Inntektssystemutvalget bør belønne naturmangfold

Kommunene har en nøkkelrolle i arbeidet med å løse klima- og miljøutfordringene. Dagens kommunale inntektssystem evner ikke å belønne kommuner tilstrekkelig for å ta vare på naturmangfold eller restaurere natur.

Naturviterne foreslo derfor tidlig at Inntektsutvalgets mandat burde utvides for å se på mulighetene for å bruke det kommunale inntektssystemet som et insentiv for å løse den pågående klima- og naturkrisen.

Inntektssystemutvalget som har gjennomgått kommunenes inntektssystem leverte 29. august sin anbefaling i form av NOU 2022:10 Inntektssystemet for kommunene. 

Utvalgt har ikke ønsket å gripe inn i kommunenes prioriteringer, og gi direkte insentiver for å redusere klimautslipp eller ta vare på natur.

Naturviterne mener et nytt inntektssystem bør belønne kommuner som tar lokale grep for å håndtere klima- og naturkrisen. FNs klimapanel (IPCC) tredje delrapport slår fast at den globale gevinsten ved å begrense oppvarmingen til under 2 grader er større enn kostnadene av klimatiltakene. Bevaring av for eksempel natur med høyt opptak av klimagassutslipp, eller områder som fungerer dempende ved store skybrudd eller flom, må derfor regnes som samfunnsøkonomisk lønnsomt.

- Vi er skuffet over at utvalget har vært så bundet av mandatet, at de ikke har tatt inn over seg de store utfordringene kommunene står ovenfor i forbindelse med det grønne skiftet, sier forbundsleder Morten Wedege i Naturviterne.

Inntektssystemet bør også ha mekanismer som gir kompensasjon til kommuner som har skatteinntektstap fra bevaring av natur. Veksttilskudd gis i dag kommuner med særlig høy befolkningsvekst. På samme måte burde det kunne gis tilskudd i inntektssystemet til kommuner med uforholdsmessig stort ansvar på naturforvaltning, klimaarbeid og klimatilpasning.

- Kommunene får inntekter fra utbygning av kjøpesentre og hyttefelt, samtidig mister vi stadig større natur og friluftsområder. Vi mener det bør finnes en motvekt som belønner kommuner som bevarer viktig natur, forklarer forbundsleder Morten Wedege i Naturviterne.

Det gjøres stadig fremskritt i arbeidet med naturkartlegging og det er vedtatt at det skal innføres et nasjonalt naturregnskap. Dette er nye viktige verktøy, som i kombinasjon med et belønningssystem burde kunne bidra til positiv utvikling for naturmangfold i Norge.

- Naturviterne mener at et inntektssystem som fortsatt indirekte belønner kommuner som bygger ned natur, står i direkte motstrid med de miljøambisjonene Norge har satt seg. Nasjonale politikere må tørre å gripe inn i kommunenes prioriteringer gjennom insentiver. Alternativet vil jo være større grad av direkte styring av kommunene, og følgelig være negativt for det lokale selvstyret, sier Wedege.

Wedege mener det er lite tvil om at kommunene trenger sterkere insentiv for å prioritere nasjonale naturverdier og at utvalget i større grad burde inkludert en tydelig klima- og naturkomponent i utvalgets beregninger.

- Tap av myr, matjord, kulturlandskap og villmark gis mye oppmerksomhet. Det vi trenger er de riktige virkemidlene som evner å møte naturkrisen, utdyper Wedege. Da må vi også rigge kommunenes inntektssystem slik at det bidrar til å nå de miljømålene Norge har satt seg som nasjon.

Utvalget anbefaling vil sendes på høring til høsten. Kommunal- og distriksminister Sigbjørn Gjelsvik uttalte ved overrekkelsen at utvalgets arbeid vil knyttes til utarbeidelse av kommuneproposisjonen for 2024, men ville ikke si noe om hvilke av utvalgets anbefalinger Støre-regjeringen vil støtte.