Naturviterne med forventninger til statsbudsjettet

Regjeringen må styrke forskning innen landbruk og havbruk betraktelig, sette fart på bioøkonomien, sørge for mer kunnskap om klimaendringer og styrke arbeidet med klimatilpasning. Naturviterne presenterer sine forventninger til statsbudsjett for 2016.

Vebjørn Knarrum, forbundsleder i Naturviterne, med forventninger til regjeringens statsbudsjett for 2016

Naturviterne har klare forventninger til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016. Forventningene er forsterket av resultatene fra kommunevalget, synkende lønnsomhet i oljenæringen, økende arbeidsledighet og grønn omstilling

- Aller mest ser vi på hva som legges i det grønne skiftet og hvordan få til omleggingen i praksis, sier Vebjørn Knarrum, forbundsleder i Naturviterne.

Forventninger til statsbudsjettet for 2016:

  1. Forskning innenfor primærnæringene og havbruk må styrkes betraktelig framover.  Norge må ha mål om å øke selvforsyningsgraden i en verden med økende befolkning, klimaendringer og knapphet på mat. Vi viser også til Stortingsmelding nr. 30 (2008-2009) Klima for forskning. Her ble det sagt at forskning på mat generelt og effekter av klimaendringens effekt på rammebetingelsene for norsk matproduksjon spesielt skulle være et prioritert område.
  2. Sette fart i bioøkonomien, stimulere til forskning og produktutvikling som bygger på innsatsfaktoren "grønne karboner”. Forskning og næringsliv må sikres nødvendige rammevilkår i form av kompetanse og kapital for å bygge en ny type industri som vi skal leve av og føre til en grønnere framtid. I dette ligger det videre satsing på eksisterende kompetansemiljøer i Norge både offentlige og private. Naturviterne vil særlig peke på områdene primærnæringene, havbruk og marine ressurser samt energi. Forskning og innovasjon i næringslivet gis langsiktig investeringsstøtte og skattefordeler. Vi mener at Norge må gå fra å være en råvareleverandør til å bygge opp en egen industri og bli en produsent til verdensmarkedet.
  3. Kunnskap om klimaendringer og konsekvenser, og hvordan tilpasse seg endringene. Først og fremst må forvaltningen av norsk natur være kunnskapsbasert. Kunnskap om arter, deres økologi og leveområde er avgjørende. Artskunnskap er derfor et viktig satsningsområde. Vi må vite hvilke arter vi har, hvilken formeringsevne de har og hvordan de påvirkes av klimaendringene. Naturens mangfold vil fungere som et immunforsvar for å møte endringene i klimaet, og det er viktig at vi gjennom vedtak og aktiviteter tar vare på biomangfoldet. Viktige naturområder må vernes, bl.a. ved videreføring av frivillig skogvern.
  4. Utdanningsinstitusjonene innenfor naturvitenskap og realfag må gis nødvendig rammevilkår for å sikre god rekruttering og kompetanse til samfunnet. Forskning, innovasjon og samarbeid over flere fagområder må vektlegges og stimuleres.
Laster kommentarfelt ..