Eksempler på bioøkonomi i praksis på Biotown

Banebrytende teknologi som separerer ut membranen fra eggeskall er eksempel på innovasjon som allerede nå kan taes i bruk. Bioøkonomi stod i fokus på Innlandskonferansen om innovasjon og forretningskonsept.

 


Muligheter og rammebetingelser for bioøkonomi i Innlandet ble debattert på Biotown: Einar Busterud, Ordfører, Hamar kommune Morten Ø. Johansen, Frp, stortingsrepresentant Oppland – næringskomiteen. Gunnar Gundersen, Høyre, stortingsrepresentant Hedmark - næringskomiteen Knut Storberget, Ap, Stortingsrepresentant Hedmark - næringskomiteen. Moderator: Bjørn Iversen, tidligere statssekretær og leder i Norges Bondelag.

Tekst og foto: Ingvild Telle

Tiden hvor man snakker om de mange mulighetene innenfor bioøkonomi er over. I alle fall om man skal lodde stemningen under årets bioøkonomikonferanse på Hamar i forrige uke, Biotown. Der var det nemlig ett ord som gikk igjen og igjen: Konkret.

Konkrete ideer. Konkrete tiltak. Konkret satsing. Og enda mer konkret: Et bioteknologisenter på Hamar. Innlandet skal være en sentral klynge inn i bioøkonomien og ut av oljen. Tilstede under konferansen var politikere, forskere, ledere representanter fra næring.

Naturviterne var også tilstede for å følge konferansen og møte aktørene som er viktige i det grønne skiftet. 

Naturviterne vil også arrangere et debattmøte om næringsutvikling i Innlandet på Hamar 1. desember


Naturviterne ved Merete Skaug og Trygve Ulset var også på plass

Eksempler på bioøkonomi i praksis: 


Viste gode eksempler og innovasjoner Kristin Børresen (Graminor), Svein Håvard Sørum (Strand Unikorn), Rafi Ahmad (Høgskolen i Hedmark), Heidi Alvestrand (Norilia)

Plussavfall:

Som et friskt pust i diskusjonen om alt det konkrete, ble det også presentert bioøkonomi i praksis.

– 35-50 % av et dyr er noe helt annet enn kjøtt. Det er innmat, bein, skinn, ull, fjær, bust og blod. Mens dette var noe vi tidligere ikke så en verdi i, er tanken i dag at vi skal omsette hele dyret til noe viktig og nyttig, forteller Heidi Alvestrand fra Norilia.

I dag har Norilia, som for øvrig er et datterselskap av Nortura, 3 anlegg med 44 ansatte og gjorde i 2015 hele 150 000 tonn restavfall om til 480 millioner kroner. Eller plussprodukter, som er det mer passende navnet. Disse produktene, som er rester fra en allerede lønnsom produksjon, er et godt eksempel på at bioøkonomi ikke nødvendigvis er noe som må forskes frem i en lab. Mulighetene kan ligge rett foran nesen på bedriften. Tidligere var disse produktene en utgift for Nortura. I dag utgjør omsetningen fra plussproduktene Norturas tredje ben.

– Dette er ikke avfall, men ressurser vi må ta vare på, og et viktig område for fremtidens vekst og verdiskaping, sier Alvestrand.

Egg er et annet godt eksempel. I Norge har vi 800 tonn eggeskallrester som, i likhet med dyrerester, koster penger å håndtere. Norilia forsker på muligheten til å gjøre plaster ut av de mange tonnene, og tar om bare få uker i bruk en helt ny maskin for å separere ut membranen fra eggeskallene. Denne skal brukes i en ny plastertype som de holder på å utvikle i samarbeid med Biovotec AS. Det er her den virkelig gode butikken ligger – i foredling av råmaterialer – men det vil kreve mer tid.

– Det tar 2-3 år før plussproduktene er over i næringspyramiden som retter seg mot farma, kosmetikk, human- og næringsmiddel, spesialfor og jordforbedring, forklarer Alvestrand. Men de er på vei.

Norske planter:

Også Graminor driver med foredling, og utvikler plantesorter tilpasset norske vekstvilkår. Fra de gjør en kryssing til planten er på markedet tar det omtrent 10 år, noen ganger enda lengre. Timotei tok 20 år.

I sommer fikk Graminor avisoppslag i Nationen med den foredlede korntypen Mirakel, som opprinnelig ble krysset for det økologiske jordbruket. Det viser seg at Mirakel også fungerer godt konvensjonelt jordbruk. Flere andre kornsorter fra Graminor har gjort det bra i Finland. I sommer kom det to nye jordbærsorter på markedet, fra Graminor. En ny pæresort er på trappene til å gjøre det stort internasjonalt, og en ny bringebærsort kan være klar om to år.   

– Vi er allerede lønnsomme og vi er klare for å fortsette satsingen, men trenger hjelp med kommersialisering og eksportsatsing, sier Kristin Børresen, markeds og kommunikasjonssjef i Graminor.

Nye muligheter:

Det er ikke bare plantesorter og ny teknologi som leder an utviklingen. Også forbrukeradferd og markedsutvikling kan føre til nye næringer. Strand Unikorn ser muligheter i nisjen ”sterke merkevarer med lokal forankring”. Som biff fra Mjøsaområdet.

– Den jevne veksten innen dagligvarekjedene var i 2015 på 2,6 %, mens innen lokalmat var veksten på 10 %, sier Svein Håvard Sørum i Strand Unikorn. Han nevner en rekke norske, lokale produkter som gjør det godt: Lofotlam, stangekylling, gårdsand og fjellgris. Kyllingen fra Stange økte alene med 30 %. Hit må vi se, sier Sørum og peker på de positive tallene.

– Forbrukertrendene utfordrer verdikjeden. Jeg er helt sikker på at det er et marked her som ikke bare gir økt næring i innlandet, men som samtidig reduserer importbehovet og øker selvforsyningsgraden, sier han.

For å få gode kjøttprodukter med godt næringsinnhold, er nøkkelen godt og nok grovfôr samt kraftfôr for dyrene. Det er her Strand Unikorn kommer inn. Skulle oksen fra Mjøsa utelukkende spist gress (som hevdes gir høyest innhold av fettsyren, omega3), antas fremforingstiden å bli så lang at den hadde utfordret lønnsomheten i storfekjøttproduksjonen. En kombinasjon med bærekraftig kraftfôr kan være løsningen.

– Det tror vi er et bedre alternativ, som vil en fremtidsrettet produksjon med økonomisk god lønnsomhet, sier Sørum. 

Laster kommentarfelt ..