Lytt på episoden i din podkast-spiller
Tips oss
Naturviterpodden ledes av Torbjørn Hundere. Send oss gjerne tips, ros og ris:
"Dette er ikke en nyhet. Dette har vi visst om i flere tiår, men det er først når NRK klarer å visualisere det at folk reagerer." – Nikolai K. Winge
Et system som svikter – og myndigheter som ser en annen vei
NRKs avsløringer viser at over 44.000 naturinngrep har blitt gjennomført på fem år, ofte uten konsekvensutredninger. Bare de 100 største inngrepene har ført til at natur tilsvarende 2.700 fotballbaner har gått tapt – mange ganger uten at naturverdiene er blitt vurdert.
Winge mener dette ikke er tilfeldige feil, men symptomer på en dypere strukturell svikt:
- Manglende kontroll: Kommunene har ansvar for arealforvaltningen, men får verken veiledning eller sanksjoner når de bryter loven.
- Feil bruk av konsekvensutredninger: Mange utredninger består av generelle vurderinger uten faktiske naturkartlegginger.
- Politisk overstyring: Lokale politikere omgår faglige råd og innvilger dispensasjoner på sviktende grunnlag.
- Handlingslammelse i statsforvaltningen: Statsforvalterne, som skal føre tilsyn med kommunene, er blitt passive etter politisk press om å vise "tilbakeholdenhet".
"Reglene er klare, men de følges ikke. Statsråder og regjeringer vet hva som skjer, men de gjør ingenting. Dette er en systemsvikt på høyeste nivå." – Nikolai K. Winge
Wedege: – Naturviternes medlemmer ser systemsvikten fra innsiden
Morten Wedege, som leder Naturviterne, kjenner problemene på nært hold gjennom foreningens medlemmer – de fagfolkene som skal levere kunnskapsgrunnlaget for politiske beslutninger. Han peker på at det ikke bare er regelverket som svikter, men også hvordan faglige vurderinger systematisk settes til side:
- For få ressurser: Mange kommuner har for få naturvitere og jurister, noe som svekker kvaliteten på saksbehandlingen.
- Faglige råd blir ignorert: Naturviternes medlemmer rapporterer at politikerne ofte overser eller nedtoner de faglige vurderingene i arealsaker.
- Forventningspress på kommunale saksbehandlere: Mange fagfolk i kommunene opplever press for å "finne løsninger" som gir utbyggere det de ønsker.
"Vi får tilbakemeldinger fra våre medlemmer ute i kommunene og statsforvalterne om at systemet ikke fungerer. Det er for få fagfolk, og faglige innvendinger blir skjøvet til side av politiske beslutninger." – Morten Wedege
Wedege understreker også at dette ikke handler om vond vilje fra lokalpolitikerne, men om mangel på tid, kunnskap og ressurser til å vurdere arealsaker skikkelig.
"Lokalpolitikerne ønsker å gjøre en god jobb, men får ikke alltid god nok opplæring i hva arealforvaltning egentlig handler om. Mange kommuner har ikke en gang egne ansatte med naturfaglig kompetanse." – Morten Wedege
NRKs funn er gamle nyheter – men ingen har handlet
Winge trekker paralleller tilbake til 2007, da Riksrevisjonen la frem en rapport som viste de samme problemene som NRK nå har avdekket. Den gang sa daværende riksrevisor Jørgen Kosmo at dette var den mest alvorlige rapporten Riksrevisjonen noen gang hadde lagt frem. Likevel førte den ikke til reelle endringer.
- I 2012 gjennomførte Riksrevisjonen en ny kontroll, og konkluderte med at verken plan- og bygningsloven eller naturmangfoldloven hadde hatt nevneverdig effekt.
- I 2013 flyttet Solberg-regjeringen ansvaret for arealforvaltning fra Miljøverndepartementet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, noe som ifølge Winge bidro til en svekkelse av statlig kontroll.
- I 2024 viser NRKs funn at systemsvikten er forverret – konsekvensutredninger mangler, kommuner tar beslutninger i blinde, og statsforvaltningen griper ikke inn.
"Dette har skjedd over lang tid. Det er et politisk valg å ikke ta tak i problemet." – Nikolai K. Winge
Hva må gjøres for å stoppe systemsvikten?
For å snu utviklingen må det skje fundamentale endringer i hvordan arealforvaltningen styres i Norge. Både Winge og Wedege peker på flere konkrete tiltak:
- Statsforvalterne må få tilbake sin tilsynsrolle – de må juridisk forpliktes til å gripe inn når kommunene bryter reglene.
- Kommunene må få tydeligere retningslinjer og ressurser – arealforvaltning må baseres på faktisk kunnskap om naturverdier, ikke rene politiske vurderinger.
- Uavhengig kontroll av konsekvensutredninger – konsekvensutredninger må gjennomføres av objektive aktører, ikke konsulenter betalt av utbyggere.
- Politikere må holdes ansvarlige for sine beslutninger – dersom konsekvenser ikke er vurdert, bør vedtak kunne erklæres ugyldige.
"Vi har alle reglene vi trenger for å stanse denne utviklingen. Problemet er at ingen følger dem." – Nikolai K. Winge
"Statsforvalteren må få tilbake sin rolle som kontrollinstans. Det er ingen grunn til at staten skal være redd for å stille krav til kommunene." – Morten Wedege
Press må til for å skape endring
Både Winge og Wedege er tydelige på at dette ikke bare handler om manglende ressurser i kommunene – det er en systemsvikt som krever politisk vilje for å endres.
"Kommunene får for lite veiledning, politikerne vet ikke hva de sier ja til, og kontrollmekanismene er svekket. Dette er en politisk svikt, ikke en byråkratisk utfordring." – Nikolai K. Winge
"Fagfolkene må få en større stemme i beslutningsprosessen, og vi må sikre at politikk ikke trumfer kunnskap hver gang." – Morten Wedege