Mens by og bygd mangler flom- og skredsikring investerer vi i hus og gater i Oxford street

Statens pensjonsfond utland (SPU), og kalt oljefondet, plasserer bl.a. midler i velkjente Oxford og Regent Street i London. Vel og bra det, men hva med å investere mer i klimatilpasning som sikrer hus, hjem og næring i eget land? Norge bruker årlig 59 milliarder på forsvarsbudsjett for å beskytte oss. Klimaendringer er trolig en like reell trusler mot hus, hjem og eiendom som angrep fra fiendtlige land. Vi må rett og slett endre både tankesett og handling når vi tenker forebygging og sikkerhet for innbyggere.

NVE trenger nær 4 milliarder kroner til tiltak mot flom og skred viser NVE sin egen oversikt. Det tilsvarer en fregatt. I år fikk NVE 350 millioner kroner til flom- og skredsikring over statsbudsjettet. Statens vegvesen sin oversikt over skredpunkt med høy eller middels risiko trenger 47 milliarder til rassikring av veger.

Naturviterne har ved flere anledninger, bl.a. ved komitehøringer på Stortinget om statsbudsjett, tatt til ordet for økte midler til flom- og skredsikring, f. eks gjennom etablering av et Klimatilpasningsfond Innland.

Skadekostnader for siste tre års flom- og skredhendelser er ca tre milliarder kroner. Det koster å sikre mot flom og skred, men det vil koste mye mer å la være. Som nasjon har vi mye kunnskap om forebygging og håndtering av flom, nedbør og vannets veger. Men kunnskapen kan være skjevt fordelt og blir ikke alltid tatt nok på alvor av lokale myndigheter og den enkelte innbygger.

Vann har bygget nasjonen Norge. Gjennom historien har vi levd av og med vann og sjø. Vi har temmet vann til energi, industri og velstand. Rent vann og vann på rett sted til rett tid, er en gave fra naturen mange land på kloden misunner oss.

Nå gir dette vannet oss stadig større utfordringer gjennom klimaendringene. 160 000 norske boliger ligger i områder med høy risiko for flom eller skred. Der vi bor, ferdes og virker stilles vi på nye prøver av et våtere og villere klima. Der det før var trygt å bygge og bo, kan klimaendringer nå gjøre det utrygt.

Meteorologisk institutt sine klimaprojeksjoner viser at Norge i framtiden kan forvente en økning i både temperatur og nedbør gjennom hele året. Det vil også bli langt vanligere med episoder med kraftig styrtregn med økt intensitet. Særlig på sommeren kan det bli større svingninger mellom tørt og varmt vær, og kaldt vær med styrtregn.

– Når vi sammenligner med perioden 1971–2000 er intensiteten i kraftig styrtregn beregnet å øke med cirka 20 prosent fram til midten av århundret og med cirka 40 prosent fram mot slutten av århundret, skriver Meteorologisk Institutt.

God arealplanlegging er god klimatilpasning og naturen selv kan forebygge flom.

Naturvitenskapelig kompetanse er avgjørende i kommunen og den må kombineres med erfaringskunnskap om lokale forhold. Samtidig må stat stille opp med støtte på fag, varsling og koordinering.

Klok og kunnskapsbasert klimatilpasning blir avgjørende for oss alle i tiden som kommer. Det vil gjelde lokal beredskap når flommen kommer. Hvordan vi utfører urban planlegging som tar hensyn til naturens lunefulle karakter, bygningsdesign og landskapsutforming. Hva vi som enkeltinnbygger gjør for å være forberedt blir og en viktig ressurs for samfunnet.

Vi må fortsatt te oss slik at vi blir venn med vannet, og vi bør ta oss råd til å investere mer i flom- og skredsikring i eget land.