Forventninger statsbudsjett 2018: Våg mer – tenk nytt og grønt

Skole, helse, Nasjonal transportplan (NTP), Langtidsplanen for forsvaret (LTP) vil legge beslag på store deler av statsbudsjettet. Handlingsrommet som er igjen må brukes til grønn, bærekraftig og kunnskapsbasert verdiskaping.

Vi må gå bort fra næringsnøytralitet til aktiv næringspolitikk. Naturviterne ønsker mer bruk av reguleringer, krav og insentiver, fordi vi må prioritere områder der vi har naturgitte og kunnskapsmessige fortrinn. Naturens tålegrense og kjent kunnskap må sette rammen for politikken, ikke omvendt, sier Dagfinn S. Hatløy, forbundsleder i Naturviterne.

Vi må gjøre for det grønne skifte som vi har gjort for olje og gass sektoren før, stimulere grundere og støtte opp om investeringer i grønn verdiskaping. Politikerne må våge og ville tenke nytt.

Regjeringen må styrke forskning innen landbruk og havbruk, utvikle bioøkonomien, styrke en kunnskapsbasert forvaltning av våre rike naturressurser, og prioritere klimatilpasning.

Samfunnet har mer og mer behov for naturvitekompetanse. Vi må tenke nytt og modig på tverrfaglighet. Næringslivet og nasjonen Norge tar en stor økonomisk risiko dersom vi ikke forholder oss til naturens tålegrense og bærekraft. Økologisk, økonomisk og sosial bærekraft må være tema i bedriftenes styrerom, på kommunehuset og i parti- og regjeringskontor når beslutninger tas og politikk utformes.

Naturviternes forventninger til statsbudsjettet for 2018:

Forskning innenfor naturressursnæringer må styrkes
Norge må øke selvforsyningsgraden, styrke matproduksjon i eget land, i en verden med økende befolkning, klimaendringer og knapphet på mat. Vi må utvikle det vi er gode på og styrke innovasjon for bærekraftig matproduksjon basert på våre rike naturressurser på land, fjord og hav.

Kunnskapsbasert forvaltning av naturressursene
Nasjonal og lokal råderett over naturressursene er en forutsetning for grønn verdiskapning. Forvaltningen må være kunnskapsbasert og bærekraft må ligge til grunn for alle beslutninger. Forskning og forvaltning må sikres faglighet og integritet.

Klimatilpasning i arealplanleggingen 
Behovet for klimatilpasning må skje i alle planleggingssituasjoner for private, bedrifter og offentlig forvaltning. Rett kompetanse avgjørende.
Kommunen er «sjefen», men staten må ta sitt ansvar. Kommunen som planmyndigheten har hovedansvar for å tilpasse oss det framtidige klima. Hvordan vi bygger bygg, håndterer overvann i byer, og hvor vi lokaliserer byggeområder som ikke er sårbare for flom, skred og stigende havnivå. Regionale myndigheter som NVE, fylkesmenn og fylkeskommune har og ansvar, men ansvaret er i dag uklart og fragmentert.

  • Kommunens kapasitet og kompetanse for areal- og klimaplanlegging må styrkes
  • Klimahensyn må være nasjonal interesse i arealplanlegging.
  • NVE og fylkesmenn sitt budsjett må styrkes i tråd med økende klimautfordringer:

Biologisk mangfold, naturforvaltning, artskunnskap, kartlegging og vern av natur

Kunnskap om arter, deres økologi og leveområde er avgjørende. Artskunnskap er viktig satsningsområde. Vi må vite hvilke arter vi har og hvordan de påvirkes av klimaendringene. Naturens mangfold fungerer som et immunforsvar for å møte endringene i klimaet. Vedtak og aktiviteter må ta vare på biomangfoldet.

Viktige naturområder må vernes, bl.a. ved videreføring av frivillig skogvern. Regjeringens mål om økt utbygging og redusert planleggingstid har økt behovet for kartlegging av Norges naturverdier. Naturviterne ønsker et ”økologisk grunnkart”. Økt hensyn til lokalt selvstyre må ikke overkjøre nasjonale og internasjonale interesser for biologisk mangfold.

Utdanningsinstitusjonene innenfor naturvitenskap og realfag må gis nødvendig rammevilkår for å sikre god rekruttering og kompetanse til samfunnet. Forskning, innovasjon og samarbeid over flere fagområder må vektlegges og stimuleres.

Miljøvennlig samferdsel

  • Fortsatt satsing på jernbane og forsering av Intercityutbyggingen
  • Mer gods fra veg til bane og sjø, økt satsing på sykkel og gange
  • Styrking av planleggingskompetanse med naturviterkunnskap
  • Ikke-prissatte konsekvenser ved valg av trase for samferdselsutbygging må vektlegges mer

Kommune, region og forvaltningsreformer

Strukturendringer i kommune, fylke og statlig forvaltning må være en kvalitetsreform, ikke en innsparingsreform. Innbyggernes nærhet til tjenester må sikres. Offentlig forvaltning må bygge opp om tillit (sosial kapital) mellom innbyggere, næringsliv, offentlig forvaltning og politikere
Kommunene nå styrke sin kapasitet og kompetanse innen plan, miljø og landbruk.
Landbruksdirektorat må beholdes som er velfungerende samlet fagmiljø, ikke splittes i flere mindre lokaliseringer

Jordvern

  • Nasjonalt jordvernmål må stå fast og gjennomføres. Maksimalt årlig omdisponering av dyrka mark 4 000 dekar. Målet må nås gradvis innen 2020, helst før
  • Begrense og sikre åpenhet om opsjonsavtaler om kjøp av dyrka og dyrkbar jord for utbygging
  • Forsterke vernebestemmelsene i jordloven
  • Etablere beredskapslagring av matkorn

Lofoten, Vesterålen, Senja

  • Lofoten, Vesterålen, Senja må ikke åpnes for petroleumsvirksomhet

Økt skattefradrag for fagforeningskontingent

Les mer om følgende emner:

Laster kommentarfelt ..