Lytt til episoden:
Se og hør episoden:
Finn episoden i din podkast-spiller
Tips oss
Naturviterpodden ledes av Torbjørn Hundere. Send oss gjerne tips, ros og ris:
Et nytt hjem for livet i Oslofjorden
Klokken er litt over ni ved Operaen i Oslo.
En stor kran strekker seg ut over vannet. På kaia står arbeidere i refleksjakker. Nede i fjorden ligger en dykker klar. Fra kranen henger en tung konstruksjon som sakte senkes ned i vannet.
Dette er ikke starten på et nytt bygg.
Det er starten på et nytt liv.
Fra idé til virkelighet
For litt over to år siden møtte vi August Borge Harbo i NaturviterPodden. Da snakket han om en idé: å bruke blåskjell og andre arter til å rense vann og skape nytt liv i Oslofjorden.
Den gangen var det et pilotprosjekt.
Nå er ideen blitt til virkelighet.
— Da vi startet, hadde vi rundt 20 små rev hengende i vannet, forteller Harbo.
— Det fungerte så bra at vi skalerte opp til nesten hundre. Nå bygger vi større og mer robuste rev som kan stå over tid.
Som naturviter har Harbo bakgrunn innen marinbiologi og økosystemforståelse. Det gjør at han ikke bare ser problemet, men hvordan naturen selv kan være løsningen. Blåskjell filtrerer vann, binder næringsstoffer og skaper leveområder for andre arter. Det er denne kunnskapen han nå tar ut i praksis.
Et rev midt i byen
Det nye prosjektet – FjordLiv – er etablert i bassenget ved Palékaia, mellom Operaen og Deichman.
Området er lite, grunt og nesten uten liv.
— Det var nesten ikke registrert noe dyreliv der i det hele tatt, sier Harbo.
— Målet vårt er å bygge opp et nytt habitat – et sted hvor arter kan flytte inn igjen.
Revet består av flere elementer:
- store og små betongblokker
- kjettinger som binder strukturen sammen
- metallbur og skjulesteder
- egne «hummerhus»
Til sammen danner det et tredimensjonalt miljø, et lite økosystem på havbunnen.
— Vi kaller det habitatstjenester, forklarer Harbo.
— Det handler om å legge til rette for at naturen selv kan komme tilbake.
Naturens egen motor
Ideen bak prosjektet er enkel – men kraftfull.
Blåskjell, tunikater og andre lavtrofiske arter fungerer som naturens egne renseanlegg. De filtrerer vannet, fjerner partikler og skaper bedre forhold for andre arter.
Men erfaringene de siste årene har også ført til en viktig erkjennelse:
— Det er vanskelig å måle hvor mye vi faktisk renser hele fjorden, sier Harbo.
— Men det vi ser helt tydelig, er at vi skaper liv lokalt.
Og det er nettopp det som er målet.
Når én art etablerer seg, følger flere etter.
– Vi ser det veldig tydelig: Først kommer blåskjellene. Så kommer små krepsdyr. Så fisk. Og etter hvert rovdyr som sjøstjerner.
– Da begynner økosystemet å bygge seg opp.
En fjord i krise
Oslofjorden er under press.
Lite sirkulasjon, høyt næringsinnhold og langvarig belastning har ført til mindre liv og dårligere tilstand.
— Dette er kanskje det mest krevende området i hele Oslofjorden, sier Harbo om området ved Operaen.
Kan et kunstig rev gjøre en forskjell?
— Lokalt ser vi helt klart effekt.
— I det store bildet er fjorden enorm – men hvis mange gjør slike tiltak, kan det få stor betydning.
Han peker samtidig på at tiltakene må ses i sammenheng med større grep:
- bedre rensing av avløpsvann
- regulering av fiske
- tid til at naturen får bygge seg opp igjen
Natur midt i byen
Prosjektet er utviklet av Urban Ocean i samarbeid med Statsbygg.
For Statsbygg handler det også om å ta ansvar for områdene rundt byggene.
— Operaen har ikke en hage – men den har vannet rundt seg, sier Harbo.
— Dette er en måte å skape en park i sjøen på.
Når flytter livet inn?
Allerede i løpet av sommeren kan de første tegnene på liv komme.
Når temperaturen i vannet når rundt ti grader, slipper blåskjellene ut larver som kan feste seg på strukturene.
— Vi håper å se spor av liv allerede i løpet av sensommeren, sier Harbo.
Men naturen følger ikke alltid planen.
— Noen steder får vi blåskjell. Andre steder får vi helt andre arter.
— Men det viktigste er at noe kommer tilbake.
Målet er klart:
– Best case har vi et fullt «innflyttet leilighetskompleks» under vann innen jul.
En ny måte å bygge på
Prosjektet representerer også noe nytt:
Ikke bare å bygge i naturen – men å bygge natur.
– Det er ikke så ofte vi ser at natur faktisk bygges opp igjen i en byfjord, sier Harbo.
Han håper prosjektet kan inspirere flere:
– Hvis utbyggere og aktører langs fjorden begynner å tenke slik tidlig i prosessen, kan det få stor effekt.
– Vi må begynne et sted
For Harbo handler dette også om noe personlig.
— Jeg har alltid vært glad i havet og dyrelivet.
— Hvis vi kan vise at slike tiltak faktisk virker, kan det få flere til å bry seg – og bidra.
Og kanskje er det nettopp det som er det viktigste.
Ikke at ett rev redder Oslofjorden alene.
Men at det viser at det går an.
Se revet selv
Revet ligger i dag på bunnen ved Operaen.
Går du langs bryggekanten og ser ned i vannet, vil du kanskje etter hvert se tegn til nytt liv.
Og i videoen til denne artikkelen kan du se hvordan installasjonen faktisk foregikk, med kran, dykkere og presisjonsarbeid midt i Oslo sentrum.