Naturviterne krever skjerpet jordvern!

— Ja, vi krever søknadsplikt og mer åpenhet om opsjonsavtaler for dyrka jord. Strategien foreslår krav om tinglysning for opsjonsavtaler. Det er et skritt på veg, men ikke nok, forteller Dagfinn S. Hatløy, forbundsleder i Naturviterne.

— Jeg mener Landbruks- og matminister Bård Hoksrud sitt «Jordvernbrev» til Fylkesmennene tydeliggjør de viktige nasjonale, regionale og lokale jordverninteressene som må sikres i samfunnsplanleggingen. Strategien innholder ellers lite nytt. Høsten vil vise hva Stortinget til slutt legger inn i den endelege oppdaterte nasjonale jordvernstrategien.

• Statsbudsjettet 2019: Oppdatert nasjonal jordvernstrategi

Hjemmel i jordlova for varig vern dyrka jord

Naturviterne er enig med regjeringen i at en hjemmel i jordlova for varig vern av dyrka jord ikke er hensiktsmessig og anbefalt tiltak:

Det mangler i dag ikke verktøy for jordvernet, det mangler politisk vilje og valg. Jordloven og plan- og bygningsloven kan sikre jordvernet dersom vi vil. Det betinger at Kommunal- og moderniseringsdepartementet følger opp nasjonale jordverninteresser og Stortinget sin vilje i jordverninnsigelsessaker som er fremmet av Fylkesmennene, og som skal avgjøres i departement.  

Nasjonalt jordvernmål

Regjeringen vil at den årlige omdisponeringen av dyrka jord ikke skal overstige 4 000 dekar, og at målet skal være nådd innen 2020.

Naturviterne mener:

• Klimaendringer, synkende selvforsyningsgrad, nasjonale beredskapshensyn og global usikkerhet knyttet til matproduksjon tilsier at en skjerpet nasjonal ambisjon bør vedtas. Nytt oppdatert nasjonalt jordvernmål bør være maks 3000 dekar årlig omdisponering av dyrka jord. Målet skal være nådd innen 2020.

Formidling av nasjonal jordvernpolitikk

Regjeringen vil føre videre en tydelig formidling av mål og tiltak for arealpolitikk og jordvern.

Naturviterne mener:

• Kommunene har hovedansvaret for å ivareta det nasjonale jordvernet. Folkevalgtopplæring om dette gjennom KS er derfor viktig å prioritere. Jordvernbrevet fra statsråd Bård Hoksrud 01.10.18 til Fylkesmennene har mange gode ambisjoner som må fylles med reell politikk og innhold. Jordverninnsigelser fra Fylkesmennene må følges tydeligere opp av Kommunal- og moderniseringsdepartementet i saker som kommer til departementet for endelig avgjørelse.

Regionale areal- og transportplanar

Regjeringen vil styrke rettledningen og formidle gode eksempler på regionale planer for å vise hvordan en med regional planlegging kan balansere jordvernet opp mot storsamfunnets andre behov.

Naturviterne mener:

• Mange gode ambisjoner her, men jordvernet er en del av storsamfunnet sitt behov og må omtales og vektlegges som det. Jordvernet må ikke vektes som et sidehensyn av andre samfunnshensyn.

Spredt utbygging

Regjeringen vil gi ut en veileder om planlegging av spredt utbygging.

Naturviterne mener:

• Spredt utbygging av enkeltboliger og hytter bygger ned vesentlige areal med dyrka jord. I tillegg gir slik bygging fragmentering av aktive jordbruksområder og verdifulle kulturlandskap. Naturviterne mener gjeldene regelverk med vektlegging på gode planprosesser ved utarbeiding av kommuneplaner, og mer respekt  for vedtatte overordnede arealplaner, er verktøy gode nok for å forbedre og justere praksis for spredt utbygging

Planlegging av samferdselsprosjekt

Regjeringen vil følge opp arbeidet med jordverninteressene i arbeidet med gjennomføringen av Nasjonal transportplan (NTP).

Naturviterne mener:

• Det er mange og gode ambisjoner om å redusere mengden dyrka jord som blir nedbygd ved samferdselsutbygging. Praksis i saker fra Bane Nor, Nye veger og Statens vegvesen viser likevel at jordvernet for ofte taper mot økonomiske hensyn når trasealternativ blir valgt. I tillegg vil summen av mange store samferdselsinvesteringer i NTP framover, i seg selv uansett medføre nedbygging av mye dyrka jord i de beste klimasoner.

Plankompetanse

Regjeringen vil føre vidare arbeidet med å auke plankompetansen i samarbeid med mellom andre KS.

Naturviterne mener:

• Vi er enig i Regjeringen sin virkelighetsbeskrivelse. Planlegging etter plan- og bygningslova er det viktigaste verktøyet for å sikre jordvernet. Mange kommuner har god plankompetanse, men det er likevel et voksende gap mellom forventningene og krav som blir stilt til kommunene på planområdet. Utdanningskapasitet og rekruttering til planfaglig utdanning må styrkes.

Fagleg kunnskapsgrunnlag

Regjeringen vil føre videre arbeidet med å utvikle kunnskap om arealressursene.

Naturviterne mener:

• Budsjett til NIBIO må styrkes, ikke svekkes som foreslått i Statsbudsjett for 2019. Bare omtrent halvparten av jordbruksarealet i landet er jordsmonnkartlagt. Med dagens budsjett og kartleggingstempo vil det ta  lang tid år før alt areal er detaljkartlagt. Statsbudsjett 2019 bør økes med øremerkede midler til mer og raskere jordsmonnkartleggig for de deler av landet som ikke er kartlagt i dag.
• Videre må det settes klarere krav til at tilgjengelig kunnskap om jordsmonn blir brukt i konsekvensvurdering av plansaker.

Opsjonsavtaler

Regjeringen vil utrede et krav om å tinglyse opsjonsavtaler som gjelder dyrka og dyrkbar jord.

Naturviterne mener:

• Krav om tinglysing av opsjonsavtaler som gjelder dyrka og dyrka jord er et nødvendig og viktig forslag et stykke på veg. Naturviterne mener forslaget ikke går langt nok. Det bør være generell søknadsplikt etter jordlova for inngåtte opsjonsavtaler, i tillegg til krav om tinglysing.

Landbruket sin egen nedbygging

Regjeringen vil utrede en generell søknads- eller meldeplikt i jordloven for å regulere landbruket sin eigen nedbygging.

Naturviterne mener:

• Landbruket sin egen byggevirksomhet krever vesentlige omdisponeringer av dyrka og dyrkbar jord. Vi støtter et regelverk som fanger opp og vurdere denne byggevirksomheten betre.

Nasjonal jordvernpris

Regjeringen vil føre videre en nasjonal jordvernpris.

Naturviterne mener:

• Vi støtter videreføringen av en jordvernpris. Den nasjonale jordvernprisen gir økt  oppmerksomhet  til jordvern og får fram gode eksempel til andre kommuner og fylkeskommuner. Prisen bør vurderes å bli en årlig pris.