Tap av naturmangfold er sammen med klimaendringene den største miljøutfordringen verden står overfor

Advarer mot global økologisk kollaps

Omfattende rapport fra FNs naturpanel (IPBES) legges frem mandag 6. mai. Tap av natur og annen miljøødeleggelse er en like stor trussel som klimaendringene. — I Norge har vi utfordringer å løse innen matproduksjonen, sier tidligere styremedlem i Naturviterne, Finn Erlend Ødegård.

— Naturpanelets rapport er alvorlig. Det er dramatiske endringer i naturen som skjer i vår levetid. Det er dokumentert en stor bestandsnedgang for en rekke arter. Den store masseutryddelsen av arter har enda ikke skjedd, men vil komme dersom vi ikke klarer å stanse utviklingen, sier Finn Erlend Ødegård, seniorrådgiver i Norges Bondelag og tidligere styremedlem i Naturviterne.

— Samtidig vet vi at folketallet på jorda vil øke til 10 mrd fram mot 2050. Vi er forpliktet til å bidra til at alle har tilgang til rent vann og sunn mat. I dag brukes 11 % av jordklodens landareal til jordbruk. Vi må ha som ambisjon å øke matproduksjonen på det jordbruksarealet som allerede er i bruk.

— I tillegg har vi klimaendringene. Temperaturen har globalt økt med 0,7 grader og vi merker allerede problemer som ekstremnedbør, flom, tørke. FNs klimapanel varsler at klimaendringer vil føre til reduserte avlinger globalt, samtidig som verdens befolkning øker, og samtidig som vi taper naturmangfold. Vi må løse alle tre oppgavene samtidig: stanse tap av naturmangfold, øke matproduksjonen, gjennomføre det grønne skiftet. 

Hva betyr denne rapporten for Norge?

Ødegård mener vi må i størst mulig grad produsere vår egen mat. 

— Vi har kun 3 % av landet som jordbruksareal, det minste i Europa. Men vi har naturgitte fortrinn som; mye nedbør og store grasarealer (på 2 % av landet dyrkes gras), vi har god dyrehelse og godt avlsmateriale. Vi har det laveste klimaavtrykket per produsert enhet av kjøtt og melk. Selvforsyninga er i dag på ca 40 % når man kompenserer for import av fôrråvarer. Men vi kan øke denne til langt over 50 %

— Kun 1 % av landet dyrkes korn, grønnsaker, frukt og bær. Vi kan øke produksjonen av grønnsaker, frukt og bær. Fremmet i jordbrukets krav. Også her har vi fortrinn som skyldes frost og kulde. Norge er blant de land i verden som bruker minst plantevernmiddel per areal. Droneteknologi kan bidra til ytterligere reduksjon i bruken av plantevernmiddel.

Jordbruket i Europa har en tilleggsfunksjon, utover det å produsere mat. Det er å skape leveområder for alle de artene som tilhører Europas historiske slettelandskap som i sin tid ble skapt av store flokker urokse, villhest, mammut, med flere. Dette er kulturlandskapsartene, slik vi kjenner de i dag; sanglerke, vipe, blomsterenger, pollinatorer, biller og beitemarkssopp. Disse artene har ingen alternative leveområder enn det landskapet bonden skaper og utgjør 24 % av de truede artene på rødlista. Vi har flere ordninger i jordbruket for å ta vare på disse artene, og beitedyr og slått er viktig for å lykkes.

Klimatilpasning

Norske bønder er opptatt av klimatilpasning. Det handler om å gjøre jordbruket mer robust til å tåle ekstremnedbør, flom og tørke. Binding av karbon i jord, drenering, ta vare på våtmarker og vannmagasin er viktige elementer for å få til dette. I tillegg er det nødvendig med sortsutvikling slik at plantematerialet tåler klimaendringene.

Grønt skifte i landbruket

Norske bønder har startet jobben med det grønne skiftet. Klimasmart landbruk handler om alle de små og store tingene som reduserer utslipp av klimagasser på gårdsbruk. Nye energiløsninger, God dyrehelse og godt avlsmateriale sikrer rask vekst og mindre klimautslipp per produsert enhet. Metan fra drøvtyggere er en del av karbonets naturlige kretsløp. Vi må bruke skogen. Vi må erstatte stål og betong med tre som byggemateriale.

Erstatte soyaimport 

Vi må finne nye proteinkilder slik at vi kan fase ut importen av soyakonsentrat fra Brasil. Innovasjonssenteret «Foods of Norway» på NMBU jobber med enzymer som kan omdanne trevirke til sukker som igjen kan brukes til å dyrke frem gjær. Gjæret tørkes og blandes så inn i fôret, som proteinkilde.

Redusere matsvinn

Vi må redusere matsvinn. Det ble i 2017 inngått en bransjeavtale om å redusere matsvinnet i Norge med 50 prosent innen 2030. Avtalen er undertegnet av 5 ulike departement og 12 bransjeorganisasjonar, bl.a. Landbruks- og matdepartementet, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

Hindre eutrofiering

Vi må redusere avrenning av jord og næringsstoffer til vann for å unngå eutrofiering. Regionalt miljøprogram er her viktig.

Økologisk jordbruk

Økologisk jordbruk har en viktig spydspissfunksjon for resten av landbruket. 5 % av arealet og 5 % av bøndene i Norge driver økologisk. Det er viktig at vi dekker den økte etterspørsel av økologisk mat hos norske forbruke

Laster kommentarfelt ..