Natur, klima og næringsfornyelse må prioriteres i statsbudsjettet.

Regjeringen har varslet et historisk stramt budsjett, gitt den økonomiske situasjonen Norge og verden står midt oppi. Dette gjør at det er viktigere enn noen gang med tydelige prioriteringer.

- Sammenlignet med våre europeisk naboland er den økonomiske situasjonen i Norge stabil. Sommerens hetebølger og flomkatastrofer illustrerer hvor viktig det er å styrke arbeidet for klimatilpasning og stanse tapet av naturmangfold, uttaler forbundsleder Morten Wedege.

De globale utslippene øker igjen etter koronapandemien. Det er viktig at Norge møter sine internasjonale forpliktelser om felles kutt i alle lands klimagassutslipp.

Samtidig minner Wedege om viktigheten av løse både natur og klimakrisa samtidig.

- Det er uforsvarlig at vi fortsatt bygger ned natur med høyt karbonopptak, slik som myr, når vi vet hvilke utfordringer verden står ovenfor med å kutte klimagassutslippene raskt nok, uttaler Wedege.

Naturviterne mener at forvaltningen må sikres tilstrekkelig kapasitet og ressurser til å håndtere utfordringer som følger av mer ekstremvær og for å stanse tapet av natur.

• Klimaendringen medfører allerede i dag store kostnader, og større kan de bli. De fleste kommuner har ikke kartlagt hvilken risiko fremtidens klima utgjør for hus, veier og næringsbygg.

• Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har anslår at det vil koste nær 85 milliarder kroner å sikre eksisterende bygg og hus mot flom og skred i fremtidens ekstremvær.

• Det er behov for langt større naturkartlegging skal norske kommuner vite presist hvilken type natur som forsvinner og bygges ned. Statlig og kommunal forvalting trenger alle de ressursene de kan få for å lykkes i arbeidet for å ivareta og sikre natur og klima.

- Jeg langt mer urolig for fremtidens klima og naturmangfold, enn et litt stramt statsbudsjett, om vi prioriterer feil nå, sier Wedege.  

Bionova viktig for næringsfornyelse

Naturviterne er opptatt av at regjeringen må lykkes i arbeidet for å styrke sirkulærøkonomien og sikre vekst i bioøkonomien, samtidig som tempoet i den fossildrevne økonomien tas ned.

- Norsk økonomi trenger flere bein å stå på. Ved å investere i bioøkonomien i dag, legger vi grunnlaget for økt produktivitet og lønnsomhet i framtiden, forklarer forbundsleder i Naturviterne, Morten Wedege.

Potensialet for nærings- og industriutvikling innen bioøkonomien er stort. Omsetningen for de tradisjonelle biobaserte næringene i Norge er rundt 350 milliarder kroner. SINTEF har anslått at en firedobling i verdiskaping og en økning opp mot 90 000 arbeidsplasser i 2050 er mulig.

- Det er i trange tider politiske prioriteringer er viktigst. Norge må ikke bli stående igjen på perrongen når det grønne toget går. Statsbudsjettet må legge til rette fremtidens sirkulærøkonomiske tekning og bioøkonomisk verdiskaping. Dette er tiden for handlingskraftige politikere, sier forbundsleder Morten Wedege.

Bedre ressursutnyttelse og mest mulig energieffektiv prosessering fra råvare til produkt vil være et konkurransefortrinn i fremtiden. Det er derfor viktig at virkemiddelapparatet fremover støtter opp om omstillingen av norsk økonomi mot netto null, gjennom nyvinninger slik som opprettelsen av Bionova.

Omstilling av eksisterende produksjon og utvikling av ny teknologi, vil kreve økte fastlandsinvesteringer og forskning innen bioøkonomien. Bionova er redskapet for å drive frem og styre denne utviklingen av norsk bioøkonomi.

- Alle vet at verden må redusere forbruket av fossile energikilder, for Norge er det spesielt viktig at vi derfor nå investere tilstrekkelig i de næringene som på sikt vil gi oss nye grønne arbeidsplasser, avslutter Wedege. 

Regjeringens forslag til statsbudsjett 2023 legges frem 6. oktober.