- Mer fornybar energi og mindre energi bruk!

Naturviterne inviterte sammen med NITO onsdag 12. februar til debattmøte på Litteraturhuset i Oslo om fornybar energi. I fokus stod spørsmål om fornybar andel på 67,5 % innen 2020 er realistisk mål.

Naturviterne inviterte sammen med NITO onsdag 12. februar til debattmøte på Litteraturhuset i Oslo om fornybar energi. I fokus stod spørsmål om fornybar andel på 67,5 % innen 2020 er realistisk mål. 

Debattleder var politisk kommentator Aslak Bonde

tekst og foto: Torbjørn Hundere, kommunikasjonssjef Naturviterne

Energi

Watt-timer (Wh) er enheten for energi

1 kilowatt-timer (kWh) tilsvarer 1000 Wh

1 megawatt-timer (MWh) tilsvarer 1000 kWh

1 gigawatt-timer (GWh) tilsvarer 1000 MWh

1 terrawatt-timer (TWh) tilsvarer 1000 GWh

KWh er en kW brukt i en time. En elektrisk ovn på 1000 W som står på i en time bruker da 1 kWh energi.

kilde: Kraftinor

Utdrag og sitater fra innledninger og debatten:

Erling Holden, professor fornybar energi, Høgskulen i Sogn og Fjordane

  • Vi lever i en fossil verden, ikke i en fornybar verden. Alle scenariene viser at verdens energiforbruk vil øke dramatisk de neste 10-årene.
  • Verden vil også i 2035 i hovedsak vil være fossil. - Dette er en skute som er veldig tung å snu. Å tro at vi skal snu fossilsamfunnet på noen tiår er en svær utfordring.
  • Riktignok øker fornybar energi kraftig år for år prosentvis, men det har startet fra et veldig lavt nivå. Det er en lang vei å gå globalt.
  • I dag bruker vi årlig 225 terrawatt-timer (TWh) energi i Norge.
  • Er det fornybar energi eller effektivisering som er tingen. Jeg tror vi må gjøre begge deler.
  • Det bør ikke være en stor sak å redusere energibruken med 30 % ned til 160 TWh frem mot 2040. Men skal vi være fornøyd med det?
  • EU bruker i dag 25.000 TWh timer i året. Energien er fossil og det er kjernekraft. Bioenergi er ekstremt arealkrevende. Det skal gjøres en kjempe arealjobb.
  • I 1987 kom Brundtland kommisjonen med begrepet bærekraftig utvikling. Det er ikke enkelt å starte småkraftverk og vindkraftverk i Norge. For vi snakker om å minimalisere naturinngrep. Hvilken energi skal vi akseptere å leve med? All energi har negative konsekvenser. Hvilke konsekvenser er vi rede til å leve med? Dette er et konfliktfylt landskap. Bare å ønske politikerne lykke til. Dette er ikke enkelt.
  • Fornybar energi er som El-bilen. Den tar vekk fokus. Det handler om å bruke mindre energi. Ligningen går ikke opp uten at vi endrer adferd.

Lars Løken Granlund, kommunikasjonsansvarlig i Norwegian Wind Energy Association (NORWEA)

  • De største vindressursene finner vi langs kysten og i nordområdene. Vi må først gå onshore før vi går offshore. Det blåser mye og sterkt i Norge. Det blåser dobbelt så sterkt på det samme arealet i Finnmark som det gjør i Tyskland. Utfordringene er det dårlige nettet i Norge. Vi har en konsesjonsprosess som tar hensyn til mange samfunnsinteresser og det må lønne seg.
  • Det er bygd ut 2 TWh vindkraft i Norge til nå. Vindkraft markedet vil utvikle seg videre etter at det ble innført i 2012. Det forventes 6 TWh i 2018 og 8 TWh i 2020 sier prognosene.
  • Arealbruk i Norge vil være langt lavere enn for eksempel i Danmark. I dag er ingen vindkraft lønnsom uten støtte. Før var det Enova støtte. Pengene kom up font, det ga lav risiko, men stimulerte ikke til mer utbygging og utvikling. EL-sertifikat markedet gjør dette mer lønnsomt.
  • Ja, vi vil nå fornybar målene innen 2020. Halvparten av det som er fornybart må bygges ut i Norge.
  • Vi er avhengige av at behandlingstiden på konsesjonene går ned. Antall konsesjoner stiger, og vi må sørge for å få frem de beste søknadene.
  • Nettet må bedres. I Finnmark, via utenlandskabler og koble oss til.

Anna Ljunggren (AP)

  • Den norske produksjonen er basert på vannkraft.
  • Ja, målene skal være mulig å nå.
  • Norge har det høyeste måltallet i EU på fornybar andel.
  • I 2015 skal vi ha en gjennomgang av sertifikatordningen. Det har gitt stor utbygging, og arbeidet skal fortsette.
  • Det stilles krav til forsyningsnettet og det er stort behov for oppjusteringer.

Odd Henriksen (H)

  • Det viktigste er å løse utfordringene som vi står overfor nå. Prismarkedet er slik at det er vanskelig å bygge ut det som er gitt konsesjoner til.
  • Nett og nettstruktur er utfordrende. Det er vanskelig å bygge strømnett i Finnmark på arealer knyttet til den samiske kulturen. Vi har en stor utfordring med dette.
  • Mange ønsker vi skal bygge ut fornybart, bare det ikke skjer i deres område.
  • Løsningen må komme gjennom teknologi. Slik kan vi nå målet med de konsesjoner som er gitt.

Bård Vegar Solhjell (SV)

  • Det vi egentlig diskuterer er at vi skal nå 2 graders målet, og da må vi bruke mindre energi.
  • Vi har stort potensial, men det er ikke nok. Det må brukes mindre energi.
  • Debatten er egentlig forbi målet i 2020. Vi skal se frem mot 2030. Problemene og dilemmaene er her. Det handler om mindre energibruk.
  • Det er en fair sjanse for at målene nås i 2020. Det er gitt konsesjoner til å bygge ut ganske mye. Nå trengs det press på utbyggerne for å bygge ut mer.
  • Jeg ønsker et nasjonalt bindende regime som kan gi forutsigbarhet i hvor vi bygger ut.
  • Ordet må bli bindende regionale planer!

Rasmus Hansson (MDG)

  • Vi er i ferd med å bygge opp et svært stort fornybar overskudd i Norge. Samtidig vil CO2 utslippene i Norge øke enda mer fra fossil energi. Hva er da meningen med å bygge ut elva når vi ikke får noen klimagevinst ut av det?
  • En klimaløsning som heller naturen ut med badevannet er ingen løsning. Inntil vi får helhetlig plan på hvordan vi skal bruke fornybar energi til å bytte ut fossil energi og redusere klimagassutslipp, så vil vi stå til livet i enkeltproblemer. Det trengs en overordnet politisk vilje for å lage en slik plan.
  • Vi må løse de konkrete problemene vi står ovenfor. Det spiller en stor rolle at det ikke finnes en forpliktene overordnet plan som gjør dette nødvendig.
  • Norge har et fortrinn og det er energi. Vi må få gjenopprettet en dialog med Europa om produksjon av fornybar energi. Hvordan forsyne Europa med energi?

 

Ola Elvestuen (V)

  • Vi må ha trykk på de utslippene vi skal ha ned. Elektrifiseringen av sokkelen. Vi må se på prosessene. Det skal være en lokal politisk diskusjon. Må være et lokalt flertall. Beslutningsprosessen er i dag veldig lukket, og den ligger hos NVE. Når dette skjedde i kommunestyret var det åpent.

Finn Roar Bruun leder av Naturviterne

  • Med krav om kortere saksbehandlingstid og bedre beslutninger så trengs det mer kompetanse.
  • Politikerne må lytte til faglige råd fra naturvitere tidlig i prosessen.

Jørgen Randers, professor i klimastrategi ved Handelshøyskolen BI

  • Det kommer til å bli et stort overskudd på kraftproduksjon i Norge i de neste 10 årene
  • Det finnes ikke en interessert kjøper av energien fordi de fleste land ønsker å være energimessig uavhengige.
  • Bygg anleggene i Tyskland, ikke i Finnmark. Flytt lokalisering av anleggene til der brukerne er.

 

Laster kommentarfelt ..