Fra sort til grønn

Verdenssamfunnet skal gjennom et grønt skifte – en omstilling fra fossil til gjenvinnbar energi. Vil det være mulig?

TEKST: INGVILD TELLE


Artikkelen er tidligere publisert i Naturviteren nr 1 2015

– Vi har lenge visst at oljeaktiviteten en dag ville passere toppen. Mye tyder på at det har skjedd. Derfor vil det i år være en historisk satsing på forskning, innovasjon og kunnskap, sa Erna Solberg i årets nyttårstale. Norge må rustes for fremtiden, det krever omstilling for å kunne gi næring til et bedre og grønnere samfunn. I desember i år avholdes klimakonferansen i Paris, verden venter spent. – Hvis vi lykkes i Paris, kan det blir den viktigste internasjonale avtalen i vår tid, sier statsministeren.

DÅRLIG TID

– Det haster, vi har ikke tiden på vår
side, sa generalsekretær Ban Ki-moon i november, da FN la frem sluttrapporten fra klimapanelet i København. Konklusjonen var dramatisk: Om vi fortsetter utslippsveksten som i dag, uten å gjøre mottiltak, vil det om 25-30 år være så mye klimagasser i atmosfæren at det vil bli umulig å nå 2-gradersmålet – grensen for hva eksperter mener naturen og klimaet kan tåle før konsekvensene blir for alvorlige og ukontrollerbare. Så mye som 2/3 av verdens reserver av olje, gass og kull må forbli i bakken, mener forskerne. Samtidig må fornybar energi bli konkurransedyktig for at man globalt skal velge det miljøvennlige alternativet.

Tidsperioden for et grønt skifte er satt til de kommende 30-50 årene. I tillegg til klimautfordringer er det to ytterligere hovedfaktorer som krever en grønn endring; befolkningsvekst og sikring av jordens matproduksjon.

Innen 2050 er det forventet at antall mennesker på jorden vil øke fra dagens 7 milliarder til 9 milliarder, og parallelt vil antall borgere i middelklassen de neste 15 årene øke fra 400 millioner til 1,2 milliarder. Økt velstand gir økt forbruk, økt etterspørsel og økt produksjon. En bedre og mer effektiv bruk av naturens ressurser er essensielt for å sikre en bærekraftig fremtid. Det gir grobunn for det grønne skiftet.

GRØNN KOMBINASJON

Med det grønne skiftet følger to termer; bioøkonomi og grønn vekst. Førstelektor ved BI, Per Espen Stoknes, har doktorgrad i klimaøkonomi, og har arbeidet mange år som rådgiver innen feltet. Stoknes forklarer at det er fire drivkrefter bak en grønn vekst.

  1. – Det vil bli stadig mer energikrevende å produsere like mye olje som vi gjør nå. Det betyr at uansett om oljeprisen er høy eller lav så vil det være økende kostnader knyttet til utbygging og utvinning av olje og gass, forklarer Stoknes.
  2. Den andre drivkraften kaller han en radikal energieffektivisering. I stedet for
 å forbedre eksisterende systemer litt og litt, erstatter man energisløsende systemer med svært effektive systemer. Det vil si
 at man i årene som kommer vil kunne få 100 ganger så mye verdiskapning ut av en tømmerstokk eller en oljetønne som det man gjør i dag. – Å få minst fem ganger så mye ut av ressursene er oppnåelig i alle de store sektorene over hele verden, som bygg, industri, transport og mat, forklarer Stoknes.
  3. Den tredje drivkraften er etterspørselsdestruksjon, eller sirkulærøkonomi som det også kalles, og det er her bioøkonomien er sentral. – Det handler om å begynne med hva sluttbruker vil ha. Trenger man en bærepose kan det å lage en nedbrytbar bærepose av cellulose erstatte bruken av fossil. Eller ved å ha en litt smartere logistikk på mat og matemballasje, ved å bruke antibakterielle urter som forlenger holdbarheten, kan man redusere matkasting med 50 %, sier Stoknes. En så stor reduksjon i matavfall hos sluttbruker vil påvirke matproduksjonen, landbruket, bruk av gjødsel, produksjon av gjødsel – hele systemet.
  4. – Den fjerde drivkraften er at kostnadskurven for sol og vind vil gå ytterligere ned. Innen 2020 vil vind være rimeligere enn kull og gass mange steder i verden, og det vil bare fortsette, sier Stoknes.

Kombinasjonen av disse fire drivkreftene vil gjøre at det vil bli mindre lønnsomt å velge fossil, og mange investorer vil flytte investeringer til grønne næringer. – Dette vil over tid være sterkt samfunnsformende, forklarer Stoknes. Kjører du grønn vekst lenge nok vil vi få en grønn økonomi som passer innenfor planetens tålegrenser.

– Dette kan vi forvente innen 2050. Men det skjer ikke av seg selv; våkne folk og myndigheter må presse på hele veien.

INN I GRANSKAUEN

Hele 80 milliarder euro er satt av til EU-prosjektet Horizon 2020 – det største forsknings- og innovasjonsprogrammet Europa noen gang har sett. Initiert i 2010 er målet frem mot 2020 blant annet å øke antall mennesker i jobb til minimum 75 %, samt å redusere utslipp med minimum 20 % sammenlignet med 1990.

Også ved NMBU satses det på grønn utvikling. Et kraftsenter for bioøkonomi, i følge universitetsrektor Mari Sundli Tveit. Med hele verdikjeden representert på campus, og over 1000 naturvitere som spesialiserer seg innen fornybar energi, er de ekstra godt rigget for å katalysere det grønne skiftet. I 2012 fikk NMBU
 200 millioner kroner fra Forskningsrådet for å drive ett av totalt 13 sentre
for forskningsinnovasjon i Norge. – Det handler om å tilgjengeliggjøre biomasse som tidligere har vært utilgjengelig. Et mye brukt eksempel er skog. Gjennom
 ny teknologi og nye behandlingsmetoder for cellulose kan tre bli til et høyverdig
 fôr til kuer og andre husdyr. Snart spiser laksen vår juletrær, ler Tveit og peker på den enorme forskjellen det vil utgjøre: I dag er norsk landbruk avhengig av soya importert fra Brasil. Har vi tilgang til samme biomasse fra norske råstoffer vil vi selv kunne dekke behovet, samtidig som at man utvikler industri og arbeidsplasser.

– Norge har alle forutsetningene for å kunne gjøre det grønne skiftet. Vi har råstoffene, kompetansen og teknologien. Og det vi mangler av kompetanse og teknologi har vi forutsetning for å kunne utvikle, forklarer Tveit.

Ved Borregaard i Sarpsborg er det investert 225 millioner i et anlegg som skal gjøre tre om til mikrofibrillær cellulose. Hele 1000 tonn årlig skal ut av anlegget – en kommersiell skalaproduksjon – som vil kunne erstatte petroleum i produkter som lim, vaskemiddel og kosmetikk. Borregaard har allerede brukt 10 år på å utvikle teknologien, og vil være først i verden til å kunne selge mikrofibrillær cellulose på det internasjonale markedet. – Utviklingen av dette produktet kan man kalle radikal innovasjon, skrøt Harald Rønneberg, direktør ved Borregaard, under Treforedlingsforumet i november i fjor.

ELBILEN LEDER AN

– Vi er midt oppe i et grønt skifte nå, konstaterer Kåre Gunnar Fløystad i miljøstiftelsen Zero. Han viser til Borregaard, Elkem og Asko som gode eksempler på norsk, grønn utvikling. Fløystad mener den type kommersialisering som Borregaard foretar er nøkkelen til grønn utvikling. Man kan ikke forvente at alle skal bli idealister som til en hver tid velger det dyreste, men grønneste alternativet.

– Miljøvalget skal være det beste valget. Det skal utkonkurrere fossil ved å være både bedre og billigere. Derfor må vi gjøre de gode løsningene konkurransedyktige på pris, sier Fløystad.

Elbilen er et eksempel på det. Da den så ut som en legokloss var det bare idealist
er som kjøpte bilen. Det har altså ikke vært nok å ha elbilfordeler i 12 år; det var først når den så bra ut, fungerte teknisk optimalt og kunne oppfylle behovene man har når man har bil, at elbilsalget skjøt i været. I dag er 15 % av bilene som blir solgt elbiler.

Også Coca Cola går i bresjen for å vise at det er teknisk mulig å satse på miljøvennlige løsninger. Alle Coca Colas flasker i Norge er i dag ”PlantBottle”: Halvparten fossil, en fjerdedel resirkulert plast og siste fjerdedel plantebasert plast. Målet er å få hele flasken fornybar innen 2020.

– Næringslivet står klar og vi har industri som er kjempeambisiøs, men politikerne er treige. Det ser vi når smelteverket i Tyssedal, TiZir, har som mål å redusere det årlige CO2-utslippet med 90 %; fra 900 000 tonn til 90 000 tonn når de utvider produksjonskapasiteten sin, sier Fløystad. Norges totale årlige utslipp ligger på 52 millioner tonn. – Når én bedrift kan ta ansvar for nesten en million tonn CO2 bør myndighetene komme på banen, sier han. Metoden i Tyssedal er å bytte ut kull med hydrogen, problemet er bare at dette er svært kostbart. De trenger støtte fra Klimateknologifondet til Enova og fra politikerne.

– Uten vekst dør vi. Og uten CO2-rensing får vi ikke lov til å utvide, sier Harald Grande, administrerende direktør i Tyssedal, til Bergens Tidende.

ET KAPPLØP

Ved Nofima ser forskningsleder for gruppen marin bioteknologi, Ragnhild Whitaker, en stor utvikling. Det har nærmest blitt et kappløp om å finne på de beste løsningene.

– Vi vil vise at vi kan gjøre god forskning og at vi har et ønske om å få ting gjort, sier hun. Når støtteordninger fra Innovasjon Norge og Forskningsrådet, i tillegg til
flere andre aktører, har kommet på banen går utviklingen fortere. – Det er først da de store tingene skjer. Både forskning og implementering har økt veldig og det går 
i en overraskende høyt tempo, sier hun. I det siste har Whitaker og Nofima arbeidet med snøkrabben i nord. Bestanden har økt så mye i populasjon at man kan forvente
å hente opp 100 000 tonn snøkrabbe om 5-10 år. Da skal hele dyret tas i bruk.


– Ved siden av kjøttet i klørne består krabben av 30 % restbiomasse. Dette kan vi bruke til å lage mange ulike produkter innenfor mat, helsekost og emballasje, sier hun. Vår langstrakte kyst er vår store fordel. – Vi er i en unik posisjon, bekrefter hun.

Snøkrabben trives best i vann på 4 grader eller kaldere. Nasjonalt senter for fangstbasert akvakultur vil ta snøkrabben inn for å se hvordan den best kan holdes levende etter fangst. Foto: Marit Rein / Nofima

MER FORSKNING
 – FLERE NATURVITERE


Arvid Hallén, administrerende direktør i Norges Forskningsråd er enig. Norge er verdensledende innen maritime sektorer som fiskeri og offshore petroleum, derfor er det avgjørende at vi klarer å bruke kompetansen til utvikling av teknologi for miljøvennlig energi og grønn vekst.

– Her kan vi gjøre en stor forskjell internasjonalt. Et verdensmarked for grønne teknologier er i ferd med å vokse frem, og det er en voldsom utvikling av miljøvennlige energiteknologier. Næringslivet i Norge kan sjelden konkurrere på billig arbeidskraft, men ved å satse på forskning og utvikling kan vi konkurrere i verdenstoppen med kunnskap og teknologi. Det kan bli en viktig næring for oss, sier Hallén.

Er du optimist?

– I løpet av ti år som leder av Forskningsrådet har jeg sett at kunnskap, forskning og utdanning kommer høyere på den politiske dagsorden og også gis en stadig større plass i samfunnet. Så ja, jeg er optimist.

Med større tilskudd til forskning for grønn vekst vil det i årene som kommer bli enda større behov for ingeniører og naturvitere, mener Per Espen Stoknes ved BI.

– Og det vil bli mange flere arbeidsplasser. Undersøkelser i England viser at fornybar energi og energieffektivisering, per megawatt, skaper omtrent 10 ganger flere jobber enn fossil!

hva er det grønne skiftet ?

Det grønne skiftet handler om å gå fra fossil energi, altså
 olje og gass, til fornybar energi, som planter, sol og vind. De
 tre hovedgrunnene til et grønt skifte er klima, befolkningsvekst og sikring av jordens matressurser. Det er et skifte – og et forskningsfelt – som forener økonomi og økologi som eneste alternativ. Målet er å helt gå over til en grønn økonomi, fullstendig innenfor naturens tålegrenser.

Grønne eksempler:

Prisene på solenergi har i enkelte markeder, siden 1970, falt med 99 %, og er konkurransedyktig med fossil energi uten å være ytterligere subsidiert.

Land som Sverige, Sveits og Costa Rica er av de få landene som til nå har klart å demonstrere grønn vekst.

Fergesambandet Oppedal - Lavik har verdens første elferje. Norskprodusert og med lader på hver side av fjorden.

Mer enn et tre:

En gran blir brukt til så mangt: Tabletter, tekstiler, maling, lakk, filter, næringsmidler, kosmetikk, bygningsmaterialer, medisiner, betongtilsetning, dyrefôr, jordbruk, batterier, gruvedrift og biodrivstoff.

VISSTE DU AT?

... ved påske 2015 estimeres det å være 50 000 elbiler på norske veier.

... økologisk mat økte med 27 % i 2014, i følge Norgesgruppen?

... man i fremtiden kan forvente at insekter er en stor del av den globale kosten? Næringsrike og i hopetall, mener forskere.

... at ved å gjenvinne en Coca Cola-boks av aluminium, kan du spare nok energi til å ha TV på i tre timer?

 

Laster kommentarfelt ..