Nå trenger vi parker mer enn noen gang

Skrevet av Solveig Schjetne Valheim og Sina Andrine Hareide Killi. Begge landskapsarkitektur ved NMBU og sitter som leder og nestleder i studentstyret til Naturviterne.

Da landet stengte ned for ett år siden ble en rekke arenaer for sosial interaksjon og fysisk aktivitet fjernet. Barn og unge kunne ikke lenger møtes på organiserte idrettsaktiviteter, treningssentre ble stengt og vi skulle holde oss mest mulig hjemme. Dette førte til at folk måtte finne nye steder og måter å treffes. Nærmiljøet ble viktigere enn noen gang, og lokale parker og andre offentlige uterom ble tatt i bruk. Flere parker hadde en tredobling i antall besøkende under koronanedstengingen i mars.

Les innlegget på Avisa Oslo.

Grønne lunger er bra for helsa

Det siste året har pandemien vist oss hvor viktig tilgang på grøntarealer er. God tilgang på grøntarealer i umiddelbar nærhet til der folk bor fremmer folkehelsen.

Det er dessuten nedfelt i Grunnlovens § 112 at “enhver har rett til et miljø som sikrer helsen”, altså til helsefremmende omgivelser.

Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer tre aspekter ved helse. Disse er sosialisering, fysisk aktivitet og mental helse.

Parker og grøntområder er et sosialt møtested. Når man nå skal unngå å ha besøk, og helst holde to meter avstand hvis man møtes, er det avgjørende med gode uteområder. Ved å ha tilgang til offentlige grøntarealer kan man treffe venner og familie på en smittesikker måte eller slå av en prat med andre man møter på. De fleste har behov for sosial interaksjon utover digitale møter.

Nedstengingen har gjort at mange benytter seg av parker og grøntområder for å få mosjon og trening. Da det ble oppfordret til hjemmekontor mistet flere gåturen til jobben, som for noen er en stor del av den daglige mosjonen i en travel hverdag. Da ble det spesielt viktig med lokale, grønne områder å bevege seg i, når mange erstattet gåturen til jobb med en i den lokale parken. Stengte treningssentre gjorde også at folk benyttet parkene til jogging og annen fysisk aktivitet.

Mental helse er det tredje aspektet WHO definerer ved helse, og har de siste årene fått større fokus. Under korona er dette viktigere enn noen gang. Ensomhet er et viktig tema, og kan reduseres ved for eksempel sosialisering i parker. Ifølge Forskning.no har studier vist at grønne omgivelser kobles til mindre depresjon og mer lykkefølelse.

Å omgi seg av natur, trær og annen vegetasjon virker beroligende, og har vært viktig for mange det siste året.

Koronavennlige uteområder

Det er ytterligere to grunner til at det trengs grønne lunger i umiddelbar nærhet til der folk bor. I disse dager blir folk oppfordret til å unngå å reise kollektivt på grunn av smitterisiko og heller ta i bruk nærområdene når de skal ut på tur i helgene. Det knyttes dessuten sammenhenger mellom opplevd stress og tilgang til grønnstruktur i en undersøkelse gjennomført av Statens Institut for Folkesundhed ved Syddansk Universitet. Respondenter som hadde lenger avstand til grønnstruktur opplevde høyere nivåer av stress enn de med kort avstand.

Et godt eksempel på vellykket offentlig grønnstruktur er på Grünerløkka i Oslo.

Selv om dagens krav til uteområder i tilknytning til bolig ikke nødvendigvis er oppfylt, finner vi et bredt spekter av offentlige parker som varierer i bruksformål og størrelse, innenfor en radius på 400 meter. Mens Birkelunden er mye brukt til sosialisering fungerer grøntstrukturen langs Akerselva som en fin løype for trening og mosjon. Sofienbergparken benyttes til en rekke aktiviteter for rekreasjon. Innenfor samme 400-meters radius finner vi dessuten mindre parker som Olaf Ryes Plass og Schous Plass, som fungerer som grønne lunger og bidrar med et mykt uttrykk i kontrast til de ellers harde flatene i området. På Grünerløkka finner vi altså et velfungerende samspill av offentlig grønnstruktur i umiddelbar nærhet til folks hjem.

Fordums prakt har ikke bleknet

Da disse parkene ble etablert på 1800 og 1900-tallet ble det brukt en helt annen måte å planlegge på enn det gjøres i dag. Den gang ble det satt av hele kvartaler som skulle benyttes til offentlige parker til gode for befolkningen.

I dag bygges det ofte tett og kompakt, og settes sjelden av større områder til parkformål. Dette gjør det desto viktigere at det anlegges robuste og bærekraftige grøntområder som fremmer folkehelsen.

For å sikre at parkpolitikken settes på dagsorden er det helt avgjørende at vi har god kompetanse i det offentlige. På den måten kan det legges til rette for at det kan jobbes med å sikre arealer til parker og offentlige grøntområder i kommuneplanens arealdel. Planleggerne må være bevisst på det store behovet innbyggerne har for parker og grøntområder der de bor.

Vi må lære av koronaen

Nå er det på tide å utnytte hva vi har lært av pandemien - nettopp hvor viktige slike parker er for folks helse. Befolkningen må ha tilgang på grøntområder der de kan få dekket sine behov for aktivitet og sosialisering i varierte omgivelser. Tilgang på gode parker og grøntområder må sikres for alle og i byer med knapphet på plass er det vanskelig å sette områder tilbake til grøntområder dersom de først er bygget på.

Behovet for grønne lunger har vært enormt under pandemien, men vi trenger grøntområder også i fremtiden for å fremme god helse for folk i byen.