Kandidat til Naturviterprisen 2021: Geir Gaarder

Tekst: Lisbet Jære

Kandidat Naturviterprisen 2021

- Det er mulig å gjøre en forskjell

Rundt 100 av årets 365 dager er Geir Gaarder ute i felt for å kartlegge naturmangfold. Ikke så mye som den minste lille lavart går han hus forbi. Det kan det i aller beste fall bli et naturreservat av.

— Jeg har en genuin naturinteresse kombinert med samlerinnstinkt; jeg liker å registrere, samle og telle arter. Jeg er vel det en kan kalle en kartleggingsnerd, sier Geir Gaarder, som har tilbrakt 20 døgn i telt i år under feltarbeidet.

Gaarder har akkurat kommet tilbake fra feltarbeid i Hardanger og i Hallingdal-området. Her har han kartlagt biologisk mangfold i bekkekløfter, som del av metodeutredning på oppdrag for Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Nå har han tatt en stopp på hjemgården hos mor på Toten, og tar samtalen om natur- og jobbengasjementet via Zoom fra gutterommet. Snart skal han dra hjem til Tingvoll der han jobber som konsulent i firmaet Miljøfaglig Utredning.

Brenner for metodeutvikling

Gaarder ble ferdig utdannet som naturviter ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i 1988, og har siden 1992 jobbet i firmaet Miljøfaglig Utredning. De er blant de ledende innen kartleggingen av norsk natur, konsekvensutredninger og skjøtsels- og forvaltningsplaner.

— Det har heldigvis skjedd en omfattende forbedring innen metode og kartlegging. På 90-tallet hadde vi for eksempel ikke GPS, vi brukte papirkart av ymse målestokker og kvalitet der naturtypearter ble avgrenset for hånd. Nå går vi med Ipad og kan kartlegge i sanntid.

Metodeutvikling er noe av det som engasjerer Gaarder mest, og han har deltatt i utvikling av metoder for inndeling, registrering, verdisetting og konsekvensutredning av naturtyper. En av dem er NiN-systemet (Naturtyper i Norge). NiN er et svar på samfunnets behov for beskrivelse og kartleggelse av natur. Det skal kunne anvendes på all natur, og på tvers av sektorer og fagtradisjoner.

— Hva vil du trekke fram som du er stolt av fra karrieren?

— Stolt, Gaarder drar på det, som om han synes ordet er litt i det voldsomste laget, men kommer så på glid: — Firmaet vårt er jeg stolt av, at vi har klart oss gjennom 30 år, og bygger opp kompetanse som verdsettes.

— Jeg kjenner en stolthet når jeg kommer forbi et naturreservat eller andre verdifulle naturområder og vet at mine registreringer har vært en viktig årsak til at miljøet blir tatt vare på. En sterk motivasjon for meg i jobben som konsulent er at en faktisk kan gjøre en forskjell.

Usynlig — men desto mer viktig

Selv om han ikke er blant de naturvitere som stadig intervjues i media, er det neppe noen underdrivelse å si at Geir gjennom et stødig arbeid i kulissene har vært en av de viktigste personene for å sørge for at naturmangfoldet løftes frem i forvaltningen av norsk natur, står det i nominasjonen til Gaarder.

Kanskje deler han den viktige rollen i kulissene litt med lav, mose og sopp — som han har blitt så opptatt av å kartlegge opp gjennom årene? De er ikke så synlige og får liten oppmerksomhet, men har en essensiell rolle i økosystemet og er viktige indikatorer for naturmangfold. En mose og en lav er mer forskjellig enn en mygg og ei ku, skriver to forskere fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) i en blogg på forskning.no.

— Fram til 90-tallet var fugl helt dominerende i kartleggingen. Mens det var i løpet av 90-tallet at forståelsen av viktigheten av kartlegging av lav, moser, sopp og dels insekter for alvor slo igjennom, forteller Gaarder.

Gaarder har spilt en viktig rolle for metodeutviklingen i Norge her. Inspirasjonskilden til å kartlegge blant annet lav og sopp kom fra ei gruppe i Nord-Sverige på slutten av 1980-tallet som kalte seg «Steget före». Denne ble så adoptert av «Siste sjanse» i Norge, der Gaarder var med fra starten.

Miljømyndighetene må kvalitetssjekke konsekvensutredningene

— Du har jobbet i samme bransje i 30 år. Hva vil du si om utviklingstrekkene?

— Firmaet etablerte seg i en periode der offentlig forvaltning begynte med konkurranseutsetting og New Public Managment-tankegang. Dette førte til en markert negativ effekt på konsekvensutredningene. Pris ble utslagsgivende, og kvalitet og kompetanse tilsidesatt.

En av hans kjepphester er at konsekvensutredningene aldri har blitt fulgt opp av noe effektivt og målrettet kontrollsystem. Der er en alvorlig mangel som statlig miljøforvaltning har uttalt de skal ta tak i, uten at noe har skjedd. Selv har knapt noe av det han har produsert opp gjennom årene blitt skikkelig kvalitetssjekket. Det er urovekkende synes han.

Bekymret for fattigere artsmangfold

Rundt 100 feltdøgn hvert år i 30 år, fra Agder i sør til Finnmark i nord, og fra Stadt i vest til Pasvik i øst, gjør at han har god oversikt over hva som rører seg ute i naturen og hvordan endringene har vært.

— Dersom en sammenligner kulturlandskapet i dag med slik det var på 70- og 80-tallet, ser en hvor utarmet det er. Blomsterengene blir stadig færre og mer artsfattige, antall insekter har gått drastisk ned.

På Toten har han opplevd at den tidligere tallrike hortulanen nå for lengst er utryddet, og på Mørekysten har han sett at vadefuglbestandene i kulturlandskapet og våtmarkene i lavlandet nå bare er en skygge av hva de var på 80-tallet.

— Jeg blir bekymret, det spriker for mye mellom det vi sier vi ønsker å gjøre og bevare, og det vi faktisk gjør, sier Gaarder.

— Hvilke samfunnstrekk bekymrer deg mest?

— Hovedproblemet er vekst- og forbrukersamfunnet. Jeg har kjøpt meg en el-bil nå, men det betyr ikke at jeg er miljøvennlig, bare mindre miljøfiendtlig. Jeg er redd det er vel mye teknologioptimisme ute og går. Vi må forbruke mindre for å ta vare på naturen vår.

Visste du at det finnes regnskog i Norge?

Og visste du at denne regnskogen har et høy artsmangfold av lav og mose? Slik reklamerte Norsk botanisk forening for foredraget til Gaarder, som er medlem i Norsk Lavforening.

I to år har han sittet i kommunestyret i Tingvoll som representant for Miljøpartiet De Grønne. Som rådgiver må han framstille seg som nøytral, og sørge for at han ikke kommer i rollekonflikt. Det er ikke alltid balansegangen er like enkel, og det hender han må legge bånd på seg i forhold til hva han ytrer seg om.

— I de siste årene har jeg hatt en lengre tur til Nord-Norge på fire, fem uker. Jeg er blitt svært glad i Norge-Norge, det er noe med lyset, landskapet og spenninga med å være der oppe. Vestlandet har også mye storslått natur som jeg trives godt i, avslutter Gaarder.