Lytt til episoden
Finn episoden i din podkast-spiller
Tips oss
Naturviterpodden ledes av Torbjørn Hundere. Send oss gjerne tips, ros og ris:
NaturviterPodden og NIBIOs podkast Bærekraft på øret slo seg sammen for en felles episode om Landsskogtakseringen. Gjest i studio var Johannes Breidenbach, avdelingsleder for Landsskogtakseringen ved NIBIO. Samtalen ledes av Silje Kvist Simonsen og Torbjørn Hundere.
En undersøkelse blant trær i over 100 år
Landsskogtakseringen ble etablert i 1919, som det første nasjonale skogovervåkingsprogrammet i verden.
Bakgrunnen var alvorlig.
— Man fryktet at skogen skulle forsvinne som ressurs. Den ble brukt ekstremt intensivt, med få reguleringer, forklarte Breidenbach.
I starten gikk man bokstavelig talt linjer gjennom fylker og målte skogen manuelt. Etter hvert har metodene utviklet seg, og i dag bygger systemet på permanente prøveflater over hele landet som besøkes jevnlig.
Det er nettopp kontinuiteten som gjør dataserien så verdifull.
— Den lange tidsserien er helt enestående. Det gjør at vi kan se utvikling over generasjoner, ikke bare øyeblikksbilder.
Mer skog, og samtidig naturtap?
Et av de store paradoksene i norsk skogdebatt er at biomassen i skogen har økt kraftig siden starten, samtidig som vi snakker mer enn noen gang om naturtap.
Ifølge Breidenbach kan begge deler være sant på samme tid.
Skogarealet i Norge har vært relativt stabilt i mange tiår. Der det er skog, blir den i snitt eldre og tettere. Samtidig forsvinner enkelte arealer til utbygging, og viktige kvaliteter kan gå tapt – særlig i skog med høy naturnærhet.
— Tallene passer ofte dårlig inn i veldig enkle fortellinger om «mer eller mindre skog».
Skog, klima og karbon
Landsskogtakseringens data brukes i dag langt utover det opprinnelige formålet om tømmerproduksjon. De inngår blant annet i Norges klimaregnskap, og brukes til å beregne skogens evne til å lagre karbon.
Breidenbach bekreftet at skogen i senere år har tatt opp mindre CO₂ enn tidligere, blant annet som følge av:
- økt hogst, drevet av høye tømmerpriser
- endret alderssammensetning i skogen
- varme og tørre år som påvirker veksten
— Mer hogst betyr mindre karbonlager i skogen. Samtidig spiller klima og værforhold en viktig rolle.
På Østlandet hogges det nå mer enn den årlige tilveksten, noe Breidenbach beskriver som et tydelig varselsignal.
— Det kan gå noen år, men ikke i lengden.
Hvor lite urørt skog har vi igjen?
I samtalen ble begrepene gammelskog, naturskog og urskog nøye avklart. Ifølge Breidenbach er presis bruk av begreper avgjørende.
- Skog med urskogskarakter – nesten helt uten synlige spor etter menneskelig aktivitet – utgjør rundt 2 prosent av norsk skog.
- Naturskog, definert som skog som ikke har vært flatehogd, utgjør rundt 30 prosent.
— Nesten all skog i Norge har vært brukt en eller annen gang. Det er en historisk realitet.
11 milliarder trær
I dag finnes det rundt 11 milliarder trær i Norge som er større enn fem centimeter i diameter. Disse tallene kommer ikke av seg selv.
Landsskogtakseringen baserer seg fortsatt på feltarbeid, der erfarne medarbeidere går alene i skogen, i all slags vær, og måler trær og registrerer tilstand.
— Det er en krevende jobb, men helt avgjørende for kvaliteten på dataene, understreket Breidenbach.
Nøytrale tall i et politisert landskap
Dataene fra Landsskogtakseringen er faglig nøytrale, men brukes ofte i konfliktfylte debatter om bruk og vern av skog.
— De samme tallene kan brukes til helt ulike konklusjoner. Noen ser glasset som halvfullt, andre som halvtomt.
Forskerrollen, slik Breidenbach beskriver den, er å levere best mulig kunnskapsgrunnlag – ikke å ta de politiske valgene.
— Vi prøver å analysere og fremstille tallene. Tolkningen må i stor grad gjøres av andre.
Kunnskap som forutsetning for god politikk
Mot slutten av samtalen ble Breidenbach spurt om hva han ønsket at lytterne skulle sitte igjen med.
Svaret var kort og tydelig:
— Man trenger kunnskap for å lage god politikk. Og denne kunnskapen lager vi.
Landsskogtakseringen har gjort nettopp det – i over hundre år.
Episoden er et samarbeid mellom Naturviterpodden og Bærekraft på øret (NIBIO).
Mer informasjon og åpne data finnes på https://landsskog.nibio.no/