Skrivekurs - klarspråk

Lider du av substantivsyken?

Klarspråket vil sjargongene til livs, og invitere verbene inn i fagartikler og offentlige tekster. I denne artikkelen lærer du noen knep, og vi inviterer til kurs i klarspråk for deg som vil lære mer.

Å lese en roman eller magasinartikkel er noe helt annet å lese enn en fagartikkel eller en offentlig utredning. Det er ikke bare innholdet som er forskjellig, men også selve innpakningspapiret - språket.

Det likevel er ikke slik at fagartikler, juridiske tekster og offentlige dokumenter må være vanskelig å lese. Statens klarspråkprosjekt «Klart språk i staten» har ført til at en rekke offentlige brev og nettsider har blitt språkvasket, og fruktene av prosjektet har vært at publikum bedre forstår budskapet, og avsenderen får færre henvendelser i etterkant. 

Her kan du lese eller se videopresentasjon av evalueringen.

Den akademiske substantivsyken

Substantivsyken er en av gjengangerne hvor språkinstansene mener det er forbedringspotensial, og ifølge Riksmålsforbundet øker problemet med lengden på avsenderens utdanning. Resultatet er at man foretar man en kartlegging, i stedet for at man kartlegger. Det kan gjøre teksten tyngre å lese, slik som illustrert i et eksempel fra nettsiden klarspråk.no

«Saken ble gjort til gjenstand for drøfting» kan ifølge nettstedets redaksjon med fordel kan skrives så enkelt som: «Saken ble drøftet».

Liv Ragnhild Sjursen, språkkonsulent i NTB Arkitekst, har vært involvert i klarspråkprosjekter og har lang erfaring i å endre skrivekulturen i virksomheter. Sjursen skal også holde et dagskurs i klarspråk for Naturviternes medlemmer 20. mars. 

– Jeg pleier å bruke en del tid på å diskutere med kursdeltakerne hva som er nødvendig fagspråk og hva som er unødvendig sjargong hos dem. Fagordene må man ofte bruke, men det kan i mange tilfeller være greit å koste på seg en forklaring av ordet. Her må man se an hvem som skal lese teksten. I tillegg kommer unødvendige fyllord man egentlig ikke trenger. Mange er redd for at teksten må fremstå banal hvis den er skrevet i klarspråk, men det er en misforståelse, sier Sjursen, som også bekrefter at den såkalte substantivsyken er en gjenganger.

Liv Ragnhild Sjursen, i NTB Arkitekst, har hjulpet en rekke virksomheter med å skrive klart. Nå skal hun også holde kurs for Naturviternes medlemmer.

Tre klarspråktips fra språkarkitekten

Vi utfordret Sjursen til å komme med tre tips for å skrive lettfattelige tekster.

– Hvis man følger disse tre punktene, er man godt i gang, sier Sjursen, og ramser opp:

  • Vær bevisst på hvem leseren er, og la det styre ordvalgene dine.
  • Sett inn mellomtitler. Da blir du selv tvunget til å tenke gjennom strukturen i teksten, samtidig som det gjør teksten mer oversiktlig.
  • Skriv det viktigste først, der det er mulig. Det er særlig aktuelt i kortere tekster.

Vi tar oss friheten til å legge til et punkt:

Må endre måten å tenke på

Ifølge Sjursen begynner en endring i skrivekulturen hos en virksomhet på et klarspråkkurs, men ett kurs er ikke nok. Det kreves kontinuerlig språkarbeid. 

– Etter et kurs drives klarspråkarbeidet gjerne videre av noen engasjerte. Dette handler om å endre en hel skrivekultur, og hvordan man tenker og kommuniserer i virksomheten. Målet er å dreie seg mot å skrive tekster på lesernes premisser. For å få til det, må man tenke annerledes også. Gjennom å jobbe med tekster og kommunikasjon ser man ofte tydeligere hvordan man kan gjøre ulike prosesser, for eksempel saksgangen innenfor et bestemt område, mer effektive. På den måten kan klarspråksprosjekter også bidra til større organisatoriske endringer, forklarer Sjursen. 

Hun skjønner at det kan oppleves skummelt i starten å dele tekster og få tilbakemeldinger, men mener det er noe man kan og bør bli vant med, og at du har kommet langt dersom du føler deg komfortabel med det.

– Akademiske tekster er også historier

En annen som har holdt språkkurs for Naturviternes medlemmer er Åsmund Eikenes. Han har forsket på cellebiologi og kreft på Radiumhospitalet, skrevet populærvitenskapelige bøker og jobbet som skrivementor på Akademisk skrivesenter ved Universitetet i Oslo, og har holdt kurs i skriving av vitenskapelige artikler. Eikenes er klar på at også akademikere forteller historier gjennom fagartiklene, og at det er viktig at teksten henger sammen og at rekkefølgen er logisk. 

Åsmund Eikenes er skrivementor med stor interesse for vitenskapelig og populærvitenskapelig formidling. Foto: Jon Olav H. Eikenes.

– Når man sorterer informasjonen slik at rekkefølgen blir logisk, kan man gå fra tungt, komplisert og vanskelig til en tekst som flyter lettere og gjør stoffet mer tilgjengelig, forklarer Eikenes. 

Han har også et triks på lur for å levere vanskelige budskap mer effektivt. 

– Hver setning leses ikke alene, men i en sammenheng. Som leser sitter du med en gjenklang fra de tre-fire siste ordene i forrige setning når du begynner på den neste, og dette kan utnyttes. Når setningene spiller på lag kan du presentere et vanskelig budskap på en enklere måte, sier Eikenes.

Balanse mellom språklig og faglig presisjon?

Skrivementoren mener at et høyt faglig nivå gjør det vanskelig for mange å skrive i et presist og enkelt språk, og det kan oppleves som man må velge det ene eller det andre. Eikenes mener imidlertid at språklig og faglig presisjon er adskilte elementer, og at det særlig i populærvitenskap er et mål å beskrive faget med enkle og gode setninger.

– Enkle og gode setninger har ofte subjekt og verbal nært hverandre. Altfor mange ord mellom aktøren og handlingen gjør det vanskeligere for leseren å oppfatte budskapet, sier Eikenes.

For å gjøre akademiske tekster lettere å lese gir skrivementoren følgende tre tips:

  • Fortell en historie.
  • Gi leseren nødvendig informasjon i rett tid.
  • Les utkastet høyt for deg selv.

Følg med på Naturviternes kurskalender for å få med deg neste kurs i skriving av akademiske tekster »

Laster kommentarfelt ..