Vinner av Naturviterprisen 2024

Naturviterprisen 2024

• Juryens begrunnelse
• Prisen deles ut på Naturviterforum 14. november

Hun formidler naturens betydning med håp og alvor

Anne Sverdrup-Thygeson er en av Norges fremste stemmer når det kommer til formidling av naturens betydning. Som professor i bevaringsbiologi ved NMBU og en bestselgende forfatter, har hun opparbeidet seg en posisjon hvor hun både underviser, forsker, og når ut til folk flest med budskapet om hvor viktig naturen er for oss alle. Hun er nominert og vinner av Naturviterprisen 2024, noe som løfter frem hennes arbeid som en formidler av stor betydning.

Nominasjonsteksten beskriver henne som:

"En formidler om skog, arter og økosystemer på en faglig god og samtidig forståelig måte som engasjerer bredt. Har skrevet flere bøker, kronikker, deltar i debatter og bidrar med både undervisning og forskning. Anne er gull."

— Hva tenker du når du hører en slik nominasjon?

— Det er veldig, veldig hyggelig, særlig dersom det kommer fra kollegaer og miljøet jeg selv tilhører. Akademia har ikke alltid satt formidling til folket så høyt på agendaen, så det er ekstra stas at det blir anerkjent, sier hun med et smil.

Men bak smilet ligger også en dypere alvorlighet. Sverdrup-Thygeson er nemlig klar på at det vi står overfor nå – naturkrisen og den såkalte polykrisen – er de mest presserende utfordringene i vår tid.

Naturkrisen og polykrisen: Et alvorlig blikk på fremtiden

For Anne er det avgjørende at vi forstår kompleksiteten i det som skjer rundt oss:

— Jeg er opptatt av at vi må skille mellom naturkrisen og klimakrisen, selv om de henger tett sammen. Naturkrisen handler om hvordan vi ødelegger, forringer, eller bygger ned naturen. Dette fører til et tap av biologisk mangfold, og arealforvaltningen spiller en stor rolle som driver i denne prosessen. Klimakrisen, på sin side, handler om de menneskeskapte utslippene som endrer klimaet på jorden. De to krisene har forskjellig opphav, og det er viktig at vi forstår det.

Samtidig introduserer hun et nytt begrep som mange kanskje ikke har hørt før – polykrise. Dette beskriver en situasjon hvor flere kriser spiller sammen, med effekter som er større enn summen av hver enkelt krise:

— Polykrise-begrepet er viktig fordi vi i dag står midt i flere overlappende kriser. Det er ikke bare naturkrisen og klimakrisen, men også spørsmål om rettferdig fordeling av ressurser og effektene av konflikter og pandemier. Vi må forstå hvordan alt dette henger sammen, og hvordan effektene av disse krisene blir større når de spiller sammen.

Å finne balansen mellom håp og fortvilelse

Når Anne snakker om naturen og krisene vi står overfor, er det umulig å ikke legge merke til følelsene hennes. Hun forteller om en dyp fascinasjon for naturens underverk, men også om en like dyp fortvilelse over hvor lite som blir gjort for å bevare den.

— Det er en underlig spagat mellom fascinasjon og fortvilelse. Hvor enn du ser, er det noe fantastisk å oppdage. Naturen er utrolig spennende. Men samtidig, det skjer altfor lite, og jeg ser at naturen ikke blir prioritert. Folk trekker på skuldrene og tror fremdeles at naturen er en slags uuttømmelig ressurs, som om vi kan hente hva vi vil fra den uten å betale prisen. Men vi kan ikke ha evig vekst på en planet med begrensede ressurser. Det er ikke mulig.

Selv med denne fortvilelsen velger hun likevel å ikke fokusere på frykt eller panikk i sin formidling:

— Jeg vil ikke få folk til å få panikk. Panikk er sjelden konstruktiv, og den leder sjelden til handling. Det jeg prøver å gjøre, er å vise folk hvor utrolig heldige vi er som har naturen. Jeg tror det er viktigere å få folk til å bli glad i naturen, å vise dem hvor fantastisk den er, slik at de ser hva vi risikerer å miste. Ved å fokusere på det positive, håper jeg å inspirere til handling. Hvis vi bare snakker om katastrofen som venter, tror jeg folk gir opp før de engang har startet.

Hun gir et eksempel på hvordan hun bevisst formidler alvoret på en mer konstruktiv måte:

— Jeg kunne sagt: "Det går til helvete, og jeg vil at dere alle skal få panikk." Men jeg velger heller å si: "Se hvor fantastisk dette er. Tenk at maur har bladlus som husdyr, og du kan se dem rett utenfor døren din. Tenk på hvor heldige vi er, og at vi må ta vare på alt dette." Jeg tror at ved å gjøre det, når vi lengre.Det handler om å skape en følelsesmessig forbindelse med naturen, slik at folk føler et ansvar for å ta vare på den.

En kjærlighet til det skjulte artsmangfoldet

Annes vei til naturvitenskapen var ikke nødvendigvis rettlinjet. Hun begynte opprinnelig å studere historie og journalistikk, og vurderte å fortsette på medier og kommunikasjon. Men et vendepunkt i livet fikk henne til å forstå at det faktisk var mulig å jobbe med natur.

— Jeg innså at naturen ikke bare trengte å være en fritidssyssel, men at det var noe jeg kunne jobbe med profesjonelt. Og jo mer jeg lærte om naturen, desto mer fascinert ble jeg. Naturen er et uendelig univers av sammenhenger, og jeg blir aldri lei av å lære mer.

Hun forteller også om hvordan formidling har blitt en stadig større del av livet hennes, med bøker som Insektenes planet som har åpnet dørene til mange nye lesere verden over.

— Det å kunne formidle naturens hemmeligheter til folk som kanskje ikke har hatt en sterk interesse for det før, er noe jeg er utrolig stolt av. Jeg har klart å bygge en bro mellom det skjulte artsmangfoldet og folk flest, og det er noe som betyr mye for meg.

Å holde fast på håpet

Selv om Anne er tydelig på alvoret i situasjonen, er det håpet som driver henne videre. Men hun understreker at dette ikke er et passivt håp, det er et "handlingsrettet håp".

— Hvis vi skal klare å endre samfunnet, må vi gjøre det nå. Vi kan ikke vente lenger, og vi kan ikke bare snakke om det. Vi må faktisk handle. Ja, vi kan gjøre endringer i våre egne liv, men mye av dette må også skje på et større, politisk nivå. Vi trenger sterkere reguleringer og lover som tar vare på naturen.

Hun er også frustrert over at politikerne ikke henger med i svingene:

— Folk flest begynner å bli mer engasjert, men politikerne henger langt etter. Det gjør meg frustrert og fortvilet, for de skal jo handle på vegne av oss alle. Spørreundersøkelser viser at over 70 % av befolkningen mener at regjeringen bør gjøre mer for klima og miljø. Så folk vil ha endring, men det går for sakte.

— Hva er du mest stolt av?

— Jeg er stolt av at jeg har klart å få folk som kanskje ikke brydde seg så mye om naturen, til å bli nysgjerrige. At de leser bøkene mine eller hører meg på radio og plutselig får en større forståelse for hvor viktig naturen er. Naturen er ikke bare et verktøy for oss, men den har en egenverdi. Jeg tror det er noe mange føler når de tilbringer tid i naturen, selv om de kanskje ikke alltid er bevisst på det.

Budskap til fremtidige naturvitere

Anne har en klar oppfordring til de som ønsker å bli naturvitere:

— Vi står i en tid hvor kunnskap om naturen aldri har vært viktigere. Naturen er selve grunnlaget for all vår velferd, for samfunnet, for økonomien, for maten vår – for alt. Det å jobbe med naturen, å ha en jobb hvor det du gjør faktisk betyr noe, er noe av det mest verdifulle og meningsfulle du kan gjøre. Vi har alle et ansvar for å forstå at naturen ikke bare er noe som kan brukes og utnyttes. Det handler om å se på den som noe vi må verne om, pleie, og samarbeide med.

Anne understreker at det ikke bare er de med biologisk eller økologisk bakgrunn som trengs i kampen for naturen, men også folk fra alle deler av samfunnet.

— Det vi trenger er en bred forståelse av naturen på tvers av alle sektorer. Det handler om å integrere naturen inn i alt – i juss, økonomi, politikk, planlegging og forvaltning. Uansett hvilken retning du velger, vil en grunnleggende forståelse av naturens verdi være essensiell fremover. Vi trenger flere som forstår naturens komplekse nettverk og som kan bidra til å forme fremtidens løsninger.

— Vi har ikke råd til å gi opp. Naturen gir oss alt, og det er på tide at vi gir tilbake.