Naturviterne kommenterer statsbudsjettet 2017

Budsjettet Regjeringen i dag la fram inneholder mange positive faktorer og rekordhøy bruk av oljepenger gir selvfølgelig rom for midler til mange gode formål. Noe grønt skifte bærer det likevel ikke bud om.

 

Statsbudsjettet er regjeringens store sjanse til å ta Norge ut av oljealderen og inn i bioøkonomiens tidsalder. Vi vet at vi må forberede oss på livet etter oljen og da er det viktig med klok fremtidsrettet bruk av pengene nå. Å fremdeles subsidiere leting etter olje kan neppe kalles verken fremtidsrettet eller klok bruk av penger og er definitivt ikke et kjennetegn på grønt skifte. 

Regjeringen sier selv at den følger opp Grønn skattekommisjon og Stortingets avtale om et grønt skatteskift ved å fremme forslag om et grønt skatteskift som innebærer å øke miljøbegrunnende avgifter med nærmere 1,6 milliarder kroner.

I prinsippet ser dette ok ut, men hvis vi overfører det til faktiske gevinster er det interessant å se beregningene fra Klima- og miljødepartementet. Der anslår regjeringen selv at de frem mot 2030 kun vil kutte 2,1 % av de nasjonale klimagassutslippene. Dette er langt fra det som må til om vi skal oppnå målene i Paris-avtalen.

Den totale avgiftsøkningen på 1,6 mrd kroner på klimagasser og bruk av drivstoff forsvinner delvis i lettelser og kompensasjoner på i alt 900 millioner kroner. Dette inkluderer blant annet økt reisefradrag, lavere årsavgift på bil og reduserte bompenger. Pengebruken på vegutbygginger holdes fortsatt høy, men bevilgningene til jernbaneformål løftes også noe vi finner meget gledelig.

På den positive siden noterer vi at i tråd med føringer fra Stortinget legger regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2017 frem krav om at 7 % av alt drivstoff som omsettes skal være biodrivstoff fra 1. januar 2017. Samtidig foreslår regjeringen at hele denne økningen i omsetningspåbudet fra dagens 5,5 % til 7,0 % skal skje med bruk av avansert biodrivstoff basert på skogsråstoff eller avfall. Dette er konkret og godt og hjelper norsk skognæring. Opptrappingsplanen fremover er vi dog ikke like imponert over, regjeringen fremmer forslag om å øke omsetningskravet til 8,5 % i 2020 noe vi oppfatter som svært beskjedent. En opptrappingsplan til minst 20 % burde ha vært fullt mulig og vi ser ikke bort fra at dette er punkt som kan forbedres etter forhandlinger.

Naturviterne har tidligere foreslått opprettelsen av et eget bioøkonomifond og vi tror at for at det grønne skiftet ikke bare skal bli et festtaleutrykk er det viktig at vi får konkrete tiltak og faktiske øremerkede penger på bordet. Vi håper også på et bioøkonomisenter og at regjeringen på dette punktet gir mer enn smuler til det grønne skiftet.

Miljø

Miljøverndepartementets budsjett øker med 7,8 %, men for Miljødirektoratet hvor de ansatte jobber med å redusere klimagassutslipp, forvalte norsk natur og hindre forurensning forteller budsjettet om et kutt på 30 millioner i lønnsmidler. Slik vi leser budsjettet kommer en betydelig del av dette til å gå utover oppgaver innen naturforvaltning. Naturviterne har tidligere spilt inn til regjeringen at kartlegging av norsk natur er god samfunnsøkonomi da dette vil føre til bedre planprosesser. Gjennom sine råd basert på naturvitenskapelig kunnskap og kompetanse  er Miljødirektoratet en av de aller viktigste aktørene når norsk klima- og miljøpolitikk skal utformes. Når deres  lønnsbudsjettet reduseres med 30 millioner virker det vanskelig å unngå oppsigelser og vi kan heller ikke forstå hvilke oppgaver direktoratet utfører i dag som ikke er så viktige for norsk natur at de kan elimineres. Dette er et punkt vi vil følge videre og komme tilbake til når vi har fått studert tall og konsekvenser ytterligere.

Forskning og høyere utdanning

Det er nettopp i tider som nå det er viktig å satse på forskning. Hvis vi skal utvikle oss til å bli et land som skal leve av noe annet enn olje er det helt nødvendig at vi er helt i front på enkelte forskningsområder. Skal vi skape ny industri av naturressursene våre må det ligge forskning i bunn.   Med forslaget til statsbudsjett for 2017 vil bevilgningene til de varslede opptrappingene og de langsiktige prioriteringene i langtidsplanen ha økt med totalt 2,3 milliardar kroner i perioden 2015-17. Det innebærer en realvekst på 3,1 prosent til forsking og utvikling i 2017. Bevilgningene til forsking og utvikling vil da utgjøre 1,05 prosent av bruttonasjonalproduktet noe som fremdeles er langt under det Naturviterne ønsker seg, men et steg i riktig retning. Spesielt har vi merket oss bevilgningene på 71,5 millionar kroner til forsking for å nå mål om omstilling til et lavutslippssamfunn og 10 millioner kroner til forskning på marine økosystem og rent hav. Sistnevnte beløp er ikke veldig høyt nå vi kjenner havets rolle i klimaendringene og kan således stå som et kjennetegn på  budsjettet: Mange gode intensjoner, men veldig lite penger til viktige formål i tilknytning til klimautfordringer og grønt skifte, på den positive siden er det en start og gir et grunnlag for akselrasjon i kommende budsjett og også for positive endringer på dette budsjettet.

Naturviterne har tidligere uttalt seg positivt om mulighetene som ligger i SkatteFUNN og tatt til orde for en utvidelse av ordningen. Vi kan derfor med tilfredshet konstatere at regjeringa foreslår nå å styrke Skattefunn-ordninga som gir skattefradrag til norske virksomheter som arbeider med forsking og utvikling.

Det er også positivt med en uke ekstra studiestøtte også håper vi at 11 måneders studiestøtte kommer på plass i neste budsjett. Nå har vi ventet lenge nok. Videre bør hele systemet for studiefinansiering settes under lupen da prisene i dagens boligmarked ikke gjør det veldig lett for de som ønsker å være heltidsstudenter.

Ellers så lar vi oss overraske oss over at det til tross for at det blir brukt 225,6 oljemilliarder ikke ble funnet rom for å øke fradraget for kontingent til fagforeninger. Maksimalt fradrag blir fortsatt 3850 kroner.

Laster kommentarfelt ..