Naturviterne i høring på Stortinget

Naturviterne deltok på Energi- og miljøkomiteens høring om statsbudsjettet. Ønsker mer aktiv omstilling!

Merete Skaug, generalsekretær, og Vebjørn Knarrum, forbundsleder, møtte i høring på Stortinget om statsbudsjettet 2016.

Naturviterne mener at det er nødvendig å få fortgang i en grønn omstilling med bioøkonomi, få på plass nødvendig kunnskap og kompetanse og etablere bærekraftige løsninger.

– Vi er betenkt over at budsjettet ikke legger mer opp til konkret omstilling, sier Vebjørn Knarrum, forbundsleder. Han møtte på høringen sammen med Merete Skaug, generalsekretær. – Naturviterne mener det er behov for en enda mer aktiv politikk for å omstille fra olje til bærekraftige nye næringer, og at det må bli tydeligere hva de nye grønne arbeidsplassene innebærer, sier Knarrum.

Klimautfordringene er tverrsektorielle, og det er derfor bra at budsjettet synliggjør klima- og miljøpolitiske satsninger i andre departement. Likevel finner Naturviterne det svært urovekkende at nøkkeldepartementet hva angår klima- og miljøutfordringer står igjen som en av budsjettets tapere, selv om det rent teknisk ikke ser slik ut. Noe av årsaken til at KMD kommer greit ut på papiret er den voldsomme økningen i kapittel 12.70, som dreier seg om kjøp av klimakvoter.

Naturviterne er opptatt av at beslutninger skal være kunnskapsbaserte. I dag er bare om lag 25 prosent av naturen kartlagt i Norge. Vi hadde derfor håpet at det i statsbudsjettet var satt av midler til et kunnskapsløft for norsk natur. God kjennskap til de ulike naturtypene, økosystemer og arter vil være god samfunnsøkonomi, eksempelvis i arealplanleggingen da dagens kunnskapshull forsinker plan- og konsesjonsprosesser og bidrar til et unødig høyt konfliktnivå.

Om de enkelte poster:

KMD

Når det gjelder Miljødirektoratet (kapittel 1420) er dette et viktig fagorgan for Miljø- og klimadepartementet og for å gjennomføre departementets politikk. Direktoratet har isolert sett fått en markant budsjettøkning på om lag 500 millioner. Dette er i all hovedsak øremerkede og låste midler til ulike tiltak. Reell økning på direktoratets driftsbudsjett (post 01), inklusiv «effektiviseringskuttet», er vel 5 millioner som bla. skal dekke lønns- og prisstigningen. Naturviterne mener derfor at direktoratet har fått et stramt budsjett i 2016.

Av kutt kan det nevnes at ordningen med frivillig skogvern er redusert med 7 millioner kroner. Vern av skog er viktig for å bevare det biologisk mangfoldet, og ordningen har fungert godt for å verne store skogarealer, og må sies å vært en vinn-vinn situasjon for vernemyndighetene og skogeierne. Det er fortsatt er behov for å verne skog i Norge, og det er allerede kø for ordningen så gode bevilgninger er viktig for å gi forutsigbarhet i planleggingen av vernearbeidet. Med en nedgang i bevilgningen så signaliserer Regjeringen at frivillig skogvern prioriteres ned, noe Naturviterne synes er synd.

Generelt vitner oppgavene og bevilgningsnivået til Miljødirektoratet om en dreining vekk fra naturmangfold og over på klima og forurensning. Naturviterne vil peke på at å forebygge klimaendringer og å ta vare på naturmangfoldet må ses i sammenheng - det synes å være underkommunisert. Vi vil samtidig advare mot at de økonomiske prioriteringene i budsjettet kan skape unødige spenninger mellom fagmiljøene i det gamle Klif og DN, i et ungt Miljødirektorat som fremdeles jobber med å bli én samlet enhet.

OED

Når det gjelder Olje- og energidepartementet sine poster er det gledelig å se at Regjeringen prioriterer NVE og bevilgninger til klimatilpasning og forebyggende arbeid som skred- og rassikring.

Naturviterne er derimot overrasket over at det i post 21, kapittel 1810 settes av 173 millioner til å kartlegge nye oljeforekomster, spesielt i nordområdene siden FNs klimarapporter fastslår at nye fossile karbonlager må bli liggende urørt for å kunne nå tograders målet. Vi mener at dette svekker Regjeringens uttalte satsing på det grønne skiftet.

Vi foreslår at denne posten i sin helhet omdisponeres til den spede starten av et grønt omstillingsfond hvor pengene øremerkes til forskning og næringsutvikling som kan bidra til å skape en levedyktig bioøkonomi i Norge. Et grønt fond er allerede opprettet i Danmark, med fokus på forretningsutvikling, grønn omstilling og den sirkulære økonomien. Det kan gjøres på mange måter her i Norge: Energifondet som skal fremme fornybar energi er et eksempel, det administreres i dag av Enova.

Laster kommentarfelt ..