Laks fra råvare til merkevare

Å få redusert døtrenes sjanse for brystkreft var starten på Per Olav Skjervold sin historie om laksefileten og merkevaren Salma. Men det handlet også om å satse på den etablerte landbruksforskningen for å utvikle nye metoder i avlsforskning innen aquakultur.

NATURVITERFORUM: Per Olav Skjervold, Adm Dir, ved Vitenparken Ås

av Torbjørn Hundere, kommunikasjonssjef Naturviterne

- Jeg ønsket at jentene skulle velge å spise fisk av fri vilje. Ikke fordi jeg sa at de skulle gjøre det. Da ville de aldri hørt på meg. Da handlet det om å lage et produkt som var ferdig skrelt. Slik du får når du kjøper okse. Den trenger du ikke skrelle. Du får den som pølse eller biff.  Dermed så utviklet vi prosessen med å filetere fisken og ta ut tykkfiskbein (pin bones). Dette forteller mannen bak Salma, Per Olav Skjervold, som i dag er Adm Dir, ved Vitenparken Ås. Skjervold var invitert til Naturviterforum for å fortelle om hvordan Salma ble utviklet.

Disse beina sitter naturligvis godt siden det er jobben deres å holde kjøttet på plass.

FAKTA:

Salma-laks er vakuumpakket fersk laksefilet.

Tine solgte i 2012 sin majoritetsaksjepost i Salmon Brands til den andre eieren i selskapet, Bremnes Seashore. Salmon Brands er selskapet bak Salma-laks.

- La oss skjære det helt ut og så hiver vi det sa jeg. Industrien mente jeg var skvett gæærn. Det handlet om filetutbytte. OK sa jeg – ”Da bare øker vi prisen”.

Merkevarebygging

Oppdretterne kunne oppdrett, men ikke merkevareoppbygging. De var råvareprodusenter, ikke markedsførere. I Tine ble dette til en merkevare.

- I Norge så er vi er stort  sett en råvareprodusent på fisk. Det vi gjorde med Salma er bare begynnelsen på det som kommer til å være normalen om en stund. Det blir næringsmiddelbedriftene som utvikler råvaren, forteller Skjervold.

Forutsetning for dette er en industriell produksjon av råvaren.

- Situasjonen i Norge er unik. Vi kan bygge næringsmiddelindustri. Og det skjer et stort sprang på aquakultur avl. Vi kan screene og plukke markører på enkeltindivider og knytte det sammen med tidligere metoder. Dermed knytter vi begge kunnskaper sammen, sa Skjervold

- Det er internasjonal storfeindustri og forskning i svineindustrien som har utviklet metodene. Norge ville aldri alene klart å utvikle denne teknologien for norsk aquakultur. Milliarder av forskningsinvesteringer har ført til dette, forteller Skjervold.

Aquakultur bygger på avlforskning av storfe og svin

Per Olav Skjervold viser til et avisoppslag fra Trønderavisa i 1968. Der fortalte hans far, Harald Skjervold som var professor i husdyravl, at de skulle begynne å bruke fisk som ørret og laks i avlsforskning. Skjervold var da en av landets fremste forskere i husdyravl. Hans store spørsmål var; hvorfor velger en ikke ut de beste foreldrene til neste generasjon? Grunnlaget for all forskning innen landbruk, husdyr eller planter.

Miljøet for landbruksforskning på Ås betød alt. De hadde tilknytning og nettverk til den internasjonale forskningen på området.

Skjervold advarte mot å glemme at all forskning som har relevans for aquakultur, foregår som annen husdyr eller planteproduksjon.

- Det er arrogant å tro at vi ikke trenger å stå på skuldrene av all verdens forskning som holder på med det samme som oss. Forskning og forskningsbasert næringsutvikling er en internasjonal konkurransegren. - Det er utrolig arrogant tenker jeg, å ikke se at vi skal fortsette å høste fra alle disse miljøene. Vi må lete etter kunnskap som vi kan overføre. Vi skal bli utfordret av ny kunnskap, og vi må bruke det på vår kontekst som er aquakultur. 

Det største problemet er ikke lenger å få produsert fisken, men å få solgt den. Det har redusert fokuset på at dette er en biologisk næring som kan utvikles med mer biologisk kunnskap.

- Politikere og næringsaktører må gi dette større oppmerksomhet! Den skattekista her er det ingen andre som har tilgang på samme måte.

Laster kommentarfelt ..