Vigdis Vandvik kandidat til Naturviterprisen

Kandidat til Naturviterprisen: Vigdis Vandvik

Vigdvis Vandvik kjenner på et ansvar; halvparten av alle de fossile CO2-utslippene til atmosfæren har skjedd etter at hun ble voksen. Møt den andre av fem nominerte kandidater til Naturviterprisen 2021.

Tekst: Lisbet Jære

Kandidat Naturviterprisen 2021

Navn Vigdis Vandvik
Bosted Bergen
Utdanning  PhD i planteøkologi, Universitetet i Bergen
Yrke Professor ved Institutt for biovitenskap på Universitetet i Bergen, senterleder for bioCEED Senter for framragende biologiutdanning (2014-2021) og CeSAM senter for bærekraftig arealbruk (fra 2021)
Engasjert i Forske, undervise og formidle kunnskap om naturmangfold og naturgoder i hverdagsnaturen – og om hva som truer den, og hvordan vi kan redde den
Motto

Vi kan vel like gjerne bare begynne med en gang?      

Vigdis Vandvik kandidat til Naturviterprisen

Kampen for hverdagsnaturen

Men om vi greier å kutte utslippene, og gir den helt vanlige naturen plass og rom til å gjøre jobben sin, kan vi gå ut av historien som den generasjonen som etter å ha innrømmet store feiltrinn også tok ansvar.

En grønn skog utenfor vinduet til Vigdis Vandvik lager de perfekte kulissene for samtalen vår på Zoom. Professoren i planteøkologi og kandidat til Naturviterprisen har slått rot i naturskjønne omgivelser på hytta på Voss.

— Når vi snakker om natur, snakker vi ofte om noe spektakulært. Men få har opplevd regnskogen, eller sel og isbjørn i Arktis, eller de enorme korallrevene utenfor Australia. Den helt vanlige naturen som hver dag gjør en viktig jobb med å holde de store syklusene i jordsystemet i gang, som gir oss et levelig klima med mat, vann og ren luft nærmest som et biprodukt, den trenger du ikke reise noe sted for å se, sier Vandvik og fortsetter:  

— For akkurat slik som det er hverdagsmenneskene som holder samfunnet i gang, så er det hverdagsnaturen som gjør disse livsviktige jobbene. Jeg ønsker å være én som taler den helt vanlige natur sin sak.

Den drivkraften som skinner gjennom alt hun gjør, både forskning, formidling og undervisning, er å bidra til at samfunnet tar kunnskapsbaserte beslutninger om bruk og forvaltning av naturen.

Skulle bli bonde og forfatter

Vandvik vokste opp i Levanger på 70-tallet. Hun var en lesehest, og det var to ting hun ville bli da hun ble voksen; bonde og forfatter.

— Jeg har aldri vært så god til å velge, så det måtte bli begge deler. Og nå lever jeg jo for så vidt av å forstå og skrive om hva som regulerer ville planter sin vekst, og deres rolle i økosystemene, det er litt som å være verdens mest passive bonde, sier hun og ler.

Hun blir fort alvorlig når hun snakker om de massive endringene og nedbyggingen som naturen utsettes for i vår tid. Arealbruk er den største trusselen for naturen for både Norge og verden, og for 90 % av de trua artene og naturtypene i Norge er det nettopp arealtap som er problemet.

— Vi er inne i den sjette masseutryddelsen. Det er ikke slik at vi kommer til å utrydde livet på jorda, det er naturen og livsprosessene for robuste til at vi klarer. Men for hver art vi utrydder så klipper vi over en eldgammel livstråd, en ubrutt kjede av overlevelse og evolusjon fra generasjoner til generasjoner helt siden tidenes morgen. Det er utrolig trist.

Arrogant å tro vi er smartere enn naturen

Hva skjer med artene når klimaet blir varmere, hva skjer med den jobben de gjør i økosystemet, som karbonlagring, pollinering, og klimaregulering? Gjennom sin forskning forsøker hun å forstå naturens robusthet og tåleevne under nye miljøforhold og et varmere klima. Hun liker å eksperimentere, å vri på naturens kontrollbrytere for å se hva som skjer. I et feltforsøk ble små grasmatter flyttet til områder med forskjellige klima og nedbørsforhold, og fikk dermed et nytt klima over natta. Hvordan påvirket det plantene, og reagerer de likt over alt?

Hun deltar i forskningsprosjekter på tvers av landegrenser, og har vært med å skrive Naturpanelets regionale rapport om natur og økosystemer i Europa og Sentral-Asia i 2018, og jobber nå med den globale rapporten om fremmede arter som kommer i 2023.

Vi har ikke tatt inn over oss hvor viktig fotosyntese og naturlig lagring i helt vanlig natur som skog og myr, hei og også fjell, er for karbonregnskapet og klimareguleringen.

— Bærekraftmålene er på en måte litt feilkonstruert, fordi det å ta vare på naturgrunnlaget, klimaet og livet på land og i havet, likestilles med andre mål. Men naturen legger jo grunnlaget for alt, den må være på plass og den må få lov til å gjøre jobben sin for at vi skal kunne oppfylle alle de andre målene. Politikerne greier ikke å ta dette inn over deg. Erna sier for eksempel at selvsagt skal vi ta vare på den aller viktigste naturen, men så er det så mange andre ting vi må ta hensyn til også. Da har hun ikke skjønt det, naturen er ikke et hensyn, men selve grunnlaget for alt liv.

Grønn yatzy i Davos

Hun har likevel tro på at bevisstheten om at vi ikke kan gjøre det hun kaller å «outsmarte naturen», som å tro at det å plante hurtigvoksende trær kan redde oss fra klimaendringer, er på framvekst. Slik som Klimapanelets rapport har vært svært viktig for å øke bevisstheten rundt klima, har Naturpanelets rapport fra 2019 vært det for naturmangfoldet.

— I 2011 var det første gang det ble nevnt at klimaendringer var en trussel for verdensøkonomien på Verdens økonomiske forum i Davos. "Oææo" sa jeg da, når rikingene snakker om dette er det jo håp, men tenkte det var et blaff. Men i 2020 var det grønn yatzy, alle de fem alvorligste truslene hadde noe med miljø og klima å gjøre. Det tror jeg vi blant annet kan takke Naturpanelet sin første globale rapport for.

Mest stolt av studentene

— Hva vil du trekke fram fra karrieren din som du spesielt er stolt av?

— Det må jo være studentene mine, sier Vandvik. Hun lyser opp når hun begynner å snakke om dem, og snakker så engasjert at hun nærmest hopper i stolen.

— Det er privilegium å jobbe på universitetet, å få møte denne strømmen av engasjerte, smarte, viljesterke unge mennesker. Det er fantastisk å følge dem på reisen fra helt ferske studenter som ikke helt uvanlig tenker de skal redde verden, til de finner sin vei og sin nisje gjennom master- og doktorgradsstudier, og går ut i verden med ei verktøykasse som kan hjelpe dem å realisere drømmene sine.

Engasjementet for undervisning har hun tatt med seg inn som leder for bioCEED Senter for framragende biologiutdanning. Å utvikle utdanninger der studentene både får fordype seg i fagets teori og metoder, og samtidig får praktisk erfaring i å bruke denne kunnskapen på en kritisk og konstruktiv måte til samfunnets beste, brenner hun også for.

En plikt å snakke på vegne av helt vanlig natur

61 vitenskapelige artikler er publisert med Vandviks navn de siste årene. Å kun formidle forskningen i vitenskapelige tidsskrifter, noe hun gjør over en lav sko, holder ikke. Den må også ut til folket. Under Arendalsuka var hun med i flere debatter, som «Hvordan kan vi løse både natur- og klimakrisa» i regi av Naturviterne. God debatt om #vindkraft @arendalsuka - prosessen med #vindkraft på land var ikke god. De fleste partiene innser dette, vi må lære. #Økosorg, #naturkrise, er reelle. Vi trenger bedre prosesser framover, for vi trenger mer #fornybart, og vi trenger folkelig støtte, twitret hun.

— Føler du deg fri til å ytre deg?

— Ja, jeg føler meg forpliktet til det, og har litt dårlig samvittighet for å ikke gjøre det mer. Når vindkraft planlegges i myr som er viktig for karbonlagring, og det gjøres store inngrep, er det min plikt å si fra om at dette ikke er noen faglig forsvarlig måte å gjennomføre det grønne skiftet på.

Det er derfor hun deltar i samfunnsdebatten, og som medforfatter på nasjonale og internasjonale kunnskapssynteser. Hun er litt bekymret for vitenskapens og kunnskaps rolle i samfunnet og siterer den svenske ministeren Margot Wahlström: «Alle har rett til sine egne meninger men ikke alle har rett til sine fakta».

Gi naturen plass

Vandvik kjenner på et stort ansvar; halvparten av alle de fossile CO2-utslippene til atmosfæren har skjedd etter hun ble voksen. Det naturen trenger nå er plass og rom til å gjøre jobben sin. Om vi klarer å redusere utslippene slik at vi holder klimaendringene på 1,5 til 2 grader, og om vi samtidig gir naturen det rommet og tiden den trenger, da vil vi kunne ivareta mange av artene og økosystemene på jorda. Håpet hennes er at vi vil bli husket som den generasjonen som først dret på draget, men som deretter innrømmet feil og rettet det opp.

— Fatalisme er skummelt, den holdningen om at toget uansett er gått. Dersom vi bevarer håpet, og kombinerer det med vilje til å gjøre jobben, så kan vi løse det. Men da må vi også skjønne hva som skjer og hva vi må gjøre. Derfor er naturvitenskap og formidling av den så utrolig viktig, sier Vandvik.
 

Laster kommentarfelt ..