Naturviterne sier ja til naturen - støtter opprop for en global naturavtale

Bærekraftig verdiskaping er avhengig av naturen. Naturen må få forrang i vårt levesett, lokalt og globalt. Vi må ta på alvor naturens tålegrense. FNs Naturpanel (IPBES) basert på kunnskap fra 15.000 vitenskapelige publikasjoner og mer enn 400 forfattere, slår fast at artsmangfoldet og naturens økosystemer er sterkt truet.

Naturviterne støtter derfor WWF sitt næringslivsopprop for en ny global naturavtale innen 2020, og en forventning til regjeringen om et systematisk arbeid for at Norge reduserer vårt forbruk og påvirkning av natur.

Dagfinn Svadberg Hatløy, forbundsleder, Naturviterne

Næringslivsopprop for en global avtale for naturen 

Et næringsliv for naturen.

Et bærekraftig næringsliv er fullstendig avhengig av naturen. I tiden framover må vi alle gjøre mye mer for å ta vare på den, men det er nødvendig at vi løfter i flokk. Virksomhetene bak dette oppropet ber regjeringen om å arbeide aktivt og målrettet for at en global naturavtale kommer på plass i 2020.

Naturen skaffer oss ren luft, rent vann, stabilt klima, og høstbare overskudd av fornybare ressurser fra hav og vassdrag, skoger og landområder. Mennesker trenger naturen, og næringslivet trenger naturen. Vi som skriver under dette oppropet er alle avhengig av ulike goder naturen gir vår virksomhet. Direkte, som fruktbar jord eller rennende vann. Indirekte, som pollinering av planter eller et klima som gir stabile vintre og begrenser ekstremvær.

En analyse av den globale, økonomiske verdien av slike økosystemtjenester, kom nylig fram til det svimlende tallet 125 tusen milliarder dollar per år.

Den menneskelige påvirkningen på naturen er nå så sterk at det er fare for alvorlige svekkelser av naturlige økosystemer. Siden 1970 har bestandene av ville dyr i gjennomsnitt gått ned med 60 prosent. Over halvparten av verdens tropiske skoger er ødelagt siden 1960-tallet. En tredjedel av verdens jordsmonn er degradert. 90 prosent av verdens fiskebestander er overbeskattet eller fullt utnyttet, og mange bestander nærmer seg kollaps. Mengden korallrev er halvert de siste 30 årene.

Denne utviklingen utgjør en stor og voksende risikofaktor for samfunnet – og for næringsvirksomhet og investeringer. Det internasjonale naturpanelet (IPBES) har estimert at tap av naturmangfold og økosystemtjenester koster verden mer enn 10% av den globale BNP hvert år. Den siste risikorapporten fra World Economic Forum rangerer ødeleggelse av naturlige økosystemer, vannkriser og luftforurensning som mye større trusler enn risikoen knyttet til aksjebobler, korrupsjon eller terrorangrep.

For å dempe denne risikoen trenger vi mer natur, ikke mindre. Et bærekraftig næringsliv må innrette sin produksjon og sine investeringer slik at naturmangfoldet og økosystemene styrkes, heller enn svekkes.

Vi må inn i en kretsløpsøkonomi, som ikke bare sikrer reduksjon i bruk av råmaterialer, mer ombruk og resirkulering, men som også ivaretar de naturlige kretsløpene vi alle er avhengige av. Som næringslivsaktører må vi derfor utvikle stadig bedre metoder for å analysere og rapportere på vår påvirkning på naturens mangfold og på økosystemene, og vi må bruke denne kunnskapen når vi fatter de store og små beslutninger som avgjør hvilken påvirkning vi har.

Vi er klare for å gå løs på disse oppgavene. Men størrelsen på den utfordringen vi står overfor krever at vi løfter i flokk. Derfor støtter vi, som norske næringslivsaktører, arbeidet med en ny global naturavtale i Kina i 2020. Den nye avtalen må bli like viktig for arter, økosystemer og ressursgrunnlag, som Parisavtalen er for klimaet.

Vi går inn i en tid der vi alle må ta vår del, og vi er klare til å bidra.

Vi vil med dette

• Be regjeringen om å arbeide aktivt og målrettet for at en global naturavtale kommer på plass i 2020
• Arbeide systematisk og kontinuerlig for å redusere forbruk av ressurser og påvirkning på natur i vår egen virksomhet