Grønne tariffavtaler må få konkret innhold i årets lønnsoppgjør

• Innlegget i Dagens Næringsliv

Innlegg: De «grønne» tariffavtalene må få konkret innhold i årets lønnsoppgjør

I fjor ble arbeidet med klima- og miljøforbedringer tariffestet i stat, kommune og privat sektor. I årets oppgjør må innsatsen konkretiseres, både sentralt og lokalt.

2020 ble gjennombruddsåret for såkalte grønne tariffavtaler. Både i staten, kommunesektoren og i store deler privat sektor har partene nå avtalefestet at man skal jobbe for å heve virksomhetenes kompetanse på bærekraft og se på hvordan man kan redusere utslipp og naturskadelig virksomhet.

Innen 2030 må utslippene av klimagasser halveres og ødeleggelsene av naturmiljøet stanse opp, ifølge Verdens klimapanel (IPCC) og Verdens naturpanel (IPBES). Klima- og naturkrisen henger sammen fordi endringer i klima ødelegger naturen, og endringer i økosystemene forsterker klimakrisen.

Klima- og naturpanelene har gitt oss all den informasjonen vi trenger. Nå må vi omsette kunnskap til handling på alle områder av samfunnet. Det er ingen som lenger kan slippe unna med å si at dette må politikerne ordne opp i.

Ikke minst hviler det et tungt ansvar på partene i arbeidslivet. Vi må sammen erkjenne at Norges nesten tre millioner arbeidstagere, 600.000 bedrifter, statlige virksomheter og kommunale etater, står bak store utslipp av klimagasser og ødeleggelser av naturen. Dette må vi håndtere i fellesskap.

At partene er blitt enige om at tiltak som fremmer bærekraftsmålene er en del av partssamarbeidet i virksomhetene, er ytterst viktig. Men det er bare en begynnelse. I de kommende avtalerevisjonene må ambisjonene heves og konkretiseres, samtidig som alle lokale virksomheter ser på hvordan de kan bidra.

I første omgang må både arbeidsgiver og arbeidstagersiden heve sin kompetanse på bærekraft-spørsmål betydelig. Hvilke negative fotavtrykk er det egentlig vår virksomhet har for klima og naturmangfold? Hva er det vi kan løse relativt enkelt for eksempel gjennom å bytte fra fossil til fornybar energi?

Og hvor er det vi må gjøre helt grunnleggende endringer for å komme i mål?

Virksomhetene må operasjonalisere dette som helt klare mål og identifisere hvilke tiltak som skal iverksettes og i hvilken rekkefølge.

Som en representant for arbeidstagersiden ser jeg frem til gode og konstruktive forhandlinger, drøftinger og diskusjoner med både små og store arbeidsgivere.

• Hvordan kan våre felles virksomheter produsere med mindre utslipp og med et lavere forbruk av naturressurser?
• Kan vi redusere våre transportbehov?
• Trenger vi å bygge et nytt kontorbygg, eller kan vi rehabilitere det vi har?
• Hvordan kan kommunene gjennom en aktiv bruk at plan- og bygningsloven verne mer av vårt felles naturareal som er under betydelig press?

Dette arbeidet er ikke lett, for klima- og naturkrisen er for grunnleggende til å ha en «quick fix», men det er desto viktigere. Gjennom et tett og godt samarbeid mellom arbeidsgivere og arbeidstagere, har vi snart hundre års erfaring med å løse de store samfunnsspørsmålene, og vi skal klare å løse klima- og naturkrisen også.

Men la oss ikke falle i den fellen at kravene til en grønn tariffavtale er oppfylt hvis arbeidstagerne får tusen kroner i bonus for å sykle til jobben. Klima- og naturkrisen er mer alvorlig enn som så.