Naturen er nødvendig for å redusere klimautslippene
"Klimakur 2030" er et godt tverrfaglig dokument som viser at det haster med å redusere utslippene av klimagasser. Men den må balansere bedre mot naturhensyn, sier Dagfinn S. Hatløy, forbundsleder i Naturviterne.
Fakta:
Klimakur 2030 er en utredning av ulike tiltak og virkemidler som kan gi minst 50 % reduksjon i ikke-kvotepliktige utslipp i 2030 sammenlignet med 2005.
Ikke-kvotepliktig sektor innbefatter utslipp fra blant annet transport, landbruk, avfall og bygg og anlegg.
Naturviterne fremhever at de klimatiltak naturen selv leverer gjennom økosystemene, opptak og lagring av karbon, må tas på alvor. Arealinngrep i økosystemer forårsaker betydelige karbonutslipp. Naturødeleggelser forsterker klimaendringene, og klimaendringene akselerer naturødeleggelse. Klimamålene må se klima og natur i sammenheng.
Naturviterne mener klimatiltakene for jordbruket må vurderes mer helhetlig i forhold til jordbrukets samfunnsoppdrag. Klimatiltakene må basere seg på de klimatiske, geografiske, miljømessige og kunnskapsmessige fortrinn norsk jordbruk representerer.
Våre klimautslipp er et fotavtrykk av vårt forbruk. Det tradisjonelle innholdet i økonomisk vekst må utfordres, og omløpshastigheten i økonomien må endres. Vi må gå fra lineær til sirkulær tankegang.
Gjennomføring av klimatiltak krever naturviter- og miljøfaglig kompetanse. Kompetanse og nok kapasitet særlig i kommunene er viktig for at arbeidet med klimatiltak og bruk av tilgjengelig virkemidler skal lykkes.
Naturviterne mener at det er svært viktig at Norges tradisjon med kunnskapsbasert forvaltning av våre rike naturressurser må styrkes og videreføres. Det er vårt "grønne oljefond" for framtidig verdiskapning, velferd og bærekraft. Klima og natur er to sider av samme sak. Klimatilpasning må være en integrert del av klimarbeidet framover.
Koronakrisen synliggjør også klimakrisen
Koronakrisen har vist at Norges selvforsyningsevne og lagringstankegang må løftes mer opp i nasjonal politikk for at vi skal være godt nok forberedt på framtiden og klimaendringer. Den globale krisen har tydelig vist risikoen ved å basere seg for mye på lange verdikjeder og handel basert på få land og få produsenter. De lokale og nasjonale fortrinn må utnyttes og utvikles. Internasjonalt samarbeid og avtaler om klima blir fortsatt avgjørende.
