bidrar med et flott mangfold av arbeid, inkludert arbeid for barn og unge, distrikt, likestilling og grønn kunnskap. Arbeidet organisasjonene gjør gir svært mye for pengene og har stor samfunnsnytte.

Jordvern:

  • Nasjonalt jordvernmål må stå fast og gjennomføres. Maksimalt årlig omdisponering av dyrka mark 4 000 dekar. Målet må nås gradvis innen 2020, helst før.
  • Begrense og sikre åpenhet om opsjonsavtaler om kjøp av dyrka og dyrkbar jord for utbygging
  • Forsterke vernebestemmelsene i jordloven
  • Etablere beredskapslagring av matkorn

Lofoten, Vesterålen, Senja:

  • Lofoten, Vesterålen, Senja må ikke åpnes for petroleumsvirksomhet

Økt skattefradrag for fagforeningskontingent:

  • Skattefradraget for fagforeningskontingent må økes vesentlig.
  • Skattefradraget for fagforeningskontingent må minst følge pris- og lønnsveksten.

Les mer om følgende emner:

Laster kommentarfelt ..