Arbeid og omsorg – hvordan få til begge deler?

En viktig faktor i velferdsstaten er at det offentlige skal ivareta oss når vi blir eldre og pleietrengende. Målsettingen er at alle skal få den omsorgen man trenger, enten på institusjon eller via hjemmetjenester. Det er et stort press på tjenestene, og dette er noe som kommer til å bli mer og mer krevende da andelen eldre stadig øker i Norge.

Dette innebærer at den yrkesaktive delen gradvis må forsørge stadig flere alderspensjonister, og det er viktig å få flest mulig til å delta så lenge som mulig i yrkeslivet. Det vil også innebære at etterspørselen etter helse- og omsorgstjenester blir større, og flere vil havne i tidsklemme i forhold til arbeid og å ta vare på de eldre i familien.

En studie ved Oslo Met har undersøkt sammenhengen mellom offentlige omsorgstjenester for eldre og deres voksne barns yrkesdeltakelse. De har sett på omsorgssituasjonen i forhold til fravær, konsentrasjon under arbeidet på jobben samt muligheten for å delta i sosiale og karrierefremmende aktiviteter. Studien viser at det å ha en pleietrengende forelder på sykehjem ikke går ut over arbeidet til de voksne barna. Men situasjonen er annerledes når det gjelder hjemmebaserte tjenester. Det kan virke som de voksne barna må fylle gapet mellom det hjemmetjenesten tilbyr av hjelp og det som den eldre har behov for, og det gir en negativ effekt på arbeidsdeltakelsen.  

Mange ønsker altså å være tilstede for foreldre eller andre voksne slektninger for eksempel ved legebesøk, sykehusinnleggelser eller ved spesielle behov hjemme. Så hvordan er samfunnet lagt til rette for dette?  I dag har man rett til 10 dagers ulønnet permisjon for å gi nødvendig omsorg til foreldre. Noen tar ut ulønnet permisjon, noen bruker feriedager. Er man heldig har man en arbeidsgiver som tilbyr lønnet permisjon.

For mange er det krevende å få tiden til å strekke til og velger å jobbe deltid for å få tatt seg av sine foreldre. Dette gjelder i større grad kvinner enn menn. Familieforpliktelsene kan i tillegg gjøre at man ikke får konsentrert seg fullt ut om arbeidsoppgavene på jobben. Det er også gjort forskning på hvordan det å kombinere jobb med en omsorgsforpliktelse påvirker sykefraværet.

Elisabeth Ugreninov ved Universitetet i Oslo har funnet at de som har omsorg for barn og i tillegg jobber 80 % eller mer ikke ser ut til å ha lengre langtidsfravær enn andre. Heller ikke de som har omsorg både for barn og foreldre, i tillegg til å jobbe, har større sannsynlighet for langtidsfravær, Men, kvinner som yter omsorg både for barn og eldre, og blir sykemeldte, er sykemeldt over vesentlig lengre tid enn de som bare har omsorg for barn.

Vi har kommet langt i Norge når det gjelder likestilling.

Vi har høy yrkesdeltakelse blant kvinner, noe som er vesentlig for produktiviteten og for kvinners økonomiske og sosiale uavhengighet. Samtidig er det fremdeles slik at kvinner tar mye ansvar når det gjelder omsorg for andre i familien, og det påvirker arbeidsdeltakelsen. Både det offentlige og familiens innsats er viktig for at de eldre skal ha det bra, og dermed bør samfunnet i større grad legge til rette for at dette kan kombineres samtidig som arbeidsevnen opprettholdes.  Den demografiske utviklingen vil gjøre spørsmålet stadig viktigere, og det må bli en debatt hvor også samhandlingen med familien og de pårørendes rolle tas med.

Livsfaseorientert personalpolitikk er noe mange arbeidssteder har og fasen med omsorg for eldre familiemedlemmer må der tas med. Arbeidsgivere kan tilby lønnet permisjon, og det er vesentlig at det på hver arbeidsplass legges til rette for fleksibilitet i forhold til når og hvordan man skal arbeide. Det å bli møtt med holdninger som viser forståelse er vesentlig for å dempe den klemma mange føler man er i.