Luftangrep på norsk arbeidsliv
Et ungarsk billig-flyselskap vil etablere seg med innenriksruter i Norge. Selskapets sjef sier han ikke kommer til å forholde seg til tariffavtaler og fagforeninger. Det er et angrep på norsk arbeidsliv og vår samfunnsmodell som må slås ned på.
Wizz-sjefen har kalt fagbevegelsen barnslig, nasjonalistisk og proteksjonistisk og hevdet at flere flyselskaper er okkupert av fagforeninger. Det er på godt norsk det vi kaller viss-vass!
Selskap som skal drive seriøs forretning i Norge må forholde seg til reglene i norsk arbeidsliv og den norske samfunnsmodellen. En modell som har stor støtte i befolkningen og som tjener fellesskapet og den enkelte. Gjør arbeidsgiver ikke det, er det vårt ansvar og slå ned på manglende respekt for ansattes rettigheter og arbeidsvilkår.
Ultra-lavpris koster. Det koster ansatte usikkerhet, færre rettigheter, mindre forhandlingskraft, lav lønn og dårlig medvirkning. Jeg vil ha en flyreise der jeg vet de ansatte har anstendig lønn, regulerte arbeidsvilkår, medvirkning og en kultur der ansatte kan ytre seg om kritiske forhold på arbeidsplassen, uten at det er forbundet med risiko for egen arbeidshverdag.
Nye tall om det organiserte arbeidslivet (Fafo) viser økning i medlemstall både blant arbeidsgiverne og arbeidstakernes organisasjoner fra 2018 til 2019. Likevel står organisasjonsgraden stille på arbeidstakersiden. Tariffavtale-dekningen ser ut til å fortsette på en langsomt nedadgående kurs.
Andelen som er organisert i fagforening er i flere bransjer synkende. Organisasjonsgraden totalt i Norge er stabil, men er ikke høyere enn ca 50%. I privat sektor er i snitt bare 38 % organisert. Organisasjonsgraden i Norge er vesentlig lavere enn våre nordiske naboer: Island 85 %, Finland 69 %, Sverige 68 % og Danmark 67 % (FaFo).
Norge er et tillitssamfunn
Særlig i krevende tider kan vi høste av den tillit og de gode relasjoner norsk arbeidsliv og det norske samfunn har bygget opp. Men tillit må vedlikeholdes og forvaltes klokt både i gode og dårlige tider.
Regjeringen kan bl.a. bidra med økt skattefradraget for fagforeningskontingent. Fradraget ble økt fra kr 1800 til kr 3850 i periode 2005-2013. Siden har summen stått stille. Naturviterne har i lengre tid tatt til orde for at skattefradraget i det minste må følge pris- og lønnsveksten. Skattefradraget for fagforeningskontingent bør i statsbudsjett 2021 økes til minst kr 4500,-, fra 01.01.2021.
Møbelprodusenten Vestre har forstått det: "Vi tror på den nordiske modellen med trepartssamarbeid og høy organiseringsgrad. Dette skaper en tillit mellom arbeidstaker og arbeidsgiver som bidrar til mer innovasjon og bedre produktivitetsutvikling. Vårt mål er at alle ansatte skal være fagorganiserte. For å bidra til dette er Vestre villig til å betale fagforeningskontingenten for sine ansatte."
Betalt fagforeningskontingent er ikke å forvente som praksis. Naturviterne skal uansett levere tjenester og trygghet i arbeidslivet til våre medlemmer, som minst overgår kostnaden på kontingenten. Men praksisen til Vestre forteller om en kunnskapsbasert og god holdning fra arbeidsgiver til verdien av den norske modellen, en holdning som er fraværende hos nevnte flyselskap.
Betydningen av et velregulert arbeidsliv kan ikke overvurderes. Det avhenger av høy organisasjonsgrad. Den norske velferdsmodellen og trepartssamarbeidet i arbeidslivet, er avhengig av at fagforeningene representer mange nok. Det norske tillitssamfunnet og legitimiteten til de avtaler som blir inngått mellom myndigheter, arbeidsgivere og arbeidstakere i trepartssamarbeidet, kan forvitre dersom organisasjonsgraden svekkes og ikke er høy nok. Vi må ikke ta for gitt at denne delen av tillits-Norge gjør seg selv.
Medlemmer i Naturviterne er godt selvtenkende og opptatt av et bærekraftig samfunn og arbeidsliv. Jeg er overbevist om at Naturviterne sine medlemmer vil velge klokt når de velger flyselskap å reise med.
— Jeg kan love at dere ikke kommer til å se meg på et Wizz-fly så lenge selskapet har arbeidstakerfiendtlige holdninger!
