– Grønt skifte med full sysselsetting koster mindre enn forventet

Inspeksjon blåskjellanlegg foto: Svanhild Hjorteland Gbada

Stortinget har vedtatt at Norge skal være klimanøytralt innen 2030. Vi deltar i det europeiske kvotemarkedet for utslipp av klimagasser, og har innført avgifter, subsidier og reguleringer. Likevel øker utslippene.

Elefanten i rommet er norsk produksjon av olje og gass. Det er den største enkeltkilden til utslipp av klimagasser i Norge, og produktene forbrennes i tillegg i utlandet. Økonomien i petroleumsindustrien er basert på at verden ikke skal nå klimamålene sine.

Naturviterkompetansen er sentral

Dagfinn Hatløy, forbundsleder i Naturviterne, er tydelig på at naturviterkompetansen må på banen. 

– Kompetansen til våre medlemmer er en viktig del av løsningen for et grønt skifte. Naturviterenes kompetanse kan bidra til en grønn og mer robust økonomi i Norge. Det innebærer blant annet en økonomi der investeringene over tid, men raskt nok, skifter retning inn i mer bioøkonomi, og at en i dag utfordrende stor andel kapital investert i eiendom flyttes over i verdiskapende og produserende næring. 

Naturviterne mener at Norge må være et foregangsland når det kommer til å redusere egne utslipp og bidra til at andre land reduserer sine.

– Rapporten «100 000 klimajobber» bidrar til å løfte kunnskapsnivået rundt hva som egentlig kreves for å foreta en kontrollert omstilling, og innbyr til en konstruktiv samfunnsdebatt, sier Hatløy.

Det er mange gode grunner til å avslutte petroleumsvirksomheten i Norge, men også mange bekymringer rundt en slik omstilling. Hva er de økonomiske konsekvensene? Hva skjer med sysselsettingen? Hva vil det koste å opprettholde sysselsettingen?

– Koster mindre enn forventet

Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag fra Broen til framtiden, en allianse bestående av Fagforbundet, Norsk tjenestemannslag (NTL), LO i Oslo, Naturvernforbundet, Framtiden i våre hender, Greenpeace, Skaperverk og Bærekraft, Concerned Scientists Norway, Parat, Natur og Ungdom, Besteforeldrenes klimaaksjon, Naturviterne og For Velferdsstaten. laget en rapport som gir noen viktige svar. Blant annet viser rapporten at vi kan opprettholde sysselsettingen, og at kostnaden ved å gjøre dette er lavere enn man tidligere har forestilt seg.

Rapporten tar blant annet for seg to scenarioer. Det ene (ingen nye petroleumsfelt) er at vi stopper all statlig finansiering av leting etter nye petroleumsfelt og ikke vedtar utvinning i noen områder hvor det ikke allerede er vedtatt produksjon. Det andre scenarioet (forsert omstilling) går på at vi stanser leteaktiviteten, men utvinner også i de områdene hvor det i dag ennå ikke er vedtatt noen produksjon.

​– Optimistisk referansebane

Situasjonen i de de to scenarioene sammenlignes med en referansebane hvor man forestiller seg videre petroleumsvirksomhet. Her er Oljedirektoratets analyser lagt til grunn, noe som innebærer at oljeprisen er antatt å holde seg stabil og at utvinningen er bedriftsøkonomisk lønnsom hele veien. Det antas også at vi finner og utvinner 14,3 milliarder standard kubikkmeter oljeekvivalenter som vi ennå ikke har funnet i dag.

I realiteten har vi nylig vitnet et stort fall i oljeprisen, som i stor grad styres av et par diktaturer (Saudi-Arabia og Iran). Samtidig har fornybar energi tatt opp konkurransen for fullt gjennom teknologiske fremspring som stadig gir mer energi per krone. Fremtiden er usikker for olje og gass. Referansebanen må dermed sies å være optimistisk med fordel for petroleumsindustrien.

Tapte arbeidsplasser kvantifiseres

I scenarioet ingen nye petroleumsfelt er sysselsettingen i gjennomsnitt 63 000 personer per år lavere enn i referansebanen, og i scenarioet forsert omstilling 36 000 personer – dersom vi ikke gjør noen tiltak for å skape nye arbeidsplasser.

Det staten i dag bruker på å lete etter olje og å få i gang utvinning, kan brukes til å skape nye jobber. Men det er ikke nok. For en reell omstilling uten at arbeidsledigheten øker, trengs det flere jobber.

– Må øke investeringsnivået

For å opprettholde sysselsettingen i scenarioet ingen nye petroleumsfelt, må vi øke investeringsnivået 30 prosent sammenlignet med referansebanen, og i forsert omstilling 18 prosent. Det tilsvarer henholdsvis 97 og 59 milliarder kroner årlig. På den måten vil ikke omstillingen utløse en høyere arbeidsledighet.

Rapporten presenterer noen forslag til hvordan dette finansieres. Å fjerne fordelaktig beskatning av bolig og fritidseiendom kan gi 36,8 milliarder kroner årlig, å fjerne særregler knyttet til petroleumsskatt 14,6 milliarder kroner årlig og å oppheve særregler i merverdiavgiftssystemet 37,8 milliarder kroner årlig. Det er også nevnt muligheten for å bruke noe av Statens pensjonsfond utland (SPU), altså «oljepengene» våre.

Rapporten viser at en omstilling vil koste i form av tapt grunnrente og problemer for enkeltindivider, men kostnadene kan minimeres og håndteres.

Les hele rapporten

Viktig debatt

Parallelt med tradisjonelle budsjetter har vi også klimabudsjetter. Dersom vi fortsetter å svare på en økende energietterspørsel med mer fossil energi, kan vi forvente en global temperaturøkning på opp til fire grader i år 2081-2100 sammenlignet med referansetemperaturen, ifølge A2-scenarioet fra Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC). Til sammenligning har istidene bare vært omtrent seks grader kaldere enn dagens globale gjennomsnittstemperatur. Vi snakker om en temperaturøkning som blant annet forventes å vesentlig redusere matproduksjonen globalt og gjøre store landområder ubeboelige.

For å holde togradersmålet må utslippene ifølge IPCC begrenses til å gi en konsentrasjon av CO2 i atmosfæren på maksimalt 430-480 ppmv, og det innebærer 40-70 prosent lavere utslipp i 2050 enn i 2010 og null eller negativt i år 2100. Vi har allerede nådd 400 ppmv, altså nesten halvannengangen av den konsentrasjonen vi hadde før den industrielle revolusjonen på 280 ppmv, og konsentrasjonen øker med rundt én prosent i året. 

Tidligere har tiltak for å få ned klimagassutslippene i all hovedsak vært rettet mot å redusere etterspørselen. Forskning blant annet fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser imidlertid at å redusere tilbudet kan være effektivt.