Lønnsforhandlinger i skyggen av en krig
I Europa pågår de mest omfattende krigshandlingene siden andre verdenskrig. Store flyktningestrømmer er på vei fra Ukraina til sikkerhet i andre europeiske land. Vi får daglig nyheter om krigens grusomheter levert inn i stua. Midt oppi dette skal vi altså gjennomføre lønnsforhandlinger. Da er det kanskje ikke så rart at mange lurer på om dette er riktig tidspunkt å skulle forhandle om lønn.
Først – det er ingen tvil om at den russiske invasjonen av Ukraina påfører ukrainerne enorme menneskelige tap og lidelser.
Vi må gjøre det vi kan for å avhjelpe situasjonen, spesielt for barn og unge som nå er på flukt. Ekstrainntektene fra gass som Norge får som følge av krigen gir oss et handlingsrom til å forsøke dempe konsekvensene denne krigen får for menneskene som nå er drevet på flukt. Det økonomiske handlingsrommet kan og bør Norge bruke humanitært.
Men – vil det hjelpe Ukraina om norske arbeidstakere skulle avstå fra lønnsøkning?
Vil det bidra til å dempe krigens grusomhet at vi priser kompetansen vår lavt? Det ligger vel i kortene at det tror jeg ikke. Lønnsoppgjør handler om noe mer enn den enkeltes lommebok. Det handler også om hvordan vi verdsetter kompetanse – og sikrer at vi som samfunn har riktig kompetanse på riktig sted.
Det tidskritiske behovet for å gjennomføre det grønne skiftet i Norge blir ikke borte med krigen i Ukraina. Tvert om – en slik krig er bare med på å synliggjøre hvor viktig det er å raskt omstille oss fra fossile energikilder til fornybare. Og når to store matkornproduserende land barker sammen understreker det betydningen for at også Norge sikrer egen matproduksjon – og andre bionæringer.
To år med koronapandemi og nå uro i europeisk sikkerhetspolitikk taler for bedre forsyningssikkerhet og beredskap. Samtidig vet vi at vi ligger langt etter i arbeidet med klimatilpasning i kommunene, noe Riksrevisjonen nylig har påpekt.
Det grønne skiftet trenger naturviterkompetanse, og vi må sikre at utdanning og erfaring prises riktig. Kompetanse på billigsalg tjener i det lange løp ingen. Kombinasjonen lang utdanning og lav lønn vil gå ut over rekruttering. Vi trenger å styrke verdien av grønn kompetanse fremover, for å lykkes med den store omstillingen vi står midt oppi.
Det er mye som fortsatt er usikkert når det gjelder krigens betydning for økonomien i norsk konkurranseutsatt næringsliv, sammenlignet med land vi konkurrerer med. De stabile samfunnsstrukturene og den høye graden av tillit som preger det norske samfunnet bør kunne bidra til at noen av virkningene for norsk økonomi dempes. Vi har solide statsfinanser, en effektiv offentlig sektor og et omstillingsdyktig næringsliv.
Partene som sitter og forhandler om rammene i det såkalte frontfaget har nå en stor og viktig oppgave foran seg.
Så er det slik at den rammen ikke er noen absolutt fasit for de etterfølgende oppgjørene. Frontfaget skal være normgivende over tid – og det betyr for eksempel at man i enkeltoppgjør kan gi høyere lønnstillegg i bransjer og sektorer der økonomien tillater dette.
Det er ingen tvil om at frontfaget har vært viktig for å sikre forutsigbarhet og trygge rammevilkår i Norge.
Men Naturviterne mener at frontfaget i for stor grad har blitt et absolutt tak for de etterfølgende lønnsoppgjørene – kanskje særlig i de offentlige tariffområdene. Og slik slavisk bruk av frontfagsrammen er ikke i tråd med frontfagsmodellens intensjon. Det er på tide å bryte denne usunne trenden og betale skikkelig for den kompetansen Norge trenger for en grønnere framtid!
