Hva gjør vi med vannet i et våtere og villere klima?

Vann har bygget nasjonen Norge. Gjennom historien har vi levd av og med vann og sjø. Vi har temmet vann til energi, industri og velstand. Rent vann og vann på rett sted til rett tid, er en gave fra naturen mange land på kloden misunner oss.

Nå gir dette vannet oss stadig større utfordringer gjennom klimaendringene. 160 000 norske boliger ligger i områder med høy risiko for flom eller skred. Der vi bor, ferdes og virker stilles vi på nye prøver av et våtere og villere klima. Der det før var trygt å bygge og bo, kan klimaendringer nå gjøre det utrygt.

Er vi beredt til å takle et våtere klima? Det er slett ikke sikkert.

• Naturviterne arrangerer åpent fagmøte om klimatilpasning i Bergen, torsdag 20. september
• Les også: Klimatilpasning gjøres best i fellesskap

Som nasjon har vi mye kunnskap om forebygging og håndtering av flom, nedbør og vannets veger. Men kunnskapen kan være skjevt fordelt og blir ikke alltid tatt nok på alvor av lokale myndigheter og den enkelte innbygger.

Forebygging lønner seg

Skadekostnader for siste tre års flom- og skredhendelser er ca tre milliarder kroner. NVE ba i 2017 om to milliarder i økte bevilgninger til sikringstiltak, fordelt over ti år. Regjeringen foreslo likevel å kutte flom- og skredforebygging med 110 millioner kroner i 2018-statsbudsjettet.

Naturviterne kom på banen sammen med flere andre organisasjoner med et tydelig budskap til Stortinget: Prioriter arbeidet med flomsikring! Kuttene ble heldigvis reversert, og NVE fikk 356 millioner for inneværende budsjettår. Men det trengs mye mer. Det koster å sikre mot flom og skred, men det vil koste mye mer å la være.

Et viktig prosjekt på vestlandet er HORDAKLIM, et samarbeidsprosjekt mellom Hordaland fylkeskommune, Uni Research og seks pilotkommuner; Bergen, Osterøy, Kvam, Kvinnherad, Voss og Odda. Forskningsmiljøene skal nedskalere og skreddersy klimadata til kommuner i Hordaland slik at det blir lettere for dem å tilpasse seg klimaendringene.

Naturen forebygger flom

Forskning ved NIBIO viser at mange små tiltak i sum, på lag med naturen, har effekt på forebygging av flom. Trær i kantsoner langs vassdrag, grøfter med gress, beplanting og skogutvikling i fjellsider er noen eksempler. Myrene er viktige flomdempere. Den dominerende mosearten, torvmose, kan holde mer enn 20 ganger sin vekt av vann, og om lag 90 prosent av torvmosens vekt er vann. Myra virker som en svamp og kan redusere flomtopper og redusere flomstørrelsen i mindre nedbørsfelt.

EUs Horisont2020, verdens største forskningsprogram, skal bruke Gudbrandsdalen for å utvikle nye løsninger som kan redusere flom og rasskader etter ekstremnedbør. I stedet for å bygge store demninger i betong, skal prosjektet se etter naturbaserte løsninger for å redusere skadeomfanget, samtidig som biomangfoldet i elva bevares. Totalbudsjett for prosjektet er 100 millioner kroner. Prosjektet er et samarbeid mellom bønder, skogeiere, veimyndigheter, kommuner og fylkeskommuner.

Byutbygging med mange og store harde flater, manglende avløpskapasitet og oftere lokalt styrtregn gir oss mer urbane flommer. Storflommen på Østlandet (Glomma) i 1995 ga maksimal avrenning på 100 liter/s km2. I urbane strøk kan avrenning fra et 10-års regn

komme opp i 10 000 liter/s km2. Grønne vegger og tak, flomdempende basseng, vanntransport i åpne grøfter og bekker kan dempe urbane flommer. Vi kan utnytte overvann som ressurs, som positivt landskapselement i bymiljøet og til rekreasjonsformål, for å styrke det biologiske mangfold i bymiljøet. Grønne tak reduserer og utsetter avrenning. Et grønt tak kan holde tilbake 50 prosent til 80 prosent av nedbøren gjennom et år (Sintef/NMBU).

Arealplanlegging

Alle klimaendringer skjer i en kommune – der du og jeg bor. God arealplanlegging er ofte suksessen du ikke ser. Boligfeltet, skolen og kulturhuset som ikke ble bygd der flommen kom og var verst. Det kan være vanskelig å formidle en suksess du ikke ser, men som viser seg senere. For kommunen er det krevende å si nei til utbygging som grunneier og næringslivet vil, men ofte er det nettopp der et nei viser seg å være nødvendig. De kommuner som har god kompetanse og nok kapasitet til god areal- og landskapsplanlegging vil være best rustet til å håndtere et våtere klima.

God arealplanlegging er god klimatilpasning. Kommunene har en avgjørende rolle og ansvar, men de trenger økonomisk og faglig støtte fra staten. NVE har bare 13 stillinger til arealplanarbeid som skal dekke hele landet. Det er det samme antallet som i 2009, men saksmengden er fordoblet. Her trengs mer ressurser.

Meg, deg og kommunen

Men det forebyggende arbeidet starter aller helst hos oss selv. Hva kan den enkelte gjøre og forberede seg på? Vi trenger aktsomhet og kunnskap hos den enkelte innbygger.

Som innbygger, hus- og hytteeier kan vi blir mer bevisst på ettersyn og vedlikehold av drenering, grøfter, sluker. Vi får i dag god hjelp av yr.no, varsom.no og sms-beskjeder fra vårt eget forsikringsselskap når ekstremvær er på veg. Summen av kunnskap og handling til den enkelte av oss blir i sum til storsamfunnets evne til å forebygge og redusere omfang av skader fra et våtere og villere klima. Befolkningens kunnskap er en viktig ressurs, og den kan økes. Er vi godt informert og forberedt, kan vi handle og hjelpe oss selv og andre når noe skjer.

Naturvitenskapelig kompetanse er avgjørende i kommunen og den må kombineres med erfaringskunnskap om lokale forhold. Samtidig må stat stille opp med støtte på fag, varsling og koordinering.

Klok og kunnskapsbasert klimatilpasning blir avgjørende for oss alle i tiden som kommer. Det vil gjelde lokal beredskap når flommen kommer. Hvordan vi utfører urban planlegging som tar hensyn til naturens lunefulle karakter, bygningsdesign og landskapsutforming. Hva vi som enkeltinnbygger gjør for å være forberedt blir og en viktig ressurs for samfunnet.

Vi må te oss slik at vi blir god venn med vannet.