Naturviterne på Stortinget: - Bekymret for kutt i Miljødirektoratet!

Naturviterne møtte tirsdag 25. oktober i Stortingets energi- og miljøkomité på høring om Statsbudsjettet 2017:  

Naturviternes høringsinnspill:

"Vi har både positive og negative merknader til Statsbudsjettet, men har valgt å prioritere tre områder for komiteen:

For det første vil vi kommentere forslaget til driftsbudsjett (Kapittel 1420, post 01) til Miljødirektoratet.

Siden Miljødirektoratet kom på plass 1.juli 2014, erfarer vi at natur-, klima- og forurensingshensyn nå vurderes sterkere i sammenheng, og kontakten utad og innad i forvaltningen har blitt mer effektiv og samordnet.

Vi vet at våre tillitsvalgte sammen med ledelsen jobber kontinuerlig med å ta ut ytterligere gevinst, både gjennom å organisere virksomheten og å redusere antall ansatte over tid gjennom naturlig avgang.

Vi er selvfølgelig for at statsforvaltningen jobber med å effektivisere egen drift. Det skal det årlige driftskuttet på 0,5% stimulere til. Men det som omtales i budsjettet som «et ekstraordinært innsparingskutt» på 30 mill. kr. går jo mye lenger, og Regjeringen instruerer Miljødirektoratet til å kutte ut store deler av sin naturforvaltningsvirksomhet, inklusive arbeidet med villaksen. I følge medieoppslag med direktør Ellen Hambro, så vil kuttet bygge ned fagkompetansen på dette området med 30-50 personer. Det vil merkes langt utenfor Miljødirektoratets kontorer!

• Les også: Regjeringen vingeklipper Miljødirektoratet

Vi mener at et faglig sterkt miljødirektorat er viktig for å løfte nivået på naturforvaltningen framover. Vi er opptatt av kompetansebasert forvaltning. Blir kuttet realisert vil både evne og kapasitet til å kunne levere gode beslutningsgrunnlag til sentrale styresmakter samt å gi råd til alle nivåer i forvaltningen bli redusert. Vi mener også at Regjeringen sender et signal om at miljøforvaltningsjobber i det offentlige har lavere prioritet.

For det andre synes vi at fokuset på å fortsatt styrke kunnskapsgrunnlaget og bygge opp det økologiske grunnkartet er positivt. Dette var en sak vi nevnte i fjor også. Vi venter i spenning på ekspertutvalgets rapport til neste år om den økologiske tilstanden i de norske økosystemene. Skal vi utnytte våre rike landbruks- og marine ressurser innenfor bioøkonomien, og kunne bidra til å dekke vårt eget og verdens matbehov, må det skje innenfor økosystemenes bæreevne. Derfor er det så viktig å bygge opp denne kunnskapen.

Derimot er vi ikke fornøyde med kuttet i vassmiljøtiltakene (kap 1420, post 70) fra 33,3 mill til 24,7 mill. Dette er nødvendige midler for å kunne tilbakeføre god økologisk tilstand og styrke økosystemet i vassdragene. Her er det et stort investeringsetterslep og bevilgningene burde heller vært økt utover 2016-nivået.

Avslutningsvis vil jeg kommentere litt om Statsbudsjettet i sin helhet. Det er bred enighet om at landet trenger et grønt skifte. Sett i lys av Paris-avtalen og de dystre klimaprognosene, så synes ikke vi dette statsbudsjettet er veldig overbevisende. Naturviterne mener det er nødvendig å få fortgang i en grønn omstilling til bioøkonomi, bærekraftige løsninger og nødvendig kunnskap og kompetanse. Naturviterne mener det er behov for en enda mer aktiv politikk, sterkere incitamenter for å omstille fra olje til bærekraftige nye næringer, og at det må bli tydeligere hva de nye grønne arbeidsplassene innebærer.

På den positive siden ser vi at eks. Innovasjon Norge og Norsk forskningsråd tilføres noe mer penger og det opprettes programmer for å omstille og utvikle bioøkonomien. Men det er også viktig at rammevilkårene for undervisningen og FoU-kapasitet ved universitetene går i riktig retning. Vi er kjent med at eks. NMBU inkl. Foods of Norway sitter på en utdatert instrumentpark (10-30 år gammel) og trenger sårt 30-50 millioner kr til nødvendige oppgraderinger. Utdatert infrastruktur vil ramme viktige motorer i kunnskapsutviklingen og innovasjon i det grønne skiftet, og vi kommer også til å melde dette inn for Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen.

Takk for oppmerksomheten!"