Flytting og oppdeling av Landbruksdirektoratet er ikke faglig begrunnet
– Vi savner en faglig begrunnelse for flyttingen, og dermed splittingen av fagmiljøet i Landbruksdirektoratet, sier Dagfinn Hatløy, forbundsleder i Naturviterne. Nå er det lagt stor vekt på distriktspolitiske hensyn for å flytte 30 årsverk fra Oslo til Steinkjer, der hensynet til effektiv forvaltning og ressursbruk ikke er vektlagt.
– Som forbundsleder for mange berørte medlemmer mener jeg det er viktig at lokaliseringsspørsmålet nå er avklart, sier Hatløy. Både ledelse og ansatte i direktoratet har levd med usikkerhet om dette siden i fjor høst.
De ansatte i Landbruksdirektoratet fikk tirsdag beskjed på et allmøte at rundt 30 årsverk skal flyttes til Steinkjer. Vedtak betyr i praksis at de berørte mister jobben sin. - Staten må stille opp med de beste ordningene de har for de berørte og deres familier, og komme med friske midler til flyttekostnader og etablering av en ny enhet i Steinkjer, sier Hatløy.
Framover blir det viktig med gode prosesser mellom tillitsvalgte, ansatte og ledelse som sikrer gode løsninger for gjennomføringen av endringene fram mot 2020.
For Naturviterne har flytting av Landbruksdirektoratet medført en viktig prinsipiell debatt om kompetanse i landbruksforvaltningen. Landbruk er en nasjonal næring med produksjon over hele landet. Det er mange interesser knyttet til landbruk i Norge, matproduksjon, jordvern, matvareberedskap, internasjonale handel m.m. Vi trenger et velfungerende landbruksdirektorat som forvaltningsorgan for et mangfoldig landbruk i hele landet.
Naturviterne støtter en aktiv distriktspolitikk og lokalisering av nye statlige arbeidsplasser utenfor Oslo. – Men vi savner de faglige begrunnelsene for denne flyttingen og med det splittingen av eksisterende fagmiljø i Oslo, sier Hatløy.
Flytterapporten fra Landbruks- og mat departementet 06.07.17 er svært tydelig på at:
«En løsning med direktoratet lokalisert tre steder vil føre til økt ressursbruk og innebære en mindre effektiv landbruksforvaltning, mer krevende faglig og personalmessig drift, og med betydelig risiko for dårligere kvalitet i forvaltningen, sammenliknet med dagens løsning.»1
– Det er svært urovekkende at Regjeringen ser bort fra dette i sin beslutning i dag, sier Hatløy.
Flyttingen inkluderer fagområde areal. Naturviterne er sterkt i tvil om dette styrker jordvernet i Norge, og gjennomføring av nasjonal jordvernpolitikk. Noe et samlet Storting nylig har vedtatt.
1 Fra side 30 i rapporten: «Det er vanskelig å beregne de økonomiske konsekvensene av utflytting av hele eller deler av Landbruksdirektoratet til et tredje lokaliseringssted. Disse vil variere, bl.a. avhengig av omfanget av utflyttingen, omstillingstid og det stedet som eventuelt velges. Et naturlig utgangspunkt for et anslag vil likevel kunne baseres på erfaringer fra tidligere utflyttinger, jf. evalueringsrapporten til Asplan Viak fra 2009. Rapporten viser omstillingskostnader per ansatt i intervallet 650 000 kroner til 1,4 mill. kroner, omregnet til 2016-tall gir dette kostnader på 0,8 – 1,8 mill. kroner per ansatt, jf. kapittel 4.3.4. Utflyttingene som ble evaluert omfattet flytting av hele virksomheter. Departementet mener kostnadene per årsverk kan bli mindre enn anslått av Asplan Viak dersom omfanget av utflyttingen blir moderat og steds-valget gjør at flere av de ansatte i en overgangsperiode kan være villige til å pendle/flytte med til ny lokasjon.
En løsning med direktoratet lokalisert tre steder vil føre til økt ressursbruk og innebære en mindre effektiv landbruksforvaltning, mer krevende faglig og personalmessig drift, og med betydelig risiko for dårligere kvalitet i forvaltningen, sammenliknet med dagens løsning. Dette vil være tilfelle over en lang periode frem til direktoratet er fullt operativt på nytt sted. Tre lokaliseringssteder, der enhetene utenfor Oslo hver omfatter anslagsvis 30 årsverk, vil likevel ut fra en faglig vurdering være et mye bedre alternativ for å sikre et sterkt direktorat samlet sett enn to enheter der begge er utenfor Oslo.
En etablering av direktoratet på et tredje lokaliseringssted vil kreve betydelige administrative ressurser, noe som nødvendigvis vil gå utover direktoratets øvrige arbeid. Som for de økonomiske konsekvensene, vil de administrative konsekvensene være avhengige av omfanget av utflyttingen og stedsvalg.»
