Fagforeningene i klimadebatt
Naturviternes Dagfinn Hatløy var en av fagforeningslederne i paneldebatt om klimajobber i det grønne skifte.
Rolf Røtnes (til venstre) er en av forfatterne av rapporten. Dagfinn Hatløy (til høyre) mener bioøkonomi er et viktig nøkkelord når oljejobber skal erstattes med klimajobber.
Naturviternes forbundsleder, Dagfinn Hatløy, deltok i panelsamtalen når Broen til framtiden i dag lanserte sin rapport «100 000 klimajobber», utarbeidet av samfunnsøkonomisk analyse, og samtidig inviterte til debatt.
Andre deltakere var Jan Olav Andersen, forbundsleder i El og IT forbundet, Ingunn Gjerstad ved LO Oslo og Rolf Røtnes ved Samfunnsøkonomisk analyse og forfatter av rapporten "100 000 klimajobber".
Rapporten tar for seg samfunnsøkonomiske konsekvenser blant annet av å avvikle all leting etter ny olje, inkludert virkning for sysselsettingen, og ser på kostnadene ved å holde oppe sysselsettingen gjennom det grønne skifte.
Spesielt to utfordringer ble diskutert under lanseringen. Hvor skal de ansatte i petroleumsindustrien jobbe? Og hvordan kan vi erstatte petroleumseksporten med annen eksport?
– Et grønt tankeskifte
– Det må skje et grønt tankeskifte i alle ledd og i alle næringer, men mye skjer allerede i dag. Landbruket effektiviseres og utslippene der kan reduseres, for eksempel gjennom presisjonslandbruket og enda bedre agronomi, oppdrettsnæringen er i vekst, og den norske forvaltningsmodellen basert på kunnskap om naturressursene kommer til å bli enda viktigere framover, mener Hatløy, som samtidig understreker at oppdrettsnæringen må bli mer bærekraftig enn i dag dersom næringen skal vokse.
Rapporten konkluderer med at tapet av arbeidsplasser kan erstattes ved hjelp av offentlige midler med relativt små økonomiske konsekvenser.
Ikke veldig mange arbeidsplasser vil gå tapt, det vil ikke skje over natta og det er fullt mulig å motvirke slik at vi opprettholder full sysselsetting, ifølge rapporten.
– Gjennomsnittlig 37 000 arbeidsplasser over en periode frem til 2060 er ikke veldig mye. Til sammenligning er det over 300 000 ansatte innen varehandel, sier Rolf Røtnes, en av forfatterne av rapporten.
– De største utfordringene kommer etter 2030
Det er heller ikke gitt at alle disse arbeidsplassen skal opprettes med offentlige midler. Rapporten tar for seg at utvinningen av områdene hvor vi allerede har startet, vil fortsette. Fram til 2030 er det bare investeringene i leting etter ny olje som trekkes i rapportens mest realistiske scenario. Det vil si et positivt økonomisk regnestykke der få arbeidsplasser går tapt. Sysselsettingsvirkningene er i første rekke knyttet til utvinningen som vil skje etter 2030 i forbindelse med utvinning av ny olje.
Det er heller ikke gitt at man må kompensere for hele tapet av sysselsettingen ved hjelp av statlige midler. Private investeringer som skaper arbeidsplasser vil også hjelpe til med å kompensere, sier Røtnes.
Han mener tallene og de økonomiske modellene taler for seg selv, og fastslår at omstillingen er fullt mulig å få til og er langt mindre problematisk enn mange tror.
– Blir likere våre naboland
– Norge har hatt økonomisk medvind i en periode. Etter en omstilling kommer vi til å stille likt som våre naboland, sier Røtnes.
Men hva er klimajobber? Jo, det er alt fra de som kjører trikk til anleggsarbeidere som jobber på prosjekter som bidrar til lavere utslipp, for eksempel kollektivtransport. Naturviterne mener også at bioøkonomien i stor grad må på banen. Det som tidligere har vært avfall, kan bli til produkter med nytte- og pengeverdi, og gi muligheter til eksport.
– Bioøkonomien kan i sum gi mange arbeidsplasser, og flere arbeidsplasser kan også opprettes i etablerte næringer gjennom ulike omstillinger. For eksempel bidrar torskefiske av kystflåten til minst dobbelt så mange arbeidsplasser på land som det samme torskefisket fra trålere, sier Hatløy.
Rapporten er utarbeidet med grunnlag i at oljeprisen holde seg ganske stabil med en liten prisøkning over tid, i henhold til Oljedirektoratets antakelser. Den har også som forutsetning at vi i et «tut og kjør»-scenario finner og utvinner all den oljen vi antar at vi vil finne, blant annet i Barentshavet.
