– Matmangel er en reell trussel

– Folk et ikkje på sikt. Dei et kvar dag.

Sitatet har sitt opphav fra Einar Førde, videreformidlet av Petter Haas Brubakk, administrerende direktør i NHO Mat og Drikke på Naturviterforum. Her holdt han et foredrag om ren, trygg og grønn matnæring i Norge. Han mener vi er unikt posisjonert i Norge, med et solid og strengt regelverk og mye bærekraftig og kortreist mat.

– Matnæringen er Norges største fastlandsindustri med 2100 selskaper, 48 995 sysselsatte og en årlig produksjonsverdi på 185,3 milliarder kroner, forklarte Brubakk, som konsekvent bruker ordet matnæring i stedet for matindustri fordi «industriell mat» har fått en negativ klang.

Brubakk mener matnæringer er ett av flere bein Norge må stå på i framtiden.

Han mener vi trenger mer verdiskapning fra fastlandsindustrien for å fylle den såkalte «haikjeften», gapet mellom statens oljeinntekter og utgifter, og da trengs det flere bein å stå på.

– Vi må bevare matproduksjonen, samtidig som den globalt er en av de verste utslipperne av klimagasser. Paris-avtalene er den mest forpliktende klimaavtalen noensinne. Norge har et godt utgangspunkt, mener Brubakk.

– Matproduksjon i Norge svekker næringslivet

Ivar Gaasland, førsteamanuensis i samfunnsøkonomi på BI, Campus Bergen, er ikke av den samme oppfatningen. Han peker på at særvilkårene og særbetingelsene til jordbruket fører til økt skattelegging av andre næringer.

Ivar Gaasland mener særfordelene til landbruket skaper for store ulemper for annen næring.

– Intensjonen er å støtte bøndene, men verdikjeden får årlig 13,8 milliarder i statsstøtte og 12,5 milliarder i skjermingsstøtte. Det gir en total støtte på 600 000 kroner per årsverk. Betalingsevnen per årsverk er nede i 300 000 kroner, noe som er lavt selv for en næring uten støtte, forklarer Gaasland.

Ifølge Gaasland er normale markedsmekanismer satt ut av spill gjennom regulerings- og utjevningsordninger, og dette mener han har ført til høye matvarepriser og dårlig utvalg av matvarer.

– I tillegg svekkes lønnsomme næringer på bekostning av lite produktive næringer, og dermed svekkes også næringslivets samlede produktivitet – og velferden, sier Gaasland.

Han mener i bunn og grunn at vi bør gjøre mer av det vi er flinke til, som å produsere oppdrettslaks, mens andre matvarer kan handles fra utlandet.

Diskusjonen er ikke ny. Hvis vi reduserer norsk matproduksjon, må vi i stedet kjøpe mer mat fra det globale markedet – noe som er en billigere løsning rent økonomisk. Men prisene øker med økt etterspørsel, og det kan være problematisk for den fattige delen av befolkningen som trenger maten sin selv. En slik løsning reduserer også den norske matberedskapen og den globale arealutnyttelsen til matproduksjon.

Norsk arbeidskraft er relativt dyr. Å konkurrere mot afrikansk kjøtt og sør-amerikanske tomater skal godt gjøres. Statsstøtte og toll skjermer de norske produsentene mot den utenlandske konkurransen. Matnæringen i Norge snakker om etikk og beredskap, mens skeptikerne altså snakker om at tollvernet skaper høye priser og dårlig utvalg.

Hvordan skal vi produsere mer mat?

Lillian Øygarden er prosjektleder i det tverrvitenskapelige forskningsprosjektet AGROPRO. Hun har som utgangspunkt at Norge må produsere mer mat. Men hvordan skal vi få det til?

Lillian Øygarden jobber med å effektivisere jordbruket.

AGROPRO har laget et verktøy som kan bidra til høyere produktivitet på dyrket mark. Tunge maskiner på våt jord fører til jordpakking, og dette har vært et økende problem i et stadig våtere klima. Jordpakking gir blant annet dårlig rotutvikling, dårligere utnyttelse av næringsstoffer og mindre avling, så vel som utslipp av lystgass.

– Vi har laget verktøyet «Terranimo» som kan brukes til å beregne risikoen for skadelig jordpakking, sier Øygarden.

Verktøyet lar deg velge en maskin, hjullast, lufttrykket i dekkene, jordtype og jordfuktighet, og du får tilbake estimert jordstyrke og belastning.

– Etter juni måned er det vanskelig å vite om det er verdt risikoen med å avvente høstingen når jorda er våt, og det kan føre til store avlingssvikt. Hvis jorda inneholder 80-85 prosent av feltkapasitet kan det for eksempel gi 4-7 prosent avlingstap å usette jorda for maskiner. Dette verktøyet gjør det lettere å beregne hvor mange dager du må vente etter et regnvær på ulike jordtyper, forklarer Øygarden.

Er rødt kjøtt bærekraftig?

Unni Kjærnes, sosiolog og ernæringsfysiolog, trekker frem de tre b-ene som brukes i bærekraftøyemed: Bil, bolig og biff. Hun forklarer at en stadig større andel kraftfôr gjør rødt kjøtt mindre bærekraftig.

– Kylling gir effektiv energiutnyttelse, mens storfe og småfe gjør det mulig å utnytte grovfôret. For storfe og småfe ser vi stadig større andel kraftfôr, og effektiviteten er lavere enn for kylling, forklarer Kjærnes.

Hun mener det er flere grunner til at nordmenn spiser relativt mye kjøtt, til tross for utfordringene.

– Det er langt flere lokketilbud for kjøtt enn for fisk, frukt og grønt til sammen, og det er en villet utvikling. En senket kraftfôrpris fra 1994 er en viktig del av forklaringen, og generelt kan man si at man har ført en politikk som har som hensikt å øke kjøttproduksjonen. Anbefalingene fra Miljødirektoratet og ernæringsmyndighetene er lite kommunisert, sier Kjærnes.

Resultatet er ifølge Kjærnes at kjøttprisene har vokst mindre enn konsumprisindeksen i lang tid, og at flertallet ser liten grunn til å redusere kjøttforbruket.

Katrine Andersen Nesse, fagsjef for bærekraft, miljø og klima i Animalia, mener derimot at norskprodusert kjøtt ikke er noe klimaproblem, og peker på at klimagassutslippet fra jordbruket er relativt lavt og at klimautslippene i Europa går ned.

Katrine Andersen Nesse mener du kan spise norskprodusert kjøtt med god samvittighet. 

– Det er først og fremst i Afrika klimagassutslippene i jordbruket øker på grunn av stadig flere husdyr i jordbruket, forklarer Nesse.

Havet har potensiale for bærekraftig matproduksjon

Det er imidlertid stor enighet om at havet er et mulighetsrom for å produsere mer bærekraftig mat. Ragnar Ludvig Olsen, professor ved Fiskerihøgskolen, Norges arktiske universitet, mener vi som fiskerinasjon burde vært langt mer opptatt av fiskeprodukter i matindustrien.

Fisk må opp og frem, mener Ragnar Ludvig Olsen, professor ved Fiskerihøgskolen, UiT. 

– I laksefôrsammensetningen blir det stadig større andel plantemateriale, og vi trenger bare 1,1 kg fôr for å produsere 1 kg fisk.

Han tror framtidens oppdrettsanlegg kommer til å ha form som store konstruksjoner til havs, og tror i tillegg det blir lengre produksjonstid på land. Dette kan bidra til å redusere lakselus og rømming.

Nofima er blant bedriftene som jobber med å utnytte havressursene. Ragnhild Dragøy Whitaker, forskningsleder for marin bioteknologi ved Nofima i Tromsø, nevner suksesshistorier fra Nofima i fleng. Calanus-olje mot fedme og diabetes, Marealis’ Procardix mot høyt blodtrykk og Kvalvik-agn som lokker fisken med lukt og smak.  

Ragnhild Dragøy Whitaker jobber i Nofima med å utnytte restråstoffet fra havet.

Nå er det bedre utnyttelse av snøkrabbe og fisk som står på plakaten.

– Vi jobber med å finne nye løsninger som kan oppskaleres, sier Whitaker.

Ut med sukker og fett

Butikkhyllene bugner av stadig sunnere produkter. Sprett-yoghurt der frukt og bær er eneste søtstoffet og vaniljesaus fra Piano uten sukker og med mindre fett er nå å finne i nærbutikken din. Eirik Selmer-Olsen, konserndirektør for forskning og utvikling i TINE, jobber stadig med å få ned innholdet av sukker, fett og salt i produktene.

– Å kutte fettmengden er utfordrene, for det er her smaken sitter. Salt har vi kontroll på, og så langt har TINE kuttet en million kilogram sukker, sa Selmer-Olsen.

Selskapet jobber nå med utvikling av ferdigmat for eldre, og har satt i gang prøveprosjektet Frendli i Oslo der de skal bidra med samtaler, ferdigmat og bytting av lyspærer.

– Ernæring hos eldre er en stor utfordring, men det er muligheter også her for en kommersiell aktør, sier Selmer-Olsen.

– GM-mat redder liv

Hilde-Gunn Opsahl Sorteberg er professor på Institutt for plantevitenskap ved Norges- miljø og biovitenskapelige universitet. Hun mener at genmodifiserte organismer kan bli et viktig bidrag for matsikkerheten i et Vest-Europa som importerer stadig mer mat.

– Det finnes mange eksempler på CRISPR og GMO som redder liv. Bananer utgjør 70 prosent av næringen i Uganda, og bananer med ekstra A-vitamin kan redde liv, sa Sorteberg.

Genetisk modifisering er omdiskutert. Sorteberg mener GMO kan og bør få redde liv.

Hun mener også Golden rice er et eksempel på et livreddende produkt. Også her er det innholdet av A-vitaminer som er hovedforskjellen, og risen er ment for et marked der mange dør av mangel på dette vitaminet.

– Greenpeaces kampanje mot Golden rice er ikke vitenskapelig fundamentert, slår Sorteberg fast, og underbygger dette med brevet med dette budskapet som ble signert av 110 nobelprisvinnere.

Gjennom Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) har hun vært med på å sette inn syv gener i linfrø som nå produserer omega-3.

Sorteberg mener mulighetene er mange innenfor CRISPR. I Sverige er CRISPR-kål godkjent, og i hele verden skyter finansiering av CRISPR-prosjekter i taket.

– CRISPR ble funnet i yoghurt-kulturer, og finnes i mange bakterier. CRISPR kan brukes til å erstatte gener, bytte ut gener, rekombinere gener, endre hele kromosomer, endre genregulering eller modifisere kromatin, men det mest vanlige og enkleste er punktmutasjoner, forklarer Sorteberg.

Mat er beredskap

Så langt vi kan huske har vi hatt god tilgang på mat i Norge. Matpolitikk berører andre, og ikke oss, er en utbredt tankegang ifølge Jan Ivar Botnan ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

Jan Ivar Botnan ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) mener knapphet på mat kan føre til konflikter, og viste flere eksempler på farlig utvikling. 

– Jeg tror ikke det er fullt så enkelt, sier Botnan.

Han trekker fram klimaendringene som argument for at mattilgangen kan være skjør, og mener globale klimaendringer kan få konsekvenser for oss. Oppvarmingen skjer raskest i nord, og issmeltingen kan redusere golfstrømmen.

– Mye er usikkert, og vi kan ikke fastslå konsekvensene av klimaendringene i framtiden, mener Botnan.

El Niño svekker eller snur passatvindene og gir varmere overflatevann som gir kaskadeeffekter i store deler av verden.

– Oppvarmingen gir mer damping og mer nedbør, og denne fordeler seg urettferdig. Noen av de mest sårbare politisk og de store produsentene rammes av klimaendringer, sier Botnan.

Han er mest bekymret over allerede politisk ustabile arabiske nedbørsfattige områder får enda mindre nedbør. I tillegg trekker han frem at Australia, Brasil og dens soya og kornkammerne i USA rammes, samtidig som grunnvannet tappes i store deler av verden.

Se hele Naturviterforum 2017:

Del 1:

Del 2: