Konsekvensene av klimaendringene blir stadig tydeligere og mer dramatiske.

Ekstremværet «Gyda» viser at tempoet i det grønne taktskiftet må opp!

De siste syv årene er de varmeste årene som er registrert på verdensbasis, meldte EUs klimaovervåkingstjeneste nylig. Global oppvarming medfører at ekstremhendelser som styrtregn, flom, hetebølger, tørke og store skogbranner blir både mer intense og skjer oftere. Nå haster det med å få opp farten i det grønne taktskiftet.

Konsekvensene av klimaendringene blir stadig tydeligere og mer dramatiske.

 - Ekstremvær som «Gyda» er noe vi dessverre må forberede oss på å se mer av, uttaler forbundsleder Morten Wedege.

I årene fremover haster det med å få kuttet klimagassutslippene, samtidig må vi skape titusenvis av nye, grønne arbeidsplasser. Dette arbeidet har Naturviterne tydelig og klare ambisjoner for gjennom satsningen #grønttaktskifte:

- Skal vi kunne skape verdier av naturen, må vi ta vare på den. Fremover må vi både stoppet tapet av naturmangfold og løse klimakrisa. Det er en formidabel oppgave som vil kreve en massiv omstilling av samfunnet for bærekraftig og klimanøytrale løsninger, utbroderer Wedege.

Han er urolig for at omstillingen går for sakte.

- Jeg tror ikke alle har forstått hvor akutt situasjonen er, jo lengre vi utsetter nødvendig omstilling, jo større blir karbongjelden og tidsvinduet for å begrense de mest alvorlige konsekvensene blir samtidig mindre.

Wedege har selv erfart klimaendringene på nært hold som tidligere miljøvernsjef hos Sysselmesteren på Svalbard. Her går issmeltingen stadig raskere og permafrosten forsvinner, endringer som skjer i et tempo høyere enn forskere bare for få år siden kunne se for seg var mulig.

Fremover tror Wedege det blir spesielt viktig at kommunene tilføres økt kompetanse og midler til drive forsvarlig sikring ved flom, styrtregn og tørke og ikke minst øke innsatsen for å bevare natur med høyt karbonopptak.  

- Bevaringen av intakt natur blir ekstremt viktig, robuste økosystemer fungerer flomdempende og reduserer skadefølgene av ekstremvær, forklarer Wedege.

Et eksempel er våtmarker. De som fungerer som en svamp og demper flom i tillegg til å binde og lagre karbon. Det å sikre at våtmarker forblir intakte er derfor i seg selv et effektivt naturbasert klimatiltak.

En rapport fra Cicero (senter for klimaforskning) viser at en av tre kommuner mangler vedtak i kommune/bystyre eller forankring av klimatilpasningsarbeidet i andre vedtatte planer.

Mangel på ressurser og kapasitet oppgis å være de største barrierene for klimatilpasningsarbeidet i kommunene.

- Fremover må det satses sterkere på å bygge opp brede fagmiljøer med kompetanse innen både naturforvaltning og klimatilpasning i kommunene, mener Wedege. Både kommuner og statlige myndigheter som Norges vassdrags- og energidirektorat trenger budsjetter som kan håndtere økende ekstremvær, påpeker Wedege.

Naturviterne har over flere år bedt Stortinget prioritere flom- og skredsikring. NVE har anslått at det trengs «rundt 85 milliarder kroner om bygg som er utsatt for skred i bratt terreng, flom, erosjon og kvikkleireskred, skal sikres». Etterslepet er altså betydelig.

- Ekstremværet «Gyda» viser med all tydelige hvor viktig arbeidet for økt klimatilpasning blir i årene fremover, avslutter Wedege.
 

Se video fra E39 Vinjeøra (Heim kommune): 

Pressehenvendelser:

Morten Wedege, forbundsleder
Anders Skrede, politisk rådgiver

 


Naturviternes grønne taktskifte

Med satsingen #grønttaktskifte ønsker Naturviterne å formidle til politikere og samfunnet at vi må:

  • Løse klima- og naturkrisen
  • Tenke og planlegge helhetlig, ikke minst i kommunene der folk bor og lever
  • Styrke kunnskapen om natur og mangfold – både nasjonalt og lokalt
  • Fokusere på grønn verdiskaping, ikke minst innen bioøkonomien

Laster kommentarfelt ..