Mener staten bør saksøkes i klima- og miljøarbeidet

Jusprofessor Beate Sjåfjell mener at flere bør saksøke staten for erstatning eller for å kreve fastsettelsesdom i miljø- og klimasaker.

- Det er bare et tidsspørsmål før staten eller en kommune blir saksøkt fordi de ikke oppfyller de forpliktelser som Grunnlovens § 112 stiller, sa Sjåfjell på Naturviterforum i Drammen. Hun forteller at det også er en internasjonal trend med slike søksmål.

Er det slik at du oppfordrer til å gå til erstatningssaker på grunnlag av Grunnlovens § 112?

- Jeg er opptatt av at det skal komme en fastsettelsesdom som sier at man må gjøre visse ting, eller unnlate å gjøre visse ting i miljø- og klimaarbeidet. Og de fleste vil reagere hvis man må betale en erstatning. I ytterste konsekvens er søksmål et virkemiddel for å få i gang nødvendige omlegginger, sier Sjåfjell. Hun vil ikke anbefale å gå til en erstatningssak mot en kommune, men heller gå til sak mot staten angående statens pensjonsfond og investeringene der.

Hvem er det du ser for deg skal være saksøker?

- Det kan veldig godt være en miljøorganisasjon som saksøker på vegne av nåværende og fremtidige generasjoner. Dette gjelder også for lokal forurensning, Man kan tenke seg i Oslo at barn som blir syke får Astma- og allergiforbundet som saksøker på vegne av sine medlemmer.

- Naturen har sin egen realisme. Naturen bryr seg ikke noe om hva som er mulig å få vedtatt på Stortinget, i kommunestyret eller om det er valgkamp snart. Naturen bryr seg heller ikke så mye om hva som står i Grunnlovens § 112, eller hva som vedtas i kommunestyrer, om det ikke fører til endring i praksis. Vi vet at vi har overskredet flere av planetens tålegrenser, fastholder Sjåfjell.

Sjåfjell holdt foredrag på Naturviternes fagkonferanse Naturviterforum som holdes i Drammen 12. og 13. november. Hun gikk gjennom Grunnlovens klima- og miljøbestemmelse som ble skjerpet i mai i år, og nå heter § 112.

Om grunnlovens § 112:

Grunnloven slår fast at staten har forpliktelser til å sikre oss og våre barn, og alle fremtidige generasjoner, et levelig klima og miljø. Det står nå at staten skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger. Dette ble endret for å understreke at staten har en plikt til å iverksette de tiltak som er nødvendig for å gi oss et levelig klima og miljø.

- Har vi ikke luft vi kan puste i, og har vi ikke vann vi kan drikke, så hjelper det ikke at vi har ytringsfrihet eller kan stemme ved neste Stortingsvalg, fortalte Sjåfjell.

Jusprofessoren forteller at denne delen av grunnloven også er en del av Norges oppfyllelse av internasjonale forpliktelser når det gjelder klima, miljø og menneskerettigheter.

- Det som nok er det aller viktigste miljøprinsippet, som ligger i Grunnloven § 112, er «føre var»-prinsippet. Man skal ikke vente til all fisk i elven har dødd, eller til folk blir syke før man begynner å handle. Vi skal handle når vi har kunnskap nok til forstå at det er fare for menneskers og dyrs liv og helse. Er det fare for at miljø blir forringet, da skal man handle, slår Sjåfjell fast.

 

Laster kommentarfelt ..