Midlertidige endringer i permitteringsregelverket

Midlertidige endringer i permitteringsregelverket

Dette er en midlertidig ordning. Endringen er sanksjonert av kongen i Statsråd, fredag 20. mars, og trer i kraft fra og med samme dato.

Oppdatert 13. august 2020

Se nye regler om permitteringer som gjelder fra 01.11.20 her >>

Vedtatte endringer i permitteringsreglene:

  • Arbeidsgivers lønnsplikt reduseres fra 15 til 2 dager
  • Staten dekker "full" lønn fra dag 3 t.o.m dag 20, begrenset oppad til 6G *
  • Dagpengegrunnlaget økes til 80 % av tidligere lønn opp til 3G (kr 299 574) og 62,4 % av grunnlaget over 3G og opp til 6G (kr 599 148)
  • Ventedager for dagpenger er fjernet
  • Inntektsgrensen for å ha rett på dagpenger reduseres til 0,75G (kr 74 893)
  • Man må være permittert i minst 40 % (tidligere 50 %) for å ha rett på dagpenger
  • Permitterte får dagpenger også i påsken

* Ytelsen fra NAV utbetales for de første 18 ukedagene (dvs. dagene mandag–fredag) etter at arbeidsgiverperioden er avviklet, og ikke kun for de dagene man jobber slik som arbeidsgiverperioden. Det innebærer at perioden med lønnskompensasjon utgjør like mange kalenderdager for helt permitterte som for delvis permitterte. Dette betyr også at en arbeidstaker som er permittert fra en deltidsjobb, for eksempel to dager i uken, får ytelsen i like mange kalenderdager som en som jobber full tid. Også permitterte som ikke har rett til dagpenger, slik som studenter og permitterte over 67 år vil få lønnskompensasjon i 18 dager. Se pressemelding: Lønnskompensasjon til permitterte.

Når kan arbeidsgiver permittere deg?

Permittering innebærer at arbeidstaker fritas for arbeidsplikt, og arbeidsgiver fritas for lønnsplikt i en midlertidig periode. Arbeidsforholdet består og det forutsettes at arbeidsstans kun er midlertidig. Dette kan gjøres ved hel permittering, eller delvis permittering hvor det innføres redusert arbeidstid.

For at permittering skal kunne benyttes kreves det saklig grunn.

Koronaviruset kan forårsake forstyrrelser i virksomhetens produksjon, slik at det er grunnlag for permitteringer. Bedriften må oppleve inntektsbortfall for å kunne permittere. Generell frykt for smitte og smitteverntiltak gir ikke i seg selv grunnlag for permittering. Det kan imidlertid medføre sykemelding. 

Hva er saksgangen ved permitteringer?

  • En bedrift som vurderer å gå til permittering, bør drøfte dette med de tillitsvalgte i bedriften. Det er ikke en lovbestemt drøftingsplikt mellom arbeidsgiver og tillitsvalgt i forbindelse med permittering, men plikten kan være nedfelt i en tariffavtale. Plikten til drøfting gjelder derfor i utgangspunktet for tariffbundne bedrifter, men det er anbefalt at alle bedrifter følger denne framgangsmåten.
  • Det bør lages en protokoll fra drøftelsene med de ansatte.
  • Hvis arbeidsgiver ikke skal permittere alle ansatte, må det foretas en utvelgelse av hvem som skal permitteres. Utvelgelseskriterier kan følge av tariffavtaler. Virksomhetens behov for kompetanse og ansiennitetsprinsippet er kriterier som typisk vektlegges. Det er en forutsetning at kriteriene er saklige ut fra virksomhetens behov. 
  • De ansatte skal motta et permitteringsvarsel. Permitteringsvarselet skal dateres, og angi permitteringsårsak, permitteringsgrad- og periode, en varselfrist og hvilket tidspunkt permitteringen gjelder fra.
  • Bedriften og de lokale partene kan bli enige om hvordan den enkelte skal varsles; intranett eller oppslag på annet vis, men blir man ikke enige, må den enkelte gis skriftlig varsel.

Kan permitteringsvarsel gis to dager i forveien, når arbeidsgivers lønnsplikt reduseres til to dager?

Varslingsperioden/-fristen må ikke forveksles med arbeidsgiversperioden. Arbeidsgiver må betale full lønn under varslingsfristen. Etter varslingsfristens utløp starter arbeidsgiverperioden. Det er kun arbeidsgiversperioden som er endret på grunn av korona-pandemien.

Et varsel om permittering skal normalt gis de ansatte 14 dager i forveien. Ved uforutsette hendelser kan et varsel gis med kun to dagers varsel.

I en uforutsett situasjon der driften må innstilles helt eller delvis grunnet myndighetsbestemte tiltak, tilsier det som utgangspunkt at unntaksregelen om permittering med frist på to dager gjelder. Koronasituasjonen kan således gi grunnlag for to dagers varsel, men dette gjelder ikke i alle tilfeller. Virksomhetene bør derfor foreta en konkret vurdering av den økonomiske situasjonen, og hvor umiddelbart det er nødvendig å iverksette permittering. Selv om arbeidsgivers lønnsplikt reduseres er det fortsatt spørsmålet om virksomhetens inntektsbortfall var uforutsett eller ikke, som er avgjørende for når permitteringsvarselet skal gis. 

Dersom situasjonen vurderes slik at det er grunnlag for forkortet frist, anbefaler NAV at begrunnelsen kommer klart frem i permitteringsvarselet, se nærmere om dette på nav.no.

Selv om du er uenig i at det benyttes to dagers frist, må du følge arbeidsgivers pålegg. Det er mulig å kreve erstatning for tap i ettertid dersom det viser seg at arbeidsgiver ikke hadde adgang til å forkorte varslingsfristen.

Varslingsfristen løper fra arbeidsdagens slutt den dagen varselet gis.

Har du rett på lønn under permitteringen?

Arbeidsgiver har normalt plikt til å betale lønn til permitterte arbeidstakere de 15 første dagene av permitteringsperioden, også kalt arbeidsgiverperioden.

Regjeringen har som en del av sin krisepakke nå redusert arbeidsgiverperioden fra 15 til 2 dager, slik at arbeidsgiver kun må betale lønn til permitterte ansatte de første 2 dagene av permitteringsperioden. Lønnsplikten overtas etter 2 dager av staten og utvides fra 15 til 20 dager. Dette betyr at arbeidsgiver betaler full alminnelig lønn i 2 dager. Staten betaler deretter full, alminnelig lønn i 18 dager, men oppad begrenset til 6G (NOK 599 148) (1G = grunnbeløpet i folketrygden, nå 99 858 kroner i året, 8 322 kroner per måned).

Ytelsen fra NAV utbetales for de første 18 ukedagene (dvs. dagene mandag–fredag) etter at arbeidsgiverperioden er avviklet, og ikke kun  for de dagene man jobber slik som arbeidsgiverperioden. Det innebærer at perioden med lønnskompensasjon utgjør like mange kalenderdager for helt permitterte som for delvis permitterte. Dette betyr også at en arbeidstaker som er permittert fra en deltidsjobb, for eksempel to dager i uken, får ytelsen i like mange kalenderdager som en som jobber full tid. Også permitterte som ikke har rett til dagpenger, slik som studenter og permitterte over 67 år vil få lønnskompensasjon i 18 dager.

Arbeidsgivere som allerede har betalt to eller flere dager med lønnsplikt ved ikrafttredelsen slipper flere dager med lønnsplikt. Ikrafttredelsen er 20. mars. Staten tar over betalingsansvaret fra og med 20. mars.

Dette tiltaket skal gi virksomhet bedre likviditet, og skal bidra til å unngå oppsigelser. Tiltaket vil være midlertidig frem til 31. oktober.

Les pressemeldingen: Lønnskompensasjon til permitterte.

Dagpenger under permittering - hva går endringene ut på?

Slik blir endringene i permitterings- og dagpengeregelverket: Er arbeidstaker permittert (i minimum 40 %) kan vedkommende søke dagpenger fra NAV når arbeidsgivers lønnsplikt opphører. For å motta dagpenger er det en forutsetning at de alminnelige vilkårene for å motta dagpenger er oppfylt, også uavhengig av om en arbeidstaker er permittert. 

Fra dag 3 til 20 etter permittering dekker som nevnt NAV full lønn for permitterte arbeidstakere. 

Fra dag 20 kan det søkes om dagpenger fra NAV. Dagpenger kan gis i inntil 26 uker over en 18 måneders periode, før arbeidsgivers lønnsplikt igjen inntrer. 

Dagpengerettigheter forutsetter at de som permitteres melder seg som arbeidssøker til NAV første permitteringsdag og hver 14. dag videre.

Ventetiden er fjernet

Etter at arbeidsgiverperioden opphører har ansatte som har søkt om dagpenger tidligere måttet vente tre dager før dagpengene ble utbetalt (karensdager). Disse karensdagene er nå midlertidig opphevet. Dette vil redusere inntektstapet for permitterte arbeidstakere. Endringen gjelder også dem som blir oppsagt og må søke om dagpenger. Ikrafttredelse er 20. mars. Tiltaket vil være midlertidig frem til 31. oktober.

Dagpengestørrelsen er endret

De permitterte sikres nå en inntekt på minimum 80 % av dagpengegrunnlaget opp til 3G (NOK 299 574) og 62,4 % av dagpengegrunnlaget over 3G og opp til 6G (NOK 59.148) etter dag 20 i permitteringstiden.

Endringene trer i kraft 20. mars, men nærmere bestemmelser kommer formelt på plass i løpet av denne uken. Arbeidstakere vil få etterbetalt mellomlegget når de tekniske løsningene er på plass og NAV har behandlet søknaden. De som er permittert og fortsatt mottar lønn fra arbeidsgiver går over på ny ordning fra og med 20. mars.

Inntektsgrensen reduseres

I tillegg reduseres inntektsgrensen for å ha rett på dagpenger til 0,75G. Tidligere måtte en ha mer enn 150 000 kroner i inntekt de siste 12 månedene for å få rett til dagpenger. Nå er grensen senket til 75 000 kroner. 

Ikrafttredelse er 20. mars. Reglene vil gjelde både permitterte og arbeidsledige.

Kravet til arbeidstidsreduksjon endres

Kravet til arbeidstidsreduksjon reduseres fra 50 % til 40 % for rett til dagpenger under permittering. Ikrafttredelse er 20. mars. Tiltaket vil være midlertidig frem til 31. oktober.

Vil arbeidstakere som permitteres meldes ut av tjenestepensjon?  

Regjeringen har i Prop 70 LS (2019-2020) fremmet forslag om at arbeidsgivere i privat sektor som i dag har ordninger hvor ansatte skal meldes ut av pensjonsordningen dersom de permitteres som følge av driftsinnskrenkninger mv., kan la permitterte arbeidstakere bli stående som medlemmer i pensjonsordningen under permitteringen.

Arbeidsgiver kan videre velge om det skal betales for pensjonsopptjening og risikodekninger under permitteringen eller ikke. Dersom det er bestemt at det ikke skal skje noen innbetaling til pensjonsordningen, er det lagt opp til at arbeidstakeren kan fortsette forsikringsforholdet på egen hånd, gjennom en såkalt fortsettelsesforsikring. 

Permitterte mottar dagpenger i påsken

Regjeringen opphever særregler slik at permitterte får dagpenger i påsken.

Endringen innebærer at dagpenger ved permittering vil løpe som normalt, selv om det er høytid. De permitterte trenger ikke foreta seg noe og kan fylle ut meldekort som vanlig.

Arbeidsgivere trenger ikke lenger søke om dispensasjon fra særregelen knyttet til permitteringer i høytidene.

Les pressemeldingen her: Rett til dagpenger ved permittering i påsken

 

Laster kommentarfelt ..