”Miljøbyen” Oslo kutter i natur og miljø

Oslo kommune ønsker å være en verdensledende miljøby og har søk om å bli Europas Miljøhovedstad i 2016. Samtidig skal det kuttes i natur- og miljøbudsjettene. – Dette synes jeg er et paradoks, sier Bård Bredesen, tillitsvalgt for Naturviterne i Bymiljøetaten i Oslo kommune.

Bård Bredesen, tillitsvalgt for Naturviterne i Bymiljøetaten i Oslo kommune.

av Torbjørn Hundere

Og signalene for neste års prioriteringer ser ikke lysere ut. - Jeg frykter at dette vil svekke Bymiljøetatens muligheter til å ivareta viktige miljøoppgaver og lovpålagte krav i fremtiden, sier Bredesen.

Les Naturviternes kommentar ved leder Finn Roar Bruun: 

Oslo kommunes mål og ambisjoner på miljøsiden beskrives i den nye kommuneplanen for Oslo ”Oslo 2030 – Smart, trygg og grønn”. Her kan vi lese at byrådets visjon for å møte utfordringene rundt fremtidens sterke befolkningsvekst bl. a. er å satse på en blågrønn struktur som skal verne om naturmangfoldet i hovedstaden. Som et eksempel nevnes at byens biologiske mangfold er avhengig av varierte og sammenhengende naturområder, der store trær og annen viktig vegetasjon søkes bevart i plan- og byggesaksbehandlingen.

- Bymiljøetaten er en viktig aktør i dette arbeidet, som jo selvsagt er forankret og frontet politisk som en prioritert oppgave, forteller Bredesen.

Befolkningsøkningen i Oslo vil bli stor også i europeisk målestokk. Totalt kommer det til å legge et stort press på den totale byutviklingen.

- For oss i Bymiljøetaten ser vi at det blir et voldsomt press på naturområdene. Det blir mer utbygging og vi må avveie mange ulike hensyn til natur og miljø. Dette vil automatisk gi et større arbeidsomfang. For vi skal ivareta naturverdiene som politikerne har satt oss til å gjøre. Vi skal søke å begrense inngrep som skader naturkvalitetene og en bærekraftig byutvikling, sier Bredesen.

Bymiljøetaten har et bredt spekter av arbeidsoppgaver som går videre enn forvaltning av natur.

- Det gjelder bl.a. klimatilpasning der vi må gjøre de riktige valgene. Vårt behov er kompetanse og kapasitet for å jobbe med dette som fagetat slik at vi får gitt politikerne de riktige rådene.

Bredesen peker på flere viktige ansvarsområder.

  • Sykkelstier og sykkelveinett for at forurensning skal reduseres og klimavennlig transport er nødvendig.
  • Økende behov for skjøtsel av naturområder pga lengre vår, sommer og høst. En lengre vekstsesong øker behovet for skjøtsel og vedlikehold av hovedstaden.
  • Stor utfordring med økende spredning av fremmede planter som endrer vår natur, bla pga varmere klima og mer aktivitet.
  • Mer friluftsliv og økt bruk av naturområder våre krever også en gjennomtenkt tilrettelegging og kanalisering av ferdsel som i større grad tar hensyn til naturen.

”Forskriftseika”

Som et eksempel på et viktig område som står på spill presenteres vi for kartlegging av en prioritert naturtype, ”forskriftseika”. Se også video

I 2011 ble hule eiker en utvalgt naturtype under Naturmangfoldloven. Dette gir spesielle føringer for hvordan slike miljø skal følges opp i forvaltningen. I 2012 publiserte Direktoratet for naturforvaltning en handlingsplan for hule eiker, som beskriver status, påvirkningsfaktorer og aktuelle tiltak for å ta vare på̊ de hule eikene.

- Vi trenger oversikt over hvor naturkvalitetene finnes hvis vi skal greie å ivareta det, forteller Bredesen.  - Tidligere har vi gjort ganske mye kartlegginger, men på enkelte områder har vi alt for dårlig oversikt på hva vi har. Det gjelder bl.a. dette med disse store gamle eikene som har en nasjonal beskyttelse. Problemet er at vi maksimalt har kartlagt halvparten av "forskriftseikene".

Er det et mål å kartlegge alt?

- Det er et mål å ha en oversikt over hvor de verdifulle trærne står, slik at vi får gjort de  viktige avveiningene som pålegges. Hvis ikke vi vet hvor de står, så kan vi ikke få gjort de avveiningene. I dag vet vi det hogges trær i hager og andre steder hvor man ikke gjør disse faglige vurderingene. Det settes opp hus uten at man er klar over at her står det en eik som har lovmessig beskyttelse.

Må alle eiker bevares?

- Nei, det er ikke sagt at alle eikene skal bevares, men det skal gjøres en spesiell faglig vurdering. Dette er en mild form for fredning, forteller Bredesen.

Hva er eikas rolle i Oslo sitt økosystem?

- Løvtrærne i sin helhet lager en infrastruktur av verdifulle naturmiljøer som arter kan overleve i, spre seg langs og spre seg mellom. Det gjelder generelt for trær, og spesielt for løvtrær som vi har mye av i Oslo. Eika, og særlig gammel eik, kommer i en særstilling. Det er sannsynligvis så mye som 1500 arter som først og fremst lever i eik . Det gjelder insekter, sopp, lav og moser.

- Sannsynligvis så har mye skjedd når det gjelder løvtrær i Oslo allerede og en stor del av mangfoldet er allerede borte. Vi må nå tenke på fremtiden og hvordan vi skal opprettholde det som finnes og fornyelse av dette.

Nå har Bymiljøetaten fått innspill på at det skal spares ressurser.

- Vi kan nok ikke forvente at vi har mer ressurser til å gjøre dette i fremtiden, snarere tvert imot, sier Bredesen. For vi har håpet på å få kartlegge eikemiljøer, og spesielt de verdifulle miljøene som vi har i Oslo, i flere år.

Oslo kommune har søkt om å bli Europas Miljøhovedstad i 2016. Oslo er i finalen og konkurrerer i siste runde med Essen, Ljubljana, Nijmegen og Umeå. 24. juni skal det kåres en vinner. – Vi som har arbeidet med miljøsøknaden og ønsker å løfte Oslo som miljøby, synes utviklingen er et stort paradoks, sier Bredesen.

Laster kommentarfelt ..