Kommunenes inntektssystem må sikre og belønne klima og naturverdier

– Skal vi endre holdninger, atferd og handling, må vi også endre systemer, sier Dagfinn Svadberg Hatløy, forbundselder i Naturviterne.

Oppslag i Kommunal Rapport:

Naturviternes brev som er sendt Kommunal- og moderniseringsdepartementet:

Kommunens inntektssystem må belønne klima, natur, miljø og bærekraftig verdiskaping

Haraldsvik-utvalget oppnevnt av KMD skal utrede det kommunale inntektssystemet. Utvalget er bedt om å legge til grunn at inntektssystemet skal sørge for at alle kommuner skal kunne tilby gode og likeverdige tjenester til sine innbyggere. Mandatet gir ikke utvalget i oppdrag åvurdere hvordan inntektssystemet kan bidra til at vi når globale, nasjonale og lokale klima- og naturmål. Naturviterne ber KMD om å gi utvalget dette som et tilleggsoppdrag.

Kommunene er i en særstilling i sin rolle som myndighetsutøver, tjenesteyter og samfunnsutvikler. Levering og sikring av økosystemtjenester til innbyggerne og framtidig generasjoner må regnes som en del av kommune sin tjenesteproduksjon. Inntektssystemet må sikre og bygge opp om alle rollene. Regjeringen har en gylden anledning til å gi Haraldsvik-utvalget et utvidet mandat som bedre kan sikre klima, natur, miljø og bærekraftig verdiskaping, og implementere FNs bærekraftsmaå.

1. Innledning

Ifølge FNs klimapanel (IPCC) og FNs naturpanel (IPBES) må vi halvere utslippene av klimagasser for å nå maåene i Paris-avtalen, og stanse utryddelsen av naturmangfold. Klimakrisen forsterker naturkrisen, og naturkrisen forsterker klimakrisen. Klima- og naturkrisen henger sammen, og må derfor løses sammen. 

All natur ligger i en kommune og klimaendringer skjer i en kommune. Utslipp av klimagasser og reduksjon av naturmangfold skjer lokalt. Kommunene har derfor en nøkkelrolle i arbeidet med å løse klima- og miljøutfordringene. Dagens kommunale inntektssystem tar ikke tilstrekkelig hensyn til dette.

Naturviterne ber derfor om at Haraldsvik-utvalget får i oppdrag åutrede mulighetene for å bruke det kommunale inntektssystemet mer og bedre som insentiv for å løse den pågående klima- og naturkrisen. Skal vi endre holdninger, adferd og handling, må vi og endre systemer. Vi trenger et grønt taktskifte.

Statlig styring og styringssignaler påvirker i stor grad kommunenes handlingsrom, hvilke oppgaver de kan løse, og hvordan de gjør det. Styringen skjer gjennom lovverk, og ved at det kommunale inntektssystemet stimulerer til noen typer aktiviteter og handlingsmåter framfor andre. Det kommunale inntektssystemet er dermed et av de mest omfattende insentivsystemene i Norge. 

Nivået og innretningen påinntektene har avgjørende betydning for kommunenes aktivitetsnivå, lokalpolitiske vegvalg og prioriteringer. 

I kjølvannet av IPCC og IPBES omfattende studier, og Norges nasjonale og internasjonale forpliktelser på klima- og naturområdet, er det avgjørende at et nytt helhetlig arbeid med å designe kommunens inntektssystem reflekterer behovet for å insentivere klima- og naturtiltak i kommunene. Det er derfor naturlig at Haraldsvik-utvalget får i oppdrag å kartlegge hvorvidt dagens inntektssystem stimulerer til at kommunene ivaretar behovet for å redusere klimagassutslipp og stoppe ødeleggelsen av økosystemer og naturmangfold, og hvordan inntektssystemet evt. kan endres for å ivareta klima og natur. Mulighetene for å gi kommunene «grønne» incentiver bør derfor utredes. 

Vi trenger et inntektssystem som belønner bærekraft, areal- og karbonnøytralitet, begrenser nedbygging av matjord, gir mindre tap av natur og ivareta FNs bærekraftsmål. 

2. Bakgrunn

Det er veletablert i forskningen at insentivsystemer har stor påvirkning påklima- og miljøspørsmål. Både IPCC og IPBES har i en serie rapporter understreket betydningen insentivsystemer har for hvordan offentlige aktører, bedrifter og enkeltpersoner handler. Insentivsystemer påvirker direkte hva som er lønnsomt å gjøre, og fører også indirekte med seg endrede holdninger og verdier. 

Forskning gjengitt av IPBES og IPCC tydeliggjør at det er kombinasjonen av lovverk – som setter absolutte ytre grenser- og insentiver, som aktivt stimulerer til atferd, som har størst påvirkningskraft på adferd. Norge har i dag et omfattende lovverk på naturmangfoldsområdet. Men dette setter likevel bare noen ytre beskrankninger for hvilken aktivitet som er tillat. Ved siden av et lovverk som stenger noen dører, trengs det insentiver som stimulerer til handling. 

Insentiver kan være med å løse et av hovedproblemene i klima- og naturpolitikken; at økosystemene har en vesentlig høyere verdi for kommuner, bedrifter og privatpersoner enn prisen (ofte null) ved å skade disse gjennom utslipp eller overforbruk. Ved å lage insentiver som enten priser skadelig bruk og/eller belønner aktivitet som fremmer økosystemene vil det være mulig å gi naturen sin riktige verdi. 

IPBES peker påbehovet for åsikre lokal forankring av arbeidet med å stanse naturkrisen. Det finnes også betydelig internasjonal forskning som konkluderer med at effektive klima- og naturtiltak bør ha så sterk lokal forankring som mulig for å være effektive. Derfor er det kritisk at nasjonale myndigheter designer finansieringsmulighetene lokale myndigheter har, på en måte som gjør det lettest mulig å prioritere klima- og naturhensyn.

Norge trenger et inntektssystem som svarer til de oppgaver og forventninger som er tillagt kommunene på natur, klima og miljøoppgaver. Vi trenger et inntektssystem som er i balanse med dagens og framtidig utfordringer.

Vi må fået system som belønner at både lokale og nasjonale interesser blir ivaretatt i kommunene sin areal- og ressursforvaltning, og som sikrer bærekraftig forvaltning av våre rike naturressurser.

Det vil gi det beste grunnlag for grønn verdiskaping og trygge velferd og livskvalitet - også for framtida.

Kostnadsnøklene i KOSTRA bør også gjennomgås da disse er knyttet til fordelingen i kommunenes inntektssystem. Måler de i dag korrekt nok og dekkende nok, natur, miljø og klimaparametere kommunene rapporterer på? Vi trenger gode nok kostnadsnøkler som belønner levering av økosystemtjenester som er en avgjørende del av kommunen sin tjenesteproduksjon til egne innbyggere. Slik økotjenester og kollektive goder er viktig folkehelse, gir velferd og livskvalitet, og trygghet i hverdagen.

3. Utvidet mandat for Haraldsvik-utvalget

Naturviterne ber på bakgrunn av dette, KMD om å gi Haraldsvik-utvalget følgende tilleggsoppdrag:

«For å sikre at arbeidet med å revidere inntektssystemet for kommunene reflekterer Norges nasjonale og internasjonale forpliktelser på klima- og naturområdet, bes utvalget om å utrede:

• Hvilken insentiver kommunene i dag har for å bidra til at Norge realiserer våre nasjonale og internasjonale forpliktelser på klima, natur og miljøområdet.
• Hvilke konsekvenser oppbyggingen av dagens inntektssystem har for kommunenes arbeid med klima, natur og miljø.
• Hvilke mekanismer kan etableres i inntektssystemet for å sikre at verdien av økosystemtjenester og natur blir tilstrekkelig ivaretatt når kommunene planlegger og gjennomfører aktiviteter.
• Hvordan inntektssystemet kan ta hensyn til at kommuner har svært forskjellige utfordringer når det kommer til å redusere utslipp og ta vare på dyrebare natur og økosystemer; inkludert muligheten for å gi særlig støtte til kommuner som har og tar et betydelig ansvar på disse områdene.

Med tanke på at Haraldsvik-utvalget nylig er oppnevnt og har frist for å levere sin NOU innen 1. juni 2022, har utvalget tid til å utrede disse viktige spørsmå ene.