Kandidat Naturviterprisen 2022

Balansekunst ved vippepunktet

Vi står overfor to kriser; det blir stadig mer klimagasser og stadig mindre natur. For Dag O. Hessen er det en plikt å formidle om og forske på sammenhengen mellom disse.

Det er ikke alltid lett å forstå hvordan Hessens døgn heller ikke har mer enn 24 timer. "Over alt hvor det snakkes om klima, biologi og natur dukker han opp", står det i nominasjonsteksten til professor i biologi ved Universitet i Oslo (UiO), Dag O. Hessen. 

Akkurat nå sitter han på kontoret sitt ved biologisk fakultet og leser en fersk artikkel i tidsskriftet Science om at vippepunkter kan nås allerede ved 2 til 2,5 graders oppvarming. Temaet han skrev om i boka «Verden på vippepunktet» fra 2019 er mer aktuelt enn noensinne.

— Vi har ikke erkjent den reelle verdien av naturen, sier Hessen. Selv var han ikke gammel da han ble oppmerksom på at vår levemåte og forbruk er en trussel mot Homo sapiens sin eksistens.

— Natur har også egenverdi. Der er verdt å reflektere over at i hele dette store, kalde universet bor vi trolig på den eneste planeten som syder av liv, fortsetter Hessen filosofisk

Ja, det er alvor

Hessen brenner for at vi skal se de to krisene; klimaendringer og tap av natur, i sammenheng. Det er forresten nytt at han har begynt å bruke et så sterkt ord som krise, erkjenner han.

— Det satt langt inne å kalle dette for kriser. Tidligere har jeg forholdt meg til det som en rasjonell forsker uten å koble på følelser, men jeg kjenner nå på en gryende uro, sier Hessen som vipper fram og tilbake i kontorstolen sin. Er vår ustø kurs i ferd med å nå vippepunktet?

For at det skal kvalifiseres til å kalles vippepunkt må det være en reell fare for at gradvis stigende endringer som pågår over tid kan passere en terskel og når et punkt som utløser en kraftig og irreversibel endringsprosess, ifølge Klimastiftelsen.no.

Han følger samme dag en konferanse som handler om vippepunkter, der det diskuteres hvorvidt Grønlandsisen, Golfstrømmen eller Amazonas når sine vippepunkt. Trærne i verdens største regnskog er både et enormt karbonlager, hjem for et ufattelig mangfold og for urfolk.

Lang liste av priser og bøker

Hessen fikk Brageprisen for Verden på vippepunktet, men det er langt fra den eneste boken han har utgitt. Navnet hans står på omslaget til et 20-talls bøker. Også listen over utmerkelser og priser for både vitenskapelig arbeid og formidling er lang, blant dem Fritt Ord honnørpris fra 2010 for å «på engasjerende vis har formidlet vitenskapelig innsikt og deltatt i offentlig debatt med velfunderte faglige innspill».

— Hva tenkte du da du fikk høre du var nominert til Naturviterprisen?

— Det er oppriktig hyggelig å at noen setter så pris på det jeg har gjort at de vil nominere meg. Så blasert blir jeg aldri at jeg ikke synes det er stor stas.

Forsker på opptining av permafrost

Han leder det tverrfaglige forskningssenteret Centre of Biogeochemistry in the Anthropocene (CBA) ved UiO. Senteret har eksiterte siden 2018, er et samarbeid mellom biologer, geologer og kjemikere, og forsker på klimasystemer, tilbakekoblingsmekanismer og karbonsyklus i nordlige breddegrader.

Tilbakekoblingsmekanismer handler om hvordan en endring forsterker en annen, og det skapes en slags negativ sirkel. Et eksempel her er permafrost. Klimaendringer gir temperaturstigning og permafrosten tiner. Tiningen fører til at organisk materiale i jordsmonnet brytes ned og drivhusgassen metan frigis. Den potente klimagassen varmer opp atmosfæren ytterligere.

Leste de fleste bøkene på biblioteket

Hessen mener det er underkommunisert hvor stor betydning og rolle naturen har; fra folkehelse til klima. Naturen binder opp over halvparten av de menneskeskapte CO2-utslippene, samtidig som natur er en buffer mot naturskader forårsaket av ekstremt klima. Myrer som holder tilbake vann og skog som hindrer erosjon, er bare noen eksempler.

— Du underviser, forsker, holder masse foredrag og skriver bøker. Hvordan rekker du alt?

— Kanskje har det en sammenheng med at jeg leste nesten alle bøkene jeg kom over på biblioteket på Lillehammer som liten. Det gjorde at jeg tidlig ble vant til å tilegne meg kunnskap og å skrive. En annen ting er at jeg ikke liker å ha ting liggende så jeg gjør de heller ferdig.

Så er det denne pliktfølelsen til å gjøre verden til et bedre sted han har fått av sin far; veterinæren som kom fra et småbruk på øya Hessa ved Ålesund. Han snuste på medisin og veterinær også, og fikk stadig høre at det var så vanskelig å få seg jobb som biologi. Men Hessens dype fascinasjon for natur vant.

En som bidro til å vekke den var en barneskolelærer som gikk gjennom et personlighetsskifte når han kom seg ut i naturen: Fra å være innesluttet og streng til heftig begeistret.

Samfunnet er i ferd med å våkne

En fordummende og triviell personkultur som dreier se om å iscenesette seg selv. Frykt for at vi har gitt fra oss for mye av styringen og at algoritmene kan ta over. At vi har gått fra et plikt- til et rettighetssamfunn. Digitaliseringen som har gitt oss «alternative sannheter» og digitale ekkokamre. Vi kommer inn på mange tema. Også noen ekte dilemma, som vindmøllebygging.  Klima og naturdebatten er full av dilemma, men Hessen skyver ingen problemer under teppet.

— Du er en aktiv formidler. Hva håper du å oppnå?

— Å forsterke den trenden som vi er inne i der det har skjedd en formidabel oppvåkning. Nå er alle bransjer, fra bank- og finansnæringen til tungindustri, engasjert i natur og klima. På Arendalsuka merket jeg et oppriktig engasjement og lite av grønnvasking slik det har vært mye av tidligere.

Vippepunkter, tining av permafrost og faren for at Amasonas bukker under, er ikke tema til å bli glad av. Derfor vender mange seg til Hessen og spør: «Finnes det håp for verden?». Han svarer gjerne at verken verden eller mennesket vil gå under. Gull og grønne skoger lover han likevel ikke, enda mindre etter at han koblet følelsene på.

— Det vil ikke gå helt bra, men der er masse vi kan gjøre for at det ikke skal bli verre. Det er forskjell mellom ille og veldig ille.

— Prismekanismer som legger inn den reelle kostnaden ved å ødelegge natur og forurense må på plass. Og vi må skjære ned på forbruket.

Positive vippepunkter

En stor svakhet hos mennesket er at vi er best på å håndtere trusler som oppstår her og nå, som koronapandemien, og mangler evnen til å engasjere oss for de som skal bo her om 100, 1000 eller for så vidt 10 000 år. Hessen mener mennesket likevel er bedre enn sitt rykte, også det har han skrevet bok om. Dessuten har vi løst noen store problemer som forsuring og ozonhull, vi har kvittet oss med mange miljøgifter og mye positivt skjer både innen teknologi og holdninger.

— Apropos vippepunkter, det er mulighet å få til positive vippepunkter på forbruk og teknologi som er til det bedre for miljøet og klimaet. Vi trenger å minnes på at det beste i livet er gratis; kjærlighet, natur, vennskap, frihet, sier Hessen, som tenker det er bedre hoppe inn i visjonen om et annerledes samfunn enn å krype inn i det.

Vi avslutter intervjuet med Hessen på sammen måte som han pleier å avslutte sine foredrag:

— Den største trusselen mot planeten er troen på at noen andre skal redde den