Lytt på episoden i din podkast-spiller
Tips oss
Naturviterpodden ledes av Torbjørn Hundere. Send oss gjerne tips, ros og ris:
Gro Sandkjær Hanssen:
"Vi har det mest desentraliserte arealforvaltningssystemet i Europa – og det er derfor vi taper mest natur"
I den nyeste episoden av NaturviterPodden møter du forsker Gro Sandkjær Hanssen (NIBR/Oslomet og professor II ved NMBU). Hun ledet evalueringen av plan- og bygningsloven og var medlem av Klimautvalget 2050. Samtalen går rett inn i kjernen av hvorfor Norge, til tross for flotte nasjonale mål, fortsatt bygger ned natur bit for bit, og hva som må til for å snu utviklingen.
Den store systemsvikten
— Det er den største trusselen mot naturen: arealendringer, sier Gro Sandkjær Hanssen. Plan- og bygningsloven er den viktigste loven vi har for å styre arealbruk, men systemet er rigget slik at naturen nesten alltid taper når den veies mot boliger, næringsarealer eller infrastruktur.
Norge skiller seg ut i Europa: vi har det mest desentraliserte arealforvaltningssystemet på kontinentet. 357 kommuner har svært stor makt over egen mark. Det høres demokratisk ut, men i praksis betyr det at lokalpolitikere ofte står alene med vanskelige avveininger mellom natur og utbyggingsressurser.
— Lokalpolitikere må sjonglere mellom hva slags hensyn vi skal prioritere; natur eller denne utbyggeren som kommer og vil ha et boligfelt? Det er en vanskelig situasjon å sitte i, sier Sandkjær Hanssen.
Den største svakheten: Utbygger bestiller sin egen dom
Den mest problematiske delen av systemet er at utbygger selv bestiller konsekvensutredningen som skal vurdere naturverdien av prosjektet sitt.
— Så lenge en utbygger kan bestille utredningen, kan vi alltid mistenke at kunnskapen får en slagside, sier Sandkjær Hanssen. Eksempler finnes: kartlegging kun i deler av året der arter er mindre synlige, eller rett og slett for snever avgrensning av utredningsområdet.
I tillegg blir kunnskapen som faktisk innhentes sjelden delt med Artsdatabanken eller andre, slik regelverket krever. Verdifull og kostbar kunnskap forsvinner i skuffen hos konsulentselskapet.
Kommunene mister fagfolkene sine
Naturviterne har gjentatte ganger meldt fra om at kommunene mister biologer, arealplanleggere, agronomer og klimafolk. Morten Wedege, forbundsleder i Naturviterne, har advart i høringssvar: — Jeg er bekymret for at kommunene kan miste dyktige fagfolk de er avhengige av for å løse store oppgaver innen areal, natur og klima.
Gro Sandkjær Hanssen er krystallklar:
— Uten kompetanse på natur og areal i administrasjonen får ikke lokalpolitikerne, som er lekmenn, den kunnskapsoversettelsen de trenger. Da spiller vi ikke politikerne gode. Og da taper naturen.
Nordre Follo viser vei
Midt i det nasjonale mørket lyser ett eksempel sterkt: Nordre Follo kommune.
De har innført arealnøytralitet i kommuneplanens arealdel: For hver kvadratmeter natur som bygges ned, skal det restaureres en kvadratmeter med tilsvarende verdi.
— Det er ikke lenger gratis å bygge ned natur, sier Sandkjær Hanssen.
Allerede i den første saken (Skotbu høydebasseng) ser man effekten:
- Utbygger reduserte fotavtrykket fordi de måtte betale for nedbyggingen med restaurering
- Arealet ble flyttet til mindre verdifull natur
- En privatrettslig avtale sikrer restaurering av varmekjær lauvskog i 30–40 år
— Nordre Follo har gjort den største samfunnsinnovasjonen en norsk kommune har gjort på lenge, mener Sandkjær Hanssen.
Tre grep Gro Sandkjær Hanssen ville tatt i morgen
Hvis hun fikk bestemme, ville hun gjort følgende tre endringer umiddelbart:
- Innføre nasjonalt krav om arealnøytralitet med økologisk kompensasjon — Dere kan bygge ned natur, men dere må restaurere tilsvarende et annet sted.
- Bryte båndet mellom utbygger og utredningsfirma. En nøytral instans (f.eks. statsforvalter eller Miljødirektoratet) skal bestille og styre konsekvensutredningene.
- Tilføre betydelig mer ressurser til kartlegging av all natur i Norge — Vi må ha et oppdatert, helhetlig kunnskapsgrunnlag – inkludert kart over grå arealer og restaurerbar natur.
Avslutningsvis
Gro Sandkjær Hanssen er optimist når det gjelder utviklingen av bedre kunnskapssystemer (naturregnskap, økosystemregnskap, økologisk grunnkart), men dypt bekymret for noe annet:
— Når det ropes “krise”; sikkerhetskrise, omstillingskrise, grønn industri, så nullstiller vi oss. Da kjører vi gjennom prosjekter med grønnvasking og hopper over den balansekunsten vi faktisk har lært oss. Jeg er redd for at vi går baklengs inn i fremtiden når krisene kommer.
Hennes oppfordring til alle naturvitere i kommunene er klar:
— Dere må oversette naturfaget til politisk språk. Snakk om nærnatur og folkehelse, ikke bare rødlistearter. Vær med på den strategiske planleggingen tidlig. Spill politikerne gode – det er deres viktigste jobb.