Se og hør episoden her
Finn episoden i din podkast-spiller
Tips oss
Naturviterpodden ledes av Torbjørn Hundere. Send oss gjerne tips, ros og ris:
Født før eller etter 1980: Her deler arbeidslivet seg
Babyboomere, generasjon X, millennials og generasjon Z møtes nå på samme arbeidsplass. Øystein Bonvik mener ett skille er særlig tydelig: Om du er født før eller etter 1980. I NaturviterPodden snakker han om generasjonsforskjeller, stille friksjon og behovet for tydeligere ledelse.
Norske arbeidsplasser rommer i dag ansatte som har vokst opp med ulike referanser, ulikt syn på jobb og ulike forventninger til ledelse.
Øystein Bonvik mener forskjellene ikke bør brukes til å sette folk i bås. I stedet kan de forklare hvorfor misforståelser oppstår.
Bonvik er kommunikasjonsmann, foredragsholder og forfatter av boka Fire generasjoner på jobben. I NaturviterPodden forteller han at temaet har fått stor oppmerksomhet, særlig fordi mange ledere strever med å forstå de yngste arbeidstakerne.
– Det er helt klare mønstre som gjør at vi kan si at det er generasjonsforskjeller i det norske arbeidslivet, sier Bonvik.
Samtidig understreker Bonvik at generasjon bare er én av flere forklaringsfaktorer. Også livsfase og personlighet spiller inn, og kan ofte bety minst like mye.
Et skille rundt 1980
Bonvik peker på ett skille som særlig viktig: Om arbeidstakere er født før eller etter 1980. Han bruker det som et pedagogisk og analytisk grep for å forstå tendenser, ikke som en absolutt grense, og understreker at folk født på hver side av skillet ikke nødvendigvis tenker likt.
Ifølge ham har mange som er født før 1980, med seg en sterkere lojalitet til jobben og arbeidsgiver. De er ofte preget av en arbeidskultur der man var glad for å ha en jobb.
For mange som er født etter 1980, er forventningene annerledes. Bonvik setter det på spissen slik: Da er det ikke lenger bare arbeidstakeren som skal være glad for jobben. Arbeidsgiver skal også være glad for å ha deg.
Han mener skiftet må forstås i lys av større samfunnsendringer.
– Det markerer starten på et mer individualisert Norge, der forventningene til arbeid og arbeidsgiver gradvis endrer seg, sier Bonvik om utviklingen fra 1980-tallet.
Ikke unge mot gamle
Bonvik advarer mot å gjøre generasjonsforskjeller til en konflikt mellom unge og gamle.
Babyboomerne har ofte lange yrkesliv bak seg. Generasjon X beskrives gjerne som selvstendige og vant til å løse oppgaver på egen hånd. Millennials er en stor gruppe i arbeidslivet, ofte i livsfaser med høyt press både hjemme og på jobb. Generasjon Z er på vei inn, og mange er fortsatt under utdanning.
Det er særlig generasjon Z som har fått mye negativ omtale. Bonvik mener det ofte handler mer om for lite tydelig ledelse enn om latskap eller kravstorhet.
– De trenger tydelighet tilbake. De tåler strake beskjeder, så lenge det er tydelig hva de skal gjøre og hva som er forventet, sier han.
Stille friksjon
Bonvik bruker uttrykket «stille friksjon» om irritasjon som ikke blir tatt opp. Den kan handle om arbeidstid, fleksibilitet, tempo, anerkjennelse eller hva en beskjed betyr i praksis.
Et eksempel er formuleringen «så raskt som mulig». For noen betyr det at alt annet skal legges til side. For andre betyr det at oppgaven tas når de viktigste punktene på lista er løst.
– Problemet er at man ikke tar seg tid i virksomheter til å tydeliggjøre hva dette betyr, sier Bonvik.
Han mener mange arbeidsplasser bør bruke mer tid på forventningsavklaringer. Det gjelder særlig ledere som har ansatte i ulike aldre og livsfaser.
Unge vil ha trygghet
En av overraskelsene i arbeidet med boka var, ifølge Bonvik, at de yngste ikke først og fremst oppgir mening som det viktigste ved jobben. De er også opptatt av lønn, stabilitet og forutsigbarhet.
Samtidig ser han at eldre arbeidstakere ofte blir mer opptatt av mening når de har kommet lenger i yrkeslivet.
– Du må nesten ha råd til å ha jobb med mening, sier Bonvik.
Bonvik mener mange unge arbeidstakere har behov for å sjekke om de er på riktig vei. Det kan tolkes som uselvstendighet, men handler ofte om frykt for å gjøre feil.
Det stiller krav til ledere.
– De trenger tilstedeværende ledelse. Det vil si at ikke bare «ring meg» eller «jeg er på mail» holder. Du må faktisk være til stede på jobb, sier han.
Erfaring og teknologi
Samtalen i NaturviterPodden kommer også inn på kunstig intelligens. Bonvik mener god bruk av KI kan oppstå når yngre arbeidstakere som er raske med ny teknologi, samarbeider med mer erfarne ansatte som kan vurdere kvaliteten på resultatet.
Han understreker at gode KI-brukere må kunne faget de ber teknologien om å hjelpe med.
For arbeidsplasser med flere generasjoner kan dette bli et konkret samarbeidsfelt: Unge kan bidra med teknologisk nysgjerrighet. Eldre kan bidra med faglig vurdering, erfaring og kontekst.
Må avklare forventninger
Bonvik trekker særlig fram tre råd til ledere med flere generasjoner på arbeidsplassen.
De bør anerkjenne at forskjeller finnes. De må forstå at ansatte kan ønske ulik form for anerkjennelse. Og de bør avklare begreper, rammer og forventninger mer presist.
Det som oppleves som frihet for én ansatt, kan oppleves som fravær av ledelse for en annen. Det som oppleves som tett oppfølging for én, kan oppleves som kontroll for en annen.
Bonvik håper boka kan bidra til færre stereotypier og mer velvilje mellom ansatte i ulike aldre.
For Naturviterne-medlemmer handler dette også om hvordan fagmiljøer tar vare på kompetanse over tid. Arbeidslivet trenger både ny kunnskap, faglig erfaring og ledere som klarer å koble mennesker med ulike referanser.
Artikkelen bygger på en transkribert episode av NaturviterPodden og er bearbeidet med støtte fra kunstig intelligens. Redaksjonell vurdering og ansvar: Torbjørn Hundere, Naturviterne.