Naturviterprisen 2022 og kandidatpresentasjoner
Gustav Karlsen-kandidat til Naturviterprisen 2022

Gustav A. Karlsen: Kandidat til Naturviterprisen

Gustav A Karlsen har i snart 40 år jobbet for en bærekraftig landbruksnæring i Nord Norge. Han brenner for et levende landbruk, og en av fruktene av engasjementet er lofotlam.

Kandidat til Naturviterprisen 2022

Navn: Gustav A Karlsen
Bosted:

Leknes i Lofoten

Utdanning: Hovedfag i husdyrbruk fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)
Yrke:

Landbruksrådgiver i Norsk Landbruksrådgivning NLR Nord-Norge

Engasjert i:

Et bærekraftig landbruk og innovasjon i landbruket

Motto: Vi kan ikke styre vinden, men vi kan justere seilene

 

Gustav Karlsen-kandidat til Naturviterprisen 2022

Må verne om et levedyktig landbruk

Fisk, hav og majestetiske fjell, er vanlige assosiasjoner til Lofoten. Og Gustav A. Karlsen har i løpet av 35 år som landbruksrådgiver i Leknes jobbet for å sette bøndene og det de produserer på agendaen.

Det er på innovasjonssida at Gustav skiller seg sterkest ut fra andre rådgivere i landbruket. Kontoret på Storeidø har blitt et sentralt fagmiljø der bønder, restauranter, ordførere og ministre har søkt råd for hvordan lokale verdier kunne ivaretas og videreutvikles, er blant begrunnelsene i nominasjonen.  Her trekkes det fram at han har en stor evne til å se muligheter og en usedvanlig evne til gjennomføring.

— Her i Lofoten har jeg brukt mye tid på alliansebygging mellom grunneiere, bønder og de som jobber med turisme. Det kan være sprikende interessert, men det finnes som regel løsninger, sier Karlsen.

Fascinert av landbruket som barn

Karlsen kommer fra et lite småbruk i Gratangen i Sør-Troms. Det ble lagt ned på slutten av 50-tallet, da hans far ble ansatt i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). De flyttet mye rundt, men det som inspirerte og vekte den store interessen for landbruk for den unge Gustav var da de flyttet til Trøndelag og ble boende på landsbygda utenfor Levanger.

— Det var et flott landbrukslandskap der vi bodde. Jeg var fascinert av alt fra store kornåker til skurtreskere til store fjøs med husdyr. Jeg var også interessert i mat og jobbet litt som kokk på Hurtigruten mens jeg gikk på gymnaset. Her oppdaget jeg at kokken er først oppe og sist i seng, så jeg tenkte det heller kunne være en hobby. Så da ble det landbrukshøyskolen på Ås.

Han var ferdig utdannet fra husdyrlinja i 1981, og er dermed den av kandidatene til Naturviterprisen som har stått lengst i yrket.

  • Video med Gustav A. Karlsen fra 2017

Landbruket har et stort samfunnsansvar

Karlsen har et stort engasjement for at bønder må få tilstrekkelig betalt for produksjonen. Slik er det ikke i dag. Et resultat av  det er at gårder legges ned, og verdifull matjord går tapt.

— Landbruksnæringen har et stort samfunnsansvar med å produsere mat til hele befolkningen, men likevel så har ikke samfunnet skjønt hvor mye ansvar og arbeid det er. Bøndene må argumentere for hver krone, og kostnadene med å produsere går opp. Mange gir opp og jobber for eksempel heller på Nordsjøen, det er ikke så rart når en får betalt tre ganger mer.

Det er når situasjonen blir slik at innovatøren i Karlsen vekkes. Hva kan gjøres for å bedre lønnsomheten for bøndene? Markedet etterspør større matvaremangfold og ikke monopol. Ved å stimulere til kvalitetsproduksjon og profilering av spesialiteter kan produsentene ta ut en merpris.

Et initiativ som han står bak, er opprettelsen av et stort felles potetlager for bønder i området. Her kan bøndene lagre potetene, sortere og pakke de når markedet har behov for det.  Det å bygge et felles lager har stimulert til samarbeid mellom bønder, kommune og fagmiljø.

— Mange bønder sluttet på et tidspunkt å dyrke poteter fordi forbrukerne ikke lenger kjøper hele vinterforsyningen om høsten. Men på denne måten fikk vi opprettholdt potetproduksjonen, og muligheten for at folk i området kunne få lokalproduserte poteter.

Potetlageret har blitt en plattform for videre utvikling av matregionen Lofoten.

Lofotlam: Stolthet, god smak og økte priser

Sauehold har lang tradisjon i Lofoten der sauebøndene gjennom et avlsarbeid har fått fram gode dyr. Lammet har en unik mørhet og særegen aroma fordi beitet er så næringsrikt og sauene ferdes i bratte fjellsider. Karlsen så muligheten for at Lofotlam kunne bli en merkevare, og i samarbeid med bønder og fagmiljø fikk Lofotlam som det første lammekjøttet i Norge betegnelsen geografisk beskyttet betegnelse hos Mattilsynet i 2012.

De 75 bøndene som er med i ordningen har fått stolthet knyttet til produksjon og økt bevisst rundt lokal bærekraftig produksjon, samt bedre priser. Lofotlam har vært med å løfte Lofoten som produsent av høykvalitetsmat.

— I mange land har lenge vært bevisst på viktigheten av lokal mat og kvalitet. I den senere tid har det heldigvis blitt mer interesse for det i Norge også, sier Karlsen.

Han har flere ganger vært i Italia for å profilere høykvalitetskjøttet, og nå eksporteres Lofotlam også dit.

— Kommer ikke til Lofoten for å sole seg

Karlsen mener samfunnet alt for lett glemmer hvor viktig rolle landbruket spiller, ikke bare for mat, men også for levende bygder, og ikke minst for kulturlandskap.

— Turistene kommer ikke til Lofoten for å sole seg, men for å se på det flotte kulturlandskapet som vi har her. Dessverre holde mye på å gro igjen fordi det er færre dyr på beitet enn før.

For noen år tilbake tok han med seg noen politikere til øya Værøy for å gjøre de bevisste på viktigheten av beitedyr og gode vilkår for landbruket. Fram til for ti år siden var det sauehold der. Etter at de forsvant, har øya nærmest grodd igjen. Han har bidratt til at Røst og bygdene Uttakleiv, Unstad og Uttakleiv er blitt utvalgte kulturlandskap på nasjonalt nivå. Det fungerer også som stimulasjon til at bøndene jobber for bærekraftig utnyttelse av beitene.

Beite i utmark positivt for klimaregnskapet

Det at dyr beiter i utmarka har et positivt utfall på klimaregnskapet. Norge har relativt mye beite i utmark sammenlignet med andre europeiske land.

Karlsen forteller at forskere har gjort beregninger som viser at det blir feil å beregne utslippstall fra norsk landbruk basert på utenlandske standarder. Det gjør at vi kommer dårligere ut enn vi egentlig burde.

— Noe av det jeg brenner mest for er at vi skal få rettet opp i dette.  Landbruksdriften i nord er basert gras og beite, og det er en stor resurs som bare drøvtyggere kan utnytte.  Den intensive driften og hvitt kjøtt baseres i stor grad på soya importert fra Brasil, og det er i alle fall ikke bærekraftig utvikling.

Kunsten med samarbeid

— Hva er du mest stolt av å ha fått til i din karriere?

— Da tenker jeg på ordet samhandling.  For å sette i gang nye prosjekter og få med ulike interessenter på laget, kreves det mye samarbeid og at en kan lytte til forskjellige meninger. Litt psykolog må en kanskje også være, sier Karlsen med et smil.

En stund jobbet Karlsen for at Lofoten skulle komme på Unescos verdensarvliste, men forslaget strandet. Nå håper han heller det kan bli et biosfæreområde, et begrep som Unesco også står bak.  Kjernen i biosfæreområdene er at de skal fremme en samfunnsutvikling som sikrer naturmangfoldet, bærekraftig bruk av naturressursene og bygger opp under lokal kultur og identitet.

Så vil han komme med en avsluttende appell om viktigheten av matvaremangfold:

— Jeg tror standardisert mat ikke lenger tiltrekker seg forbrukerne. Vi vil kjenne en smak av noe ekte. Vi blir det vi spiser, og det oppdager stadig flere. De fleste bryr seg om mat, og da må vi profilere lokal mat med stolthet!

Laster kommentarfelt ..